Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2017

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om mer ungdom til landbruket.

Mer ungdom til landbruket

Grønn utdanning er avgjørende for økt rekruttering til landbruket i regionen. En styrking av fagskoletilbudet kan gjøre næringen mer attraktiv for morgendagens gårdbrukere.

Lise Lund, student ved Fagskolen Innlandet, studiested Hvam.
Lise Lund, student ved Fagskolen Innlandet, studiested Hvam. Foto: Terje Heiestad. Copyright Fagskolen Innlandet, Hvam

Hvam videregående skole i Nes, Akershus tilbyr nå tre ulike fagskolestudier:

  • Planteproduksjon og driftsledelse
  • Natur- og kulturbasert entreprenørskap
  • Økologisk landbruk

Studiet i entreprenørskap skjer i et samarbeid med Mære landbruksskole. Det nyetablerte studiet innen økologisk landbruk gjennomføres i et samarbeid mellom Hvam og Sogn Jord- og Hagebruksskule. Studiet Planteproduksjon og driftsledelse gjennomføres i sin helhet på Hvam.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ser positivt på styrkingen av fagskoletilbudet i regionen og har i 2016 bidratt med å støtte etableringen av fagskoletilbudet økologisk landbruk. I rapporten om økt rekruttering til landbruket skriver Landbruks- og matdepartementet følgende om fagskolen: «Det er vekst i fagskoletilbudet innen jordbruk. Østlandsforskning viser til at dette er en ønsket vekst da den vil bidra til å styrke kompetansetilbudet gjennom en praktisk rettet utdanning etter videregående opplæring.»(s.18)

Videre blir det fastslått følgende: «Næringslivet melder generelt at de har stort behov for arbeidskraft med fagskolekompetanse. Fagskolen gir flere karrieremuligheter for de med en yrkesfaglig kompetanse. Fagskolene har generelt høy gjennomføringsprosent, også sammenlignet med høgskoler.». (s.18).

Økt bruk av tre i offentlige bygg

Aurskog-Høland kommune var vertskap da det ble arrangert seminar om offentlige miljøbygg i tre for kommunale og fylkeskommunale planleggere og beslutningstakere. Et av høydepunktene i programmet var befaringen til nye Bjørkelangen skole som er under oppføring med utstrakt bruk av massivtre.

Deltakerne på seminaret foran nye Bjørkelangen skole.
Deltakerne på seminaret foran nye Bjørkelangen skole. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

At bygging i tre er miljø- og klimavennlig, er godt kjent. Likevel er det ikke uvanlig at byggherrer som vurderer oppføring av store bygg i tre møter motforestillinger som skaper usikkerhet og gjør at valget faller på "det trygge" - tradisjonelle løsninger i stål og betong. Hensikten med seminaret var  å formidle Aurskog-Hølands erfaring med at offentlige miljøbygg i tre er et trygt og konkurransedyktig alternativ.

Aurskog-Høland er den største skogbrukskommunen i Akershus og satser på offentlige lavenergibygg i tre og oppvarming med bioenergi. Byggingen av nye Bjørkelangen skole er en del av satsingen som gjør Aurskog-Høland til en foregangskommune på området. En viktig årsak til at byggekostnadene for Bjørkelangen skole havnet på samme nivå som alternativene, var at bruken av tre lå som et premiss da planleggingen begynte.

Treelementer heises på plass ved nye Bjørkelangen skole.
Treelementer heises på plass ved nye Bjørkelangen skole. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Seminaret ble arrangert av Fylkesmannen i samarbeid med Akershus fylkeskommune, Aurskog-Høland kommune og Akershus skogselskap, og var ledd i oppfølgingen av strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus hvor økt bruk av tre er ett av satsingsområdene. 

Sauer og eiere med toveiskommunikasjon

Overvåking av beitedyr på utmarksbeite har hatt et stort løft i Akershus de siste ti årene. Mange gårdbrukere har tatt sporingsutstyret i bruk, etter hvert som nytteverdien har økt og kvaliteten på tjenestene er blitt bedre.

Søye og lam med sporingsutstyr.
Søye og lam med sporingsutstyr. Foto: Magnar Haraldsen

Det er et godt samarbeid mellom saueeiere, eiere, utstyrsleverandører og landbruksforvaltning. Saueeierne har vært tålmodige testverter og kommet med nyttige tilbakemeldinger i utviklingsarbeidet. Nå kan 63 saueeiere i Akershus kommunisere med sauene sine på utmarksbeite. De kan til enhver tid sjekke hvor sauene befinner seg på kartet på PC-en eller smarttelefonen.

