Fortsatt økning i internasjonal og norsk bistand

Den samlede bistanden fra Norge fortsatte å øke i 2021. Totalt lå norsk bistand på 40,1 milliarder kroner. – Tallene vitner om at vi, også i krisetider, ser et solid engasjement for å få redusert fattigdommen i verden, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

På tross av at verdens land stod ovenfor en enorm krise med covid-19, holdt bistanden seg høy i 2021. Det viser ferske tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

- Vi skal være stolte av at Norge, midt i pandemikrisen, ga mer bistand enn noensinne. Pandemien har rammet utviklingsland hardt også økonomisk, og anslag for utviklingen i antall ekstremfattige tilsier at den gode trenden vi har befunnet oss i, er satt flere år tilbake. Det har derfor vært viktig at bistanden til de fattigste har vært høy, sier Tvinnereim.

Internasjonal bistand økte i 2021, hovedsakelig som følge av støtte til utviklingsland knyttet til covid-19 pandemien, viser foreløpige tall fra OECD.  Bistanden har aldri vært høyere. Til sammen var bistanden fra OECD-landene på 179 milliarder amerikanske dollar, en økning på 4,4 prosent, fra 2020. 23 av de 30 DAC-medlemmene økte sin bistand i 2021, sammenlignet med 2020.

- Tallene indikerer en politisk prioritering. At flere land ser verdien av å opprettholde satsning på internasjonalt engasjement og fattigdomsbekjempelse, er viktig for oss alle. Norge har støttet opp under det multilaterale systemet også under pandemien. Norsk bistand bygger også på det fundamentet det norske sivilsamfunnet har etablert i mange utviklingsland. Også i pandemien har de stått i førstelinjen i lokalmiljøer, i flyktningeleirer og ved å være pådrivere i det normative arbeidet. Dette har vært avgjørende for at bistanden har gitt gode resultater, sier Tvinnereim.

Som medlem av OECD har Norge forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres bestrebelser for å oppfylle internasjonale utviklingsmål. Retningslinjene det er enighet om i OECDs utviklingskomité, DAC, slår fast at fattigdomsreduksjon, i form av økonomisk vekst og velferd i landene på DACs liste, er den viktigste utviklingspolitiske oppgaven.

- Vi står som kjent overfor en rekke kriser globalt. Som pandemien, vil også Ukraina- krigen prege giverland og mottakerland i lang tid. Vi må derfor være strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer. Vi må sikre at vi bruker penger på det som nytter mest for verdens fattige. De fattige er også de som rammes hardest av de globale krisene. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan budsjettene i årene fremover på en kraftfull måte kan bidra til å løse både fattigdomsutfordringene, klimautfordringene og behovet for finansiering i utviklingsland i møte med klimaendringene, sier Tvinnereim.

Fakta

  • Norge er ett av få giverland som når FN-målet om 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt til offisiell bistand.
  • I 2021 var det fem DAC-land som nådde dette målet, inkludert Norge. De andre landene var Luxembourg, Sverige, Tyskland og Danmark.

Norges bistand økte fra 39,5 milliarder kroner i 2020 til 40,1 milliarder kroner i 2021. Målt i kroner er dette den høyeste bistanden noensinne.