Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Globale utviklingstrekk – konsekvenser for det norske samfunnet

Åpning av Samfunnssikkerhetskonferansen 2019.

Det er en glede for meg å få åpne Samfunnssikkerhetskonferansen 2019. Temaet er utvilsomt svært viktig – hvordan påvirkes vi av endringer i verden rundt oss?

Som ny samfunnssikkerhetsminister er det fantastisk for meg å få åpne denne konferansen. Her er dere over 600 deltakere fra hele samfunnssikkerhetsfamilien, og viser med all tydelighet den fantastiske bredde i samfunnssikkerhetsarbeidet. Det gleder meg stort å se dere alle sammen.

Jeg kjenner meg også hjemme her!

Jeg vil begynne med å snakke om en av de endringsfaktorene som påvirker oss aller mest – digitalisering.

For 5 dager siden la regjeringen frem en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet. Strategien er en milepæl i arbeidet for å møte de digitale sikkerhetsutfordringene.

Det er behov for et styrket samarbeid både internasjonalt og på tvers av samfunnet. God digital sikkerhet er ikke en målsetting myndighetene kan nå alene. For å beskytte det digitale samfunnet må privatpersoner, virksomheter i både offentlig og privat sektor og nasjoner se utover seg selv.

Norge er blant de fremste landene i verden til å ta i bruk ny teknologi. Vi jobber for at både offentlige og private virksomheter skal ta i bruk digitale løsninger. Det gir store muligheter for effektivisering, konkurransekraft og etablering av nye arbeidsplasser.

Samfunnet er avhengig av at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes, og det forutsettes at de digitale infrastrukturene som understøtter dem virker overalt og hele tiden. Det er et overordnet mål i nasjonal strategi for digital sikkerhet at kritiske samfunnsfunksjoner er understøttet av en robust og pålitelig digital infrastruktur.

Gjensidige avhengigheter på tvers av ulike digitale infrastrukturer representerer en spesiell utfordring. En hendelse kan oppstå i én digital infrastruktur, og ha potensielt store konsekvenser i en annen. Virksomhetene bør kjenne til hvilke tjenester de selv er avhengig av - og hvilke mulige følger hendelser i deres egen digital infrastruktur kan ha for andre.

Mengden av avhengigheter viser med all tydelighet hvorfor samfunnets samlede digitale sikkerhet er avhengige av at vi alle søker å forebygge sårbarheter som kan utnyttes, og at vi er i stand til å håndtere og redusere konsekvensene av uønskede hendelser når de oppstår.

Dette krever at hver enkelt av oss – både privatpersoner, virksomheter og myndigheter, tar ansvar. For å gjøre dette må vi ha tilgang til informasjon om sikkerhetsutfordringer og mottiltak – og vi må ha kunnskap og kompetanse.

Som en del av den nasjonale strategien for digital sikkerhet, følger ti grunnleggende tiltak for å øke virksomhetenes egenevne. Det er som med «rådene om egenberedskap» gitt ut av DSB, en forventning fra myndighetene at virksomheter, enten du er i offentlig eller privat sektor, tar ansvar for å gjennomføre de mest grunnleggende sikkerhetstiltakene. De ti anbefalingene som gis i strategien er et godt start punkt for dette arbeidet.

Det skal gjennomføres en ny nasjonal IKT-sikkerhetsøvelse med formål å styrke sivil-militært, offentlig-privat og internasjonalt samarbeid for hendelseshåndtering. Øvelsen vil spesielt ta utgangspunkt i et styrket offentlig-privat samarbeid, og vil derfor inkludere private virksomheter i planlegging, utforming og gjennomføring av øvelsen.

Det gleder meg at Hans Christian Holte i morgen skal snakke på denne konferansen om IKT-sikkerhet. Holte ledet IKT-sikkerhetsutvalget som regjeringen nedsatte. Utvalget leverte en viktig og innholdsrik offentlig utredning 3. desember i fjor. Denne NOUen er nå sendt på høring, med høringsfrist 22. mars.