Oppstarten og endringene
De første radiobjellene var store og tunge å ha rundt halsen for søyene. De var ikke tette mot fuktighet, og kommunikasjonen med sauene ble ustabil. Kartløsningene krevde forbedringer, og batterikapasiteten var ikke god nok til å dekke rapporteringsbehovet gjennom hele beitesesongen. Manglende mobildekning var også en utfordring.

I løpet av en tiårsperiode har det skjedd store forbedringer. Nå veier den nyutviklede sporingsenheten kun 110 gram, og den kan benyttes til både søyer og lam. En sender inneholder bare to 3,6 V litiumbatterier, og det gir garanti for 2000 rapporteringer mellom sau og saueeier i løpet av beitesesongen.  

Trygghet og økt dyrevelferd
Spør du en saueeier om fordelene ved bruken av sporingsutstyret, er det den økte trygghetsfølelse som nevnes først. Fordelene er mange ved bruk av radiobjeller, - å oppdage og begrense skader fra rovdyrangrep og forbedre og effektivisere tilsyn og sanking er noen av dem.  Saueeieren kan ta bedre vare på beitedyra og oppdage syke og skadde dyr på et tidlig tidspunkt. Denne nye teknologien er blitt uunnværlig for saueeierne.

Akershus Sau og geit står som eier av sporingsutstyret til brukerne.  De har etablert en utleieordning slik at saueeierne kun belastes den årlige abonnementskostnaden på omkring kr 200 per sender og dyr. Dette er en smart organisering som bidrar til at flere kan ta del i bruken av utstyret. I tillegg bidrar det til en utstrakt kompetansespredning blant brukerne.  Det er viktig å merke seg at digitalt tilsyn med beitedyrene via radiobjeller kommer i tillegg til vanlig tilsyn, - hvor gårdbrukeren går ut og ser etter saueflokken på utmarksbeitet.

Samspill mellom dyr og mennesker på Inn på tunet-gården

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført en undersøkelse blant Inn på tunet – gårdbrukere om bruk av husdyr og dyreassistert intervensjon (DAI), en metode som er i utvikling i Norge.

Inn på tunet-gårdbruker med ei høne.
Inn på tunet-gårdbruker med ei høne. Foto: Bjørn Frostad

De fleste Inn på tunet-gårdbrukerne har ett eller flere husdyrslag. Samhandling med dyr har derfor stor betydning og plass i arbeidet med brukerne, dvs. personer som deltar i Inn på tunet-tilbudet. Dette kan være daglig stell, fôring og kos med husdyr. Men husdyrene kan også inngå i et samspill, hvor en anvender bestemte metoder for samværet, som del av læring og opplevelser. Slike metoder er sammenfattet i begrepet dyreassisterte intervensjoner og innebærer en systematisk og målrettet bruk av dyr.

Dyreassistert terapi kan være del av et behandlingsopplegg for brukerne som kommer til gården. Dyreassistert pedagogikk kan være et pedagogisk verktøy for gårdbrukeren i arbeidet med brukerne. Dyreassistert aktivitet innebærer at dyr bidrar som miljøskaper. Bruk og utdanning av hester og hunder er mest utbredt i dag i disse ulike metodene, men stadig flere gårdbrukere har tatt i bruk én av metodene i arbeidet sitt med brukerne som komme til Inn på tunet-gården. Metodene kan styrke kvaliteten på tjenestene og gårdbrukernes kompetanse. Undersøkelsen har kartlagt Inn på tunet-gårdsbruk i Norge, bruk av husdyr på Inn på tunet -gården, gårdbrukernes kjennskap om dyreassistert intervensjon og interesse for metodene.

Søker kandidater til jordvernpris 2017

Fylkesmannen ber om forslag til kandidater i Oslo og Akershus som tar jordvern på alvor. Den nasjonale jordvernprisen tildeles for første gang i 2017, og frist for å melde inn kandidater er 15. mars.

Kornåker i ravinelandskap i Nannestad.
Kornåker i ravinelandskap i Nannestad. Foto: Ellen Marie Forsberg

Matjord er grunnlaget for menneskers liv, men dessverre blir det stadig mindre av den. I norsk sammenheng, hvor jordbruksarealet på landsbasis er begrenset, er jordvern spesielt viktig. Dette stiller høye krav til at politikere klarer å prioritere langsiktig jordvern opp mot mange andre interesser.

Kandidater til prisen er fylkeskommuner og kommuner som tar aktive grep i regionale planer og i kommune- og reguleringsplaner, eller som får gode resultater i samarbeid eller partnerskap med andre aktører. Aktørene kan være ulike parter innen offentlig politikk og forvaltning, næringslivet eller andre organisasjoner. Prisen er et tiltak i den nasjonale jordvernstrategien som Stortinget vedtok i 2015.

