Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fremtidens sykepleiere

Landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund

I dag vil jeg snakke om en god og en dårlig nyhet.

Når jeg tenker meg om, er de egentlig ikke nyheter noen av dem.

Dere som er her kjenner jo godt til dem fra før.

Men jeg velger å kalle dem nyheter likevel.

Om ikke annet så for å pirre nysgjerrigheten deres!  

Jeg starter med den dårlige.

Vi mangler altfor mange sykepleiere i dag.

Vi kommer til å mangle enda flere i morgen.

Det er svært alvorlig.

For pasienter. For pårørende. For helse- og omsorgstjenesten.

For fellesskapet. For oss alle.

Så til den gode nyheten.

Stadig flere ser og forstår hvor viktige dere sykepleiere er.

Stadig flere kommuner og sykehus konkurrerer om den attraktive arbeidskraften.

Stadig flere tilbyr hele stillinger, høyere lønn og mer attraktive arbeidsvilkår for å lokke til seg sykepleierne.

Det er veldig bra!

******

For en stund tilbake ba vi Statistisk sentralbyrå kartlegge behovet for helsepersonell fram mot 2035. 

I vår kom svaret.  

Det var – som dere vet – bekymringsfullt.

SSB mener at behovet for sykepleiere vil øke med 40.000 årsverk fram mot 2035. Det omtrent som antallet innbyggere i Larvik kommune.

Vi må gjøre mye på mange områder for å møte dette.

Vi må få flere til å utdanne seg til sykepleiere.

Vi må få flere sykepleiere til å bli værende jobben.  

Jeg vet at dere mener økt lønn er noe av det aller viktigste for å lykkes med dette. Men jeg må – dessverre – svare like kjedelig som alltid:

Lønn er et spørsmål mellom partene i arbeidslivet som jeg verken skal eller kan gjøre noe med.

Når det er sagt: Jeg har inntrykk av at flere som jakter på sykepleiere nå bruker lønn som virkemiddel. Det er ikke meg imot!

Det vil glede meg stort om sykehus og kommuner greier å hente tilbake sykepleiere som har blitt flyvertinner i SAS eller togkonduktører i Vy.

Jeg unner både SAS og Vy flinke folk – men sykepleierne – de hører hjemme hos oss i helsetjenesten.

Og vi vil veldig gjerne ha dem hjem igjen!  

******

Jeg er enig i at lønn er viktig.

Men det finnes andre ting som er viktige også.

Litt høyere lønn er jo ikke nok hvis stillingsbrøken er så liten at du uansett må fylle på med ekstravakter i helgene for å greie å betale studielånet og husleia.

Både Eli Gunhild og jeg har oppfordret og utfordret sykehus og kommuner om å erstatte deltidsstillinger med heltidsstillinger.

Å gå fra deltid til heltid er jo et kinderegg som gir tre gode ting på samme tid:

Det gir sykepleiere en forutsigbar jobb som er til å leve av.

Det gir bedre og mer helhetlige tjenester for pasientene.

Det hjelper på sykepleiemangelen.

Hvis alle sykepleiere i omsorgstjenesten hadde jobbet heltid ville det gitt 4.200 flere årsverk.

Det omtrent som antall innbyggere i Høyanger kommune.

Jeg vet ikke om det er maset fra Eli Gunhild eller meg som har gitt resultater – men noe har åpenbart skjedd.

Vi ser at flere kommuner lyser ut hele stillinger.

Vi ser at bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene har gått ned med mer enn 20 prosent i alle helseregionene de seneste årene – og vi ser at nedgangen fortsetter.

Gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte i sykehusene øker og ligger nå på om lag 90 prosent i alle helseregioner.

Tiden er inne for å se nærmere på tiltak for å øke andel fast ansatte sykepleierne uten spesialistutdanning i sykehusene.

Riksrevisjonen har – som noen av dere kjenner til – gjennomført en undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene med hovedvekt på arbeidet for å sikre tilstrekkelig tilgang på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.

Rapporten blir offentlig 26. november.

Jeg kommer til å lese den med interesse.

Det er jeg sikker på at dere kommer til å gjøre også.  

På foretaksmøte med helseregionene i januar vil jeg be om at anbefalingene i rapporten blir fulgt opp.

Alt dette er veldig bra!

Men vi er på ingen måte i mål.

Jeg veldig glad for at dere i Sykepleierforbundet setter søkelys på dette gjennom heltidsbarometeret som viser hvilke kommuner som er flinke til å lyse ut heltidsstillinger – og hvilke som ikke er det.   