Digitalisering gjør det også mulig for aktører å operere i det skjulte – dette ser vi stadig tydeligere. Datainnbruddet i serverne til Helse-Sør Øst er et tydelig eksempel på denne nye trusselen. Samfunnets sårbarhet overfor cyberrelaterte trusler blir stadig større, men konsekvensene er komplekse og vanskelig å estimere.

Bruk av digitale verktøy er også viktig innenfor det vi kaller hybrid virkemiddelbruk. Dette er ulike virkemidler som understøtter og forsterker hverandre og som brukes for å påvirke oss i fiendtlig hensikt. Valg påvirkes, falske nyheter spres, demonstrasjoner initieres av fremmede makter, kritikere mobbes på sosiale medier. Eksemplene er mange. Virkemidlene er både åpenlyse og fordekte, militære og ikke-militære. Kreativiteten i bruken av virkemidlene har økt, og vi ser en sterkere politisk vilje til å bruke slike midler.

Slik virkemiddelbruk kan brukes til å forsøke å påvirke gjennomføring av f.eks. en militærøvelse eller et valg. Men de kan også brukes til å forsøke å undergrave fundamentet som moderne, liberale demokratier er bygget på. Jeg tenker da særlig på det høye tillitsnivået vi nyter godt av mellom offentlig og privat sektor, mellom borgerne, og mellom borgerne og myndighetene. 

Mye av etterretningsaktiviteten mot Norge finner sted i det digitale rom. Dette er et viktig bakteppe for utviklingen av ny sikkerhetslov. Trådte i kraft 1. januar i år. Loven er utformet slik at den bedre skal kunne virke i et samfunn med rask digital utvikling og stadig nye trusler. Den skal trygge nasjonale sikkerhetsinteresser, og særlig landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform.

Loven skal bidra til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Den vil bidra til at vi beskytter Norge bedre mot dataangrep. Det kan være angrep som kan sette politi eller forsvar ut av spill, men også angrep på andre offentlige eller private virksomheter som kan true nasjonal sikkerhet.

De som står bak angrepene bruker stadig nye metoder og verktøyene blir stadig mer avanserte. Derfor tilpasses sikkerhetstiltakene det aktuelle trusselbildet. Vi har erstattet detaljerte regler om hva virksomhetene skal gjøre, med funksjonelle krav som sier hva de skal oppnå. Enkelt forklart betyr det at der vi før stilte krav til hvor mange låser det skal være på døra, stiller vi nå krav om at døra ikke slipper inn uvedkommende

For å redusere sårbarheten vår må viktige virksomheter ta et større ansvar for å sikre seg mot angrep. Vi kartlegger nå hvor vi har sårbarheter. Hvilke systemer er vi helt avhengig av for at landet ikke bryter sammen? Alle departementer skal i løpet av 2019/2020 peke ut hvilke virksomheter som kommer inn under den nye loven.

Ved siden av digitalisering vil jeg fremheve betydningen av globalisering og av klimaendringer.

Globaliseringen gjør verden mindre. Konflikter og uro i andre deler av verden har konsekvenser for vår nasjonale sikkerhet. Destabiliserte stater og konflikter i Nord-Afrika, Midtøsten og Sørvest-Asia skaper humanitære kriser. Disse er tragiske for dem som rammes, kan forårsake migrasjon og gi grobunn for voldelig ekstremisme også i Europa og Norge.

Kriminaliteten i Norge påvirkes. Målt i antall lovbrudd har tradisjonell vinningskriminalitet gått ned de siste årene. Samtidig har andre kriminalitetstyper fått større betydning, som IKT-kriminalitet og grenseoverskridende, økonomisk kriminalitet.

Globaliseringen øker også flyten av mennesker og varer. Vi reiser mer, og vi reiser lengre. Risikoen øker for at Norge blir berørt av alvorlige smittsomme sykdommer som oppstår i andre deler av verden. Ikke minst stiller forekomsten av antibiotikaresistente bakterier vårt moderne helsevesen overfor alvorlige utfordringer.