«Vi håper prisen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt betydningen av jordvern, og at kommunene i vår region kan bli oppmuntret til å ta tydelige grep som vil ivareta jordressursene våre i et langsiktig perspektiv», sier Morten Ingvaldsen, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Stor suksess for Osloregionen i Berlin

Over 400 000 besøkende og 4820 journalister fra 65 land har vært innom i løpet av 10 hektiske dager, og Osloregion har fått mye ros både i media og fra besøkende.  For utstillerne er dette en viktig og unik nettverksarena for samarbeid og innovasjon, hvor nye produkter og avtaler blir til.

Deltakerne fra Oslo og Akershus.
Deltakerne fra Oslo og Akershus. Fra venstre mot høyre: landbruksdirektør Morten Ingvaldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Solfrid Lintho Ruud, Fetsund Lenser, Mette Sundal, Fetsund Lenser, Hilde Aukrust, Gården på Svartskog, Monica Grønvoll Aaen, Oscarsborg hotel & Resort, Per Annar Lillieng, Direktør Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold. Foto: Hege L. Aae

Oslo og Akershus er en sentral brikke i Osloregionens deltagelse på Grüne Woche i Berlin. Den norske deltagelsen er et viktig ledd i merkevarebyggingen av Norge som mat- og reiselivsnasjon, og for Osloregionen som har satt seg som mål å bli en av landets fremste matregioner er deltakelsen en svært viktig del av strategien for å nå dette felles målet.

I løpet av de tre årene de åtte fylkene i hovedstadsregionen har stått samlet og deltatt som en region, har samarbeidet og identitetsbyggingen ikke bare styrket felleskapet og kjennskapen til regionen, men også inspirert til innovasjon og utvikling innad i regionen.

Etter antallet besøkende og de positive tilbakemeldingene på Osloregionens stand å dømme, er vi på god vei. Rekordomsetning av smaksprøver og begeistrede tyskere lover godt for turismen i årene som kommer. Tyskerne elsker Norge og den norske lokalmaten.

Årets utstillere fra Oslo og Akershus kan se tilbake på en svært vellykket messe, hvor lokalmat som elgburgere, gjeddekaker, is, rakfisk, salami av gris og gås har gitt omsetningsrekorder. Flere utstillere har funnet både nye leverandører og nye samarbeidsformer innad i gruppen. Blant annet skal et hotell nå sende sine kokkelærlinger til en griseprodusent for å lære mer om slakting og partering.

Regionsamling og ny reiselivsstrategi
I forbindelse med messen var også en delegasjon fra Fylkesmannen, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, matnettverk og destinasjonsselskap samlet til Regionsamling i Berlin, for å enes om hvordan arbeidet konkret skal skje videre mot målet om befeste Osloregionen som en matdestinasjon.

Deltakerne besøkte også den norske standen. Her ser vi landbruksdirektør Morten Ingvaldsen, fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Kari Bjørnø Vangen,(Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Janne Svegården (Akershus Fylkeskommune), Kjersti Grøndahl (Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Monica Grønvoll Aaen (Oscarsborg hotel og resort), Eirik Bøe (Akershus Fylkeskommune), Ninni Aarhus Tranum (Akershus Reiselivsråd), Knut Aandal (Akershus Reiselivsråd), Mette Sundal, Solfrid Lintho Ruud (begge Fetsund Lenser), Mats Olsen, Regional Matkultur.
Deltakerne besøkte også den norske standen. Her ser vi landbruksdirektør Morten Ingvaldsen, fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Kari Bjørnø Vangen,(Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Janne Svegården (Akershus Fylkeskommune), Kjersti Grøndahl (Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Monica Grønvoll Aaen (Oscarsborg hotel og resort), Eirik Bøe (Akershus Fylkeskommune), Ninni Aarhus Tranum (Akershus Reiselivsråd), Knut Aandal (Akershus Reiselivsråd), Mette Sundal, Solfrid Lintho Ruud (begge Fetsund Lenser), Mats Olsen, Regional Matkultur. Foto: Hege L. Aae

«Osloregionen har et mangfold av råvarer og lokalmat som få andre regioner kan vise til. I tillegg er et stort antall av kokker i verdensklasse samlet her. Med den sentrale beliggenheten vi har, og den synligheten hovedstaden vil få i årene som kommer med bl.a. videre utbygging av Bjørvika, har vi stor tro på at målsetningen om å bli en av landets fremste matregioner er mulig å nå,» sier Morten Ingvaldsen, leder av styringsgruppen i Osloregionens Grüne Woche-prosjekt, og landbruksdirektør ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Suksessen på Grüne Woche tas nå videre, hvor arbeidet med en felles strategi og handlingsplan er det første konkrete delmålet i 2017. På tvers av både bransjer og grenser fortsetter nå arbeidet med å befeste sin posisjon og å profilere denne.