Jeg kommer til å fortsette med å gi sykehus og kommuner klar beskjed om at jeg forventer at de utlyser hele stillinger og dyrker en heltidskultur.

Det er jeg nokså sikker på at dere kommer til å fortsette med også.

******

Men hele stillinger er ikke nok hvis jobben er for slitsom og oppgavene for mange. Lederne på sykehusene og i kommunene må sørge for tilstrekkelig og stabil bemanning.   

Her ser vi heldigvis også en positiv utvikling.

Det ble om lag 3300 flere årsverk i omsorgstjenesten i kommunene i 2018.

Om lag 450 av dem var sykepleiere.

Vi har lyttet til jordmødrene på kvinneklinikkene som forteller om økt arbeidspress.

Sammen med Jordmorforbundet, Jordmorforeningen og de regionale helseforetakene ser vi på hvordan vi skal gjøre arbeidssituasjonen på kvinneklinikkene bedre og øke kvaliteten på fødetilbudet.

Vi trenger ikke bare flere sykepleiere i kommunene og på sykehusene.   

Vi trenger også flere helsefagarbeidere som avlaster sykepleiere og gir dem mulighet til å bruke kompetansen sin der den trengs aller mest.

******

Men flere på jobb er heller ikke nok.

Jobben må også gi rom for utvikling og kompetanseheving.

Derfor er vi opptatt av å gi sykepleiere gode muligheter til videreutdanning og kompetanseheving.

Det er noe jeg har brent for i mange år, og det er å utvikle kompetansen slik at det stemmer bedre overens med utfordringene helsetjenesten står ovenfor.

Den nye masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie, AKS, er rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er kompetanse mange kommuner trenger for å løse oppgavene de har i dag og de oppgavene de får i fremtiden.

Dette er riktig tiltak for å ta vare på og bedre tilbudet til pasienter med flere kroniske lidelser, som vi vil se flere av fremover.

Statusen som en spesialistgodkjenning gir, er viktig.

I Nasjonal helse- og sykehusplan, som snart kommer, vil jeg gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede behovet for en «tvilling» til denne masteren på sykehussiden. Dersom utredningen viser at det er behov for denne kompetansen ønsker vi å legge til rette for utvikling av en utdanning for sykepleiere med klinisk breddekompetanse i sykehus. Det vil bidra til å heve den faglige kvaliteten, og dessuten bidra til bedre samhandling for pasienter med sammensatte behov.

I år har vi blant annet sørget for 80 nye studieplasser for spesialsykepleiere i ABIOK-utdanning.

Vi ser at mange sykepleiere tar lederutdanningen for den kommunale helse- og omsorgssektoren som vi har opprettet ved BI.

Det er veldig bra!  

*****

Mulighet for videreutdanning og kompetanseheving er heller ikke nok.

Å jobbe i fellesskap med andre er stimulerende og utfordrende.

At flere fagfolk jobber sammen gir også bedre og mer helhetlige tjenester.

Vi ønsker å legge mer til rette for samarbeid – både i smått og stort.

Både i kommuner og på sykehus. Og ikke minst mellom dem.

Vi vet at broen mellom sykehusene og kommunene mange steder er altfor spinkel, og at det går ut over noen av de mest sårbare pasientene i den norske helsetjenesten.

For to uker siden skrev lederen i KS og jeg under på en avtale som innebærer at vi skal opprette 19 helsefellesskap der kommuner og sykehus skal samarbeide om pasienter med store og sammensatte behov.

Sykepleierne har en nøkkelrolle i behandlingen og oppfølgingen av disse pasientene – både på sykehusene og i kommunene.

Så vi er helt avhengig av dere for å bygge en mer solid bro mellom sykehusene og kommunene og få helsefellesskapene til å fungere.    

******

Jeg håper og tror at mangelen på sykepleiere presser fram en ny bevissthet om hvor viktige dere er – både i kommunene og på sykehusene.

Jeg håper og tror at denne bevisstheten fører til at stillingene blir større, arbeidsforholdene bedre og utviklingsmulighetene flere.

Jeg håper at forholdene blir så gode at sykepleiere slutter å flykte til SAS eller Vy og blir værende i helsetjenesten – hvor de hører hjemme.

Det hadde vært en god nyhet. 

For pasienter. For pårørende. For helse- og omsorgstjenesten.

For fellesskapet. For oss alle.

 

Til toppen