Fylkesnytt fra Innlandet 2/2021

Statsforvalteren i Innlandet er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om bærekraftspris til urbant landbruksprosjekt i Hamar.

Bærekraftspris til urbant landbruksprosjekt i Hamar

Hamar kommune mottok 1. desember framtidsprisen til Kommunal landspensjonskasse (KLP) for det urbane landbruksprosjektet Finsal sanse- og skolehage. Statsforvalteren i Innlandet har samarbeidet med Hamar kommune om prosjektet, både i form av skjønnsmidler og ressurser til prosjektledelse. Hamar kommune har tatt rollen som pilotkommune for urbant landbruk i Innlandet og denne hagen er ett av prosjektene som har kommet ut av dette. Målgruppen for prosjektet er beboere ved Finsal aldershjem, skoleelever ved Ridabu skole og SFO og de som soner samfunnsstraff og som er egnet for arbeidsoppgaver i prosjektet.

Urbant landbruk.
Urbant landbruk. Foto: Julie Slettetveit

Hagen skal være et godt sted å være for beboere og besøkende ved Finsal, en god møteplass for unge og gamle og en god læringsarena for elever ved Ridabu skole. Produkter fra hagen skal benyttes i husholdningen ved Finsal og som en del av undervisningen ved skolen. Hagen legger til rette for samfunnskontakt og vil gi økt trivsel, mer fysisk aktivitet og livsglede for beboerne ved Finsal. Elevene vil få økt kunnskap om matproduksjon, få større forståelse av hva kortreist mat innebærer, dyrkingskunnskap og kunnskap om bruk av selvdyrket mat i matlaging. Domfelte som bidrar i opparbeidelse og vedlikehold av hagen blir bevisste om at de har noe å bidra med som blir satt pris på av samfunnet.

Noe av det mest spennende og lærerike ved prosjektet er samarbeidet som har blitt til i utformingen og realiseringen av prosjektet. Prosjektgruppa har bestått av deltakere fra Ridabu skole og SFO, Finsalsenteret, Hamar naturskole (alle i Hamar kommune), Kriminalomsorgen Innlandet og Statsforvalteren.

Potensial for uttak av GROT i Innlandet

GROT – hogstavfall i form av greiner og topper – er en ressurs, og Landsskogtakseringen har på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren estimert potensialet for uttak. Beregningene synliggjør at det er et betydelig potensial for uttak av GROT som ikke utnyttes i dag.

Potensial for uttak av GROT i Innlandet.
Potensial for uttak av GROT i Innlandet. Foto: Eiliv Sandber

Potensialet er beregnet til 2,5-3 millioner løskubikkmeter, basert på tre ulike datakilder:

  1. Statistikk over årlig gjennomsnittlig avvirkning de senere år. Med dette som utgangspunkt er det estimert et tilsvarende volum GROT som løskubikkmeter flis.
  2. Ressursgrunnlaget er også estimert med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringens permanente prøveflater i Innlandet og en framskriving av disse.
  3. Til slutt er det gjort en tilsvarende beregning over neste hundreårsperiode utført med utgangspunkt i en nyere balansekvantumsprognose for Innlandet.

Som basis for beregningene ligger et sett av forutsetninger og omregningsfaktorer. Beregningen som er basert på avvirkningsstatistikken gir et flisvolum på 2,5 millioner løskubikkmeter. Basert på framskriving av registreringer på permanente prøveflater og på balansekvantumsprognosen viser beregningen naturlig nok noe høyere tall, om lag 3 millioner løskubikkmeter.

Det er betydelig forskjell mellom regionene. Størst er volumet i regionene Glåmdalen og i Sør-Østerdal. Dernest kommer Gjøvikregionen og Hamarregionen. Det er potensiale for verdiskaping basert på en biomasseressurs som det er lite etterspørsel etter i dag. Hvor mye som vil bli utnyttet framover, vil være et spørsmål om kostnader ved uttak, etterspørsel og betalingsvilje.

Forvaltningskontroll av ordningar i jordbruket i 2021

Statsforvaltaren i Innlandet har i år gjennomført forvaltningskontroll i ni av fylket sine 46 kommunar. Vi har kontrollert produksjons- og avløysartilskotet, regionale miljøtilskot (RMP) og tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel. I 2020 vart det utbetalt over 2,1 milliardar kr til jordbruket i Innlandet gjennom desse tre ordningane.

Frå 1. januar 2021 skal alle kommunar har på plass eit system for internkontroll. Vi såg at det var varierande kor mye som var på plass da vi gjennomførte kontrollmøta.

Fokus i årets kontroll har vore rettstryggleik og likebehandling. Vi har sett på kommunane sine rutinar for saksbehandling, blant anna bruk av avkorting i tilskotet. Dersom søkar har gjort lovbrot knytt til produksjonen, eller har gjeve feil opplysingar i søknaden, skal kommunen alltid vurdere avkorting i tilskotet. I slike tilfelle må kommunen ha rutinar på plass for å sikre at søkarane blir rett behandla.

