Forsvarsministerens tale på konferansen «En dag uten satellitter»

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holdt dette innlegget på space-konferansen "En dag uten satelitter" 25. september 2018.

*Sjekkes mot fremføring*

 

Satellitter gjør vår moderne velferdsstat mulig.

De er sentrale komponenter i vår digitale infrastruktur.

I et av verdens mest digitaliserte land.

At vi er så langt fremme i digitalisering og automatisering gir oss mange fordeler.

Det gir økt produksjon.

Enklere byråkratiske prosesser.

Reduserte kostnader.

Økt velferd og ikke minst, bedre levestandard.

*

Også Forsvaret er i stor grad digitalisert.

Og blir stadig flinkere til å ta i bruk moderne teknologi.

Digitaliseringen bidrar til økt situasjonsforståelse for alle.

Nye sensorer, nye våpensystemer og nye kommunikasjonsmidler gir nye muligheter.

Særlig i den fellesoperative rammen.

Vi kan nå gjøre ting som var utenkelige for et tiår siden.

*

Digitaliseringen ligger til grunn for både vår velstandsutvikling og vår forsvarsevne.

Men nye muligheter følges av nye sårbarheter.

I Forsvaret er vi vant til å tenke «worst-case scenarioer».

Hva hvis?

Mye forsvarsplanlegging går ut på å redusere konsekvensene av uforutsette hendelser.

På å forutse så mye som mulig, slik at så lite som mulig blir – nettopp – uforutsett.

Ny teknologi styrkes ved å gjøre den mer robust – ikke ved å beholde gamle løsninger i tillegg til nye.

Og ved å finne og ta i bruk de muligheter ny teknologi gir oss.

Forsvaret trener og øver på å benytte alle muligheter, og finne alternative måter å løse oppgaver på.

Til sammen vil dette gjøre oss robuste.

Slik at vi ikke blir satt ut av spill dersom for eksempel GPS blir slått ut i et område.

I tillegg til å gjøre de teknologiske løsningene mer robuste, kan vi også ta høyde for sårbarheter i planleggingen.

Et klassisk eksempel – som fortsatt er gyldig i dag – er «Plakaten på veggen».

Plakaten gir forholdsordre med føringer for hvordan vi skal håndtere et angrep med påfølgende bortfall av kommunikasjon.

Vi har hatt plakaten hengende på veggen siden 1949.

Dette er med andre ord ikke noe nytt.

Men et særlig kjennetegn ved Forsvarets virksomhet.

*

Digitaliseringen er i svært stor grad avhengig av – og gjort mulig av – rombaserte tjenester.

Jeg nevnte så vidt den mest kjente – satellittbaserte navigasjonstjenester – mest kjent som GPS.

Nå er også Europa i ferd med å opprette sitt eget tilsvarende nettverk av satellitter.

Norge er en stor bidragsyter i det europeiske Galileo-programmet.

Det vil gi oss mer robuste og sikre posisjonstjenester.

Disse systemene formidler også tiden helt presist – over hele verden.

Svært mange av samfunnets tjenester er avhengig av presis tidsinformasjon – som internett, finanstransaksjoner og mobiltelefoner.

Satellittbaserte posisjoneringstjenester gjør altså ikke bare at vi finner frem til nærmeste kaffe latte med hjelp fra Google Maps.

De er en grunnleggende tjeneste som gjør store deler av vårt moderne samfunn mulig.

*

Når man planlegger for det uforutsette, må man ha stor forståelse for hvordan verden henger sammen.

Først da kan man ta inn over seg mulige utfordringer.

Og finne løsninger.

I forsvarssektoren har vi langtidsplaner som gir føringer langt frem i tid.

Vi er nesten to år inn i inneværende langtidsplan.

Den legger grunnlaget for et Forsvar med kampkraft og bærekraft.

Den krever store endringer i hele sektoren.

Regjeringen er nå i ferd med å begynne arbeidet med en ly langtidsplan.

En viktig driver for dette arbeidet er å vurdere og fange opp endringer som følger av den teknologiske utviklingen.

Dette innebærer at vi skal vurdere en rekke ulike temaer, og satsing på romvirksomhet er ett av dem.