Klimaendringene utfordrer oss. Naturhendelser kan forvolde stor skade.

2018 ga oss en av de mest krevende skogbrannsesongene noen sinne. Det brant i Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Hedmark, Oppland og Rogaland. En rekordtørr sommer ble etterfulgt av en rekordvåt høst, med flom flere steder. I Ottavassdraget og Gudbrandsdalslågen steg vannmassene til foruroligende nivåer, og privatboliger, offentlige institusjoner og kommunesentra bla satt under vann. Jeg var selv i Sjåk og møtte folk som var husløse etter at Ottaelva fant nye løp.

Vi kunne ikke håndtert skogbrannene og flommene uten mange av dere som er her i dag. Heltemodig innsats fra brannpersonell, Sivilforsvar, frivillige organisasjoner og flere andre var avgjørende for at brannene ikke skulle få enda mer ødeleggende konsekvenser.

Jeg vil rette en ekstra takk til de frivillige! Hvert år nedlegges tusenvis av årsverk i frivillig innsats som kommer samfunnssikkerheten til gode. Vi har sett flere ganger de siste årene at vi mer enn noen gang er helt avhengige av den frivillige innsatsen og det engasjement som tusenvis av medlemmer i de frivillige organisasjonene står for. Viktigheten av arbeidet dere gjør fremkommer også av den nye regjeringsplattformen. Her understrekes det at regjeringen vil videreføre samarbeidet med de frivillige beredskapsorganisasjonene og ha gode systemer for samvirke. Jeg vil takke dere alle for den innsatsen dere legger ned.

Jeg vil også understreke viktigheten av arbeidet som gjøres på lokalt og regionalt nivå. Alle hendelser skjer i en kommune, og kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid er svært viktig for både forebygging, beredskap og krisehåndtering. Tilsvarende viktig er fylkesmannens arbeid for å samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, være pådriver og veileder i dette arbeidet, i kraft av sin koordineringsrolle under håndteringen av kriser.

Det gleder meg at dagens konferanse har en så bred deltakelse!

Regjeringens politikk

Den nye regjeringsplattformen: Regjeringen vil bygge sin politikk på samfunnets og den enkeltes behov for trygghet.

For å sikre et helhetlig og fremtidsrettet samfunnssikkerhetsarbeid utarbeidet Regjeringen i 2016 en stortingsmelding om samfunnssikkerhet. Meldingen er Regjeringens strategi for samfunnssikkerhet i et fireårsperspektiv.

Jeg vil trekke frem noen elementer i regjeringens politikk og i arbeidet med samfunnssikkerheten.

Politiet

Regjeringen er opptatt av å styrke politiet.

Gjennom nærpolitireformen bygger vi et politi for fremtiden. I 2018 ble politidistriktenes nye organisering ferdig. Innsatsen for å øke kvaliteten på politiets arbeid fortsetter. Kvalitetstiltak som nye måter å jobbe på – som politiarbeid på stedet – skal gi vesentlig bedre resultatoppnåelse.

Det er gjort vesentlige investeringer og kapasitetsutvidelser for å bedre beredskapen, og som skal bidra til at politiet holder følge med utviklingen i trusselbildet.

Siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 er driftsbudsjettet til politiet styrket med over 3 milliarder. Bemanningen i politiet har økt med nesten 2 800 årsverk, hvorav om lag 1 650 er politiårsverk. Over 1 400 av politiårsverkene er tilført politidistriktene.

Den spisse enden av politiets innsatsevne har også blitt vesentlig styrket: I løpet av de siste årene har beredskapstroppen økt med over 50 prosent. Politiets nasjonale beredskapsressurser som Bombegruppen, Krise og gisselforhandlere og Politiets helikoptertjeneste i tillegg til Beredskapstroppen, vil bli samlokalisert og få bedre lokaler og treningsfasiliteter i Politiets nasjonale beredskapssenter som er under oppføring. Det nye beredskapssenteret er virkelig en storstilt satsing på beredskapen i Norge, også ved at politipersonell fra andre politidistrikt kan øve og trene der.