Kort summert opp kan vi seie at vi fann avvik i alle kommunar. I tillegg gjorde vi funn som vi karakteriserer som «merknadar». Kommunane kan bli betre til å dokumentere eigne vurderingar i saksbehandlinga si. Meir detaljar om funna finst i dei endelege rapportane, som etter kvart blir publisert i tilsynskalenderen til Statsforvaltaren i Innlandet.

Vi er opptatt av at kommunane gjennom kontrollen blir medvitne om korleis dei utfører jobben som saksbehandlarar for staten og at dei rettar opp i eventuell feil saksbehandling og feil rutinar. Kontrollen skal bidra til ein læringsprosess som styrkar kvaliteten på forvaltningsarbeidet. I tillegg får vi som kontrollorgan ny innsikt og indikasjonar på kva kommunane har behov for opplæring om. Dette er også viktig når vi skal ha dialog med direktorat og departement om korleis ordningane fungerer. Det er også nyttig å bli betre kjende med kommunane og folka som arbeider der.

Store stormskader etter uvær

Fredag 19. november ble deler av Innlandet rammet av voldsom vind, med opp mot 40 m/s i kastene, og store skogarealer ble rasert. Størst skader finner vi i gamle Oppland fylke, og kommunene Nordre Land, Etnedal og Sør-Aurdal er aller hardest rammet. Statsforvalteren i Innlandet var vertskap for landbruks- og matminister Sandra Borch da hun besøkte de hardest rammede kommunene 23. november og møtte ordførere, lokale skogbruksmyndigheter og skognæringen. Hun fikk et sterkt inntrykk av de alvorlige konsekvensene for både infrastruktur, sikkerhet og skogverdier.

Potensial for uttak av GROT i Innlandet.
Potensial for uttak av GROT i Innlandet. Foto: Eiliv Sandberg

Det er vanskelig å fastslå omfanget, men et overslag viser at det i Gudbrandsdalen og Mjøsregionen er rundt 200 000 m3 skog som er skadet, mot rundt 500 000 mi Valdres og Land.  Skadene omfatter både gran og furu, fra ungskog til gammel skog. I enkelte områder er store flater slått helt i bakken, og trær brukket rett av.

Rundt 64 % av produktivt skogareal er forsikret mot stormskader i Innlandet, men bare ned mot 50 % i enkelte av kommunene som er berørt. Skogeiere med forsikring må sørge for å melde skaden så snart som mulig, og avtale takst før opprydding starter. Det er viktig å prioritere rett for å oppnå best mulig avsetning og bevare verdien av tømmeret.

Tømmeromsetningsorganisasjonene har fra dag én jobbet for å omorganisere driftsapparatet for hogst av vindfall. Opprydding er også helt nødvendig på grunn av fare for oppblomstring av stor granbarkbille til våren. For furuvirket er det fare for misfarging fra blåvedsopp som fører til at det haster å hente ut virket.

Hogst av vindfelt virke er forbundet med stor risiko. Stammene ligger ofte i klem og med store og uforutsigbare spenningskrefter. Arbeidet bør derfor primært skje med hjelp av maskiner. Skogkurs har på vegne av Skogbrukets HMS-utvalg utgitt en egen video om hogst av vindfall: https://youtu.be/bfysESsSXEw

Vellykket beiteseminar i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet gjennomførte sitt første digitale beiteseminar 28. oktober med godt over 100 tilhørere fra lokal landbruksforvaltning og beitenæringa i Innlandet. Tema var organisert beitebruk, arealkonflikter og beitebruksplaner og elektronisk overvåking.

Svært mange innledere peker på utfordringer framover med færre produsenter og økte besetninger. Samarbeid, intern kommunikasjon og informasjon utad er svært viktig for å få færrest mulig konflikter når det er mange brukere på samme areal.

Sauer på utmarksbeite.
Sauer på utmarksbeite. Foto: Sidsel Røhnebæk

Yngve Rekdal, «beitegranskar» fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) innledet med et kort tilbakeblikk på 50 år med organisert beitebruk (OBB) og presenterte det store tilfanget av statistikk og arealinformasjon som er å finne på nettsiden Kilden.

Flere beitelagsledere ga interessante innblikk i organisering av sine lag, løsninger på problemer og utfordringer framover. Arealforvaltning i utmarka ble belyst av innledere fra Statsforvalteren og landbrukskontoret for Lillehammer-regionen, som orienterte om sine beitebruksplaner og bruk av dem. Dette er ikke lovfestet planverk, men politisk forankring er viktig for at de blir fulgt opp.

Leverandører av utstyr for elektronisk overvåkingsutstyr presenterte sine produkter. Det er stor interesse for utstyr til elektronisk overvåking og elektronisk gjerdehold, men kostnadene er en utfordring. Til slutt orienterte Pål Kjorstad om flere tapsavklaringsprosjekter som er gjennomført i Innlandet.