Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Frokostseminar: Tidenes barnehagesatsing mot vold og overgrep mot barn

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Jeg er så heldig å være pappa til ei tre år gammel jente, og en gutt som jeg holdt i armene mine for første gang for tre måneder siden.

Alle som har holdt et nyfødt barn i armene vet hvor overveldende det er. Noe så uendelig skjørt – et så enormt ansvar. En utrolig sterk følelse av kjærlighet.

Kontrasten er veldig stor til temaet her i dag. Det er nesten umulig å forstå at for noen av disse små og forsvarsløse barna er foreldrene en trussel.

For noen familier går det helt galt. Hverdagen blir for vanskelig å håndtere, utfordringene i livet blir for store. Trygghet blir erstattet av frykt. Hjemmet går fra å være et godt sted, til et potensielt livsfarlig sted.

En undersøkelse vi fikk fra NKVTS i oktober presenterte et innblikk i en dypt rystende virkelighet om barn og unge som vokser opp i dag:

  • Én av fem har blitt utsatt for fysisk vold i oppveksten.
  • Én av fem har opplevd psykisk vold fra foreldre.
  • Én av fem har sett at mor har blitt skjelt ut eller gjort narr av.
  • Én av fem har opplevd mer enn én form for vold i løpet av oppveksten.

At så mange barn blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt er svært alvorlig.

Da jeg satt på Stortinget i justiskomiteen – bestemte jeg meg for at det var to områder jeg skulle fokusere på – bekjempe menneskehandel og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge. Et engasjement jeg delte med Anne da hun var barneombud – som jeg er glad for at hun har tatt med seg til PBL. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som et samlet storting stilte seg bak, var og er et historisk løft for å forebygge og bekjempe denne grusomme kriminaliteten.  

For - ingenting er viktigere enn å sikre alle barn en trygg og god oppvekst. Volden, den uretten som blir begått hver eneste dag mot barn, er opprørende og fullstendig uakseptabel.

Vi må ikke snu oss vekk når vi leser om barn og unge som blir utsatt for vold eller når vi er bekymret for naboungen. At ett av 5 barn blir utsatt betyr at dette skjer rundt oss alle. I vårt nærmiljø.

Dattera vår på tre år går i barnehagen. Hun trives veldig godt. Hun har tillit til de som jobber der. Hun er trygg. Hun gleder seg til å leke med de andre barna.

Hvis vi spurte befolkningen om hvilke yrkesgrupper som er viktigst for å forebygge og oppdage vold mot barn, så ville nok mange nevne de som jobber tettest på barn: jordmødre, barnehagepersonale, lærere de på helsestasjonen. Noen vil kanskje tenke på tannlegene. Og selvsagt barnevernet.

Omtrent alle barn i Norge går i barnehage. Der tilbringer de mye tid i sine leveår før de skal på skolen. Det er ofte den første arena der små barn er sosiale med andre barn og voksne utenfor den nærmeste familien. Sosiale relasjoner blir utviklet, språk og handlingsmønstre det samme. Barnehagen skal være en inkluderende lærings- og lekeplass. Samtidig kan barnehagen være det første stedet hvor et barn kan oppleve å bli utestengt fra leken. Voksne må være tett på barna.

Derfor mener jeg at bemanningsnorm i barnehagene er riktig, for barna er vår viktigste valuta for framtida.

Ansatte i barnehager har et stort medansvar for å hjelpe og utvikle våre håpefulle små. Hver enkelt som jobber i barnehage er et vern for at barna våre skal ha det godt. Være en trygg havn når det butter. Kunne snakke om stort og smått – med en plikt om å melde fra hvis de er bekymret for at et barn kan være utsatt for vold eller overgrep.

Det å snakke med barn om vanskelige temaer har vist seg å være noe av det vanskeligste for voksne.

Derfor er det utviklet et dataspill som nå rulles ut som et pilotprosjekt i flere barnehager over hele landet. Det har fått navnet SNAKKE. Spillet er tenkt til bruk for alle voksne som møter barn og unge i sitt arbeid. Brukere kan være barnehageansatte, lærere, barne- og ungdomsarbeidere eller helsesøstre. Bufdir har også utviklet JegVet, en læringsressurs for opplæring om vold, overgrep og mobbing i barnehager og skoler. Dette er stor satsing på å gjøre kunnskapsbaserte verktøy tilgjengelige for alle. Jeg har forstått at dere bruker dem, og det er jeg glad for.