Eller space, som vi kaller det i sektoren.

*

I tillegg til å finne løsninger på nye sårbarheter som oppstår som følge av digitalisering og bruk av rombaserte tjenester, skal den nye langtidsplanen også støtte regjeringens ambisjon for rommet:

Norge skal bli en ledende romnasjon i Arktis.

Vår geografiske beliggenhet har stor betydning for vår sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Så også når det gjelder space.

Satellittbaserte tjenester vil være en forutsetning for norsk aktivitet i Arktis.

Ett av få områder i verden som ikke har bredbånd i dag.

Det skyldes at de fleste kommunikasjonssatellitter går i bane rundt ekvator.

Og dermed gir dårligere dekning jo lengre nord man kommer.

Når Norges strategiske kjerneområder ligger i nord, og vi får stadig større behov for digital kommunikasjon, må vi gjøre noe.

Derfor skal vi de neste årene skyte opp satellitter i polar bane.

Som skal sørge for at vi får bredbånd i Arktis.

Bredbånd i Arktis vil komme flere til gode.

Sivile, kommersielle, militære og allierte.

*

Hovedsatsingen på romvirksomhet i Norge er sivil.

Men det er det sivil-militære samarbeidet som har gjort satsingen mulig.

I fjor etablerte vi et «Program Space» i Forsvarsdepartementet.

Det er de som arrangerer dagens konferanse.

Programmet skal sikre at forsvarssektorens behov blir ivaretatt i samarbeid med sivil sektor, internasjonale partnere og kommersielle leverandører.

Slagordet deres er «Så sivilt som mulig – så militært som nødvendig».

Det er et godt slagord, som viser hvor avhengige vi er av samarbeid.

*

Også den teknologiske utviklingen har gjort det mulig for oss å ha ambisjoner om å bli den ledende romnasjonen i Arktis.

Mikrosatellitter gjør det mulig for små stater å delta. 

Stadig rimeligere oppskytinger bidrar også.

Bredbåndssatellittene vil være et teknologisk løft for hele landet.

Når vi skyter opp HEO-satellittene i 2023, vil de være en unik kapasitet i verden.

*

Samtidig kan vi bruke rombaserte tjenester til å supplere mer tradisjonelle kapasiteter.

For eksempel overvåker vi nå havområdene våre med egne satellitter, i tillegg til våre maritime patruljefly.

Satellittene gjør at vi kan utnytte patruljefly og skip mer effektivt.

På den måten får vi utvidede kapasiteter.

Og nye muligheter.

*

Dagens konferanse heter «En dag uten satellitter».

Ikke fordi det er et veldig sannsynlig scenario.

Men fordi vi blir stadig mer avhengige av rombaserte tjenester.

Og da må vi også være klar over de potensielle utfordringene som kan følge med.

Jeg nevnte at vi i Forsvaret tar høyde for bortfall av rombaserte tjenester i vår planlegging.

Det vil vi at sivil sektor også skal gjøre.

På samme måte som alle kommuner har beredskapsplaner for flom eller uvær, vil vi at de skal ha beredskapsplaner for bortfall av andre samfunnskritiske tjenester.

Også dem som er avhengige av tjenester plassert i bane rundt jorda.

Vi ser at det håndteres i Finnmark, når GPS-signalene jevnlig forstyrres.

Der ser vi et konkret eksempel på at kunnskap og planlegging reduserer risiko.

*

Tittelen på dagens konferanse skal skape bevissthet.

Vi sier ofte at vi ikke vet hva vi har før vi mister det.

Når det vi har i tillegg er ekstremt pålitelig, og for de aller fleste av oss helt usynlig, blir det enda vanskeligere å vite hva vi har.

Derfor er tittelen på dagens konferanse «En dag uten satellitter».

Når vi begynner å tenke på det, ser vi hvor avhengige vi er av dem.

Og da kan vi begynne å ta dette med i planlegging og forberedelser.

*

Slik kan tankeeksperimentet «en dag uten satellitter» bidra til å gjøre samfunnet vårt mer robust og motstandsdyktig.

 

 

Til toppen