Som følge av endringer i trusselbildet har vi sørget for en endring av politiloven, som gir politiet adgang til å være bevæpnet når det ut fra trusselbildet anses nødvendig på særskilt utsatte punkter, som for eksempel Oslo lufthavn.

På den digitale arena arbeides det med en rekke tiltak som skal gjøre politiet bedre rustet til å håndtere det digitale trusselbildet. Viktige tiltak som vil styrke politiets digitale innsatsevne er blant annet etableringen av et nasjonalt cyber crime senter, et såkalt NC3, ved Kripos.

I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget midler for å styrke PSTs arbeid med hybride trusler og cybertrusler.

Totalforsvaret

Samfunnssikkerhet handler om å mobilisere og utnytte samfunnets samlede ressurser, og i samfunnssikkerhetsarbeidet legges det stor vekt på samvirke, koordinering og samtrening mellom alle aktører på beredskaps­området.

Med et sammensatt trusselbilde er det avgjørende med et godt samarbeid mellom sivile og militære aktører. Sivil og militær beredskap og krisehåndtering er gjensidig avhengig av hverandre, og er viktig for å utnytte samfunnets samlede ressurser best mulig.

Totalforsvarskonseptet går ut på at det skal være støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn.

I 2016 besluttet regjeringen å etablere et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner. Programmet varer ut 2020 og skal blant annet øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner innenfor rammene av NATOs grunnleggende forventninger.

Norge var i 2018 vertsnasjon for NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture. Det var den største NATO-øvelsen i Norge på mange år, med om lag 50.000 deltagende soldater fra NATO-allierte og partnerland.

Store deler av totalforsvaret var delaktige i øvelsen og det sivil-militære samarbeidet var avgjørende for en god gjennomføring. I justissektoren var Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og politiet spesielt sentrale både i planleggingen og gjennomføringen av øvelsen. Det var et godt samarbeid med Forsvaret som la grunnlaget for en god og viktig øvelse.

Øvelse Trident Juncture vil bli grundig evaluert. Det er min vurdering at det ar en vellykket øvelse. Den gav oss et godt erfaringsgrunnlag for videre arbeid med å styrke det sivil-militære samarbeidet og videreutvikle totalforsvaret.

Nødnett

Blant andre tiltak innenfor samfunnssikkerhetsområde vil jeg også fremheve utbyggingen og bruken av nødnettet. Bryter kommunikasjonen sammen, bryter beredskapen sammen. Et landsdekkende Nødnett er et av de største løftene vi har gjort innen samfunnssikkerhet og beredskap. Nød- og bedskapsbrukene over hele landet bruker systemet døgnet rundt i samfunnets tjeneste og brukerne gir gjennomgående gode tilbakemeldinger.

Framtidens Nødnett skal baseres på kommersielle ekomnett. DSB og Nkom samarbeider tett i utredningen av dette. Vi er foreløpig i en tidlig fase av dette arbeidet, og det vil først gjennomføres en konseptvalgutredning. Den vil gi anbefalinger om veien videre og overgang fra dagens Nødnett til fremtidig teknologi.   

Nye redningshelikoptre

Jeg vil også her nevne anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre, som er en milepæl innen norsk beredskap. Foreløpig er tre nye redningshelikoptre (AW101) tilgjengelige for Luftforsvaret som er godt i gang med testing og utarbeidelse av operative prosedyrer.

De nye redningshelikoptrene vil vesentlig forbedre vår evne til søk og redning i Norge. Helikoptrene gir også muligheten til transport av nasjonale ressurser ved store hendelser.

DSBs krisescenarioer – et stort spenn i risikoer

I arbeidet med samfunnssikkerheten trenger vi best mulig kunnskap om hvilke hendelser som kan ramme oss. Det er