Vi har et felles mål om at ingen barn skal oppleve vold og overgrep, vi har nulltoleranse mot mobbing, og vi må gjøre mer for å beskytte barn. Vold og overgrep er en alvorlig trussel mot barns helse og oppvekst. Barn er sårbare, og ofte blir vold og overgrep mot barn avdekket for seint. Fagfolk påpeker at barn som opplever stress og påkjenninger tidlig i livet, tar spesielt stor skade. Dette understreker hvor avgjørende tidlig innsats er. Når vi kommer for sent inn er omkostningene så alt for store.

Jeg er glad for at dere er så ambisiøse på barnas vegne med å legge opp til et slikt omfattende prosjekt.  Dere er kloke som går sammen om et felles mål. PBL har direkte tilgang til målgruppa. KS er ei dør inn til kommune- Norge. Stine Sofies Stiftelsen gjør en utrolig viktig innsats i dette arbeidet.

Ada Sofie Austegard opplevde det verst tenkelig for en mor. Hun har nå kjempet i 20 år for at andre ikke skal gå gjennom det marerittet hun har opplevd, og for at barn og unge som utsettes for vold og overgrep i barndommen skal få hjelp. Jeg er imponert over hennes pågangsmot og vilje til å få til forandring.

Vi er opptatt av å prioritere tidlig innsats og hjelp til foreldre. Vi styrker støtteapparatet rundt foreldre og familien. Trygge foreldre gir trygge barn, og familien er vårt sterkeste sosiale fellesskap.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er foreldrestøtte det mest effektive virkemidlet for å forebygge vold og overgrep.

Det er viktig å forebygge og gi foreldre kunnskap og verktøy som gjør det lettere å takle de store forandringene som skjer når de får barn. Den nye Foreldrepakken til Stine Sofies stiftelse vil være et viktig bidrag. Informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre skal styrke foreldrerollen. 10 tips som skal gi både barn og foreldre en trygg og god start.

Foreldrestøtte må være tilgjengelig allerede tidlig i svangerskapet og tidlig i barnets liv. Det er her vi kan gjøre størst nytte og forebygge at barns liv og helse går tapt.

Vi må senke terskelen rundt det å få hjelp med omsorg for barn. Alle foreldre kan ha behov for litt veiledning av og til. Det må ikke være en skam å be om hjelp.

For at foreldreveiledning skal bli vellykket er det viktigste den personlige kompetansen og engasjementet til de som jobber med det, og at de har tett og god kontakt med dem de skal hjelpe. Ingen program har effekt hvis ikke de riktige personene jobber der – personer med både kunnskap og hjerte.

Samarbeid mellom frivillige aktører og det offentlige er viktig. Det gjelder på de fleste samfunnsområder. Frivillighetens innsats for dem som er utsatt er beundringsverdig. Mange barn, ungdom og foreldre, ofre og pårørende blir hjulpet av den innsatsen de gjør.

Jeg er veldig glad for at vi kan samarbeide med Stine Sofies stiftelse og Mental Helse om en hjelpetelefon for foreldre som sliter og som trenger råd og støtte for å ikke gripe til vold når frustrasjonen bygger seg opp. Dette blir et viktig tiltak for å forebygge vold mot de minste barna.

Hjelpetelefonen er et eksempel på hva vi gjør for å forebygge.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep – som jeg innledet med – er en historisk satsing på dette feltet. Det er jeg veldig stolt av at vi har fått til. Til sammen bruker vi nå over en milliard kroner i året til å bekjempe vold og overgrep. Å prioritere dette er et ansvar vi har som politikere – og et ansvar som denne regjeringen tar

Som medmennesker tror jeg noe av det viktigste vi kan gjøre er å snakke om vold og overgrep, om mobbing – være åpne på at dette skjer i samfunnet og at vi alle har et ansvar for å bry oss om alle barn og unge.

Til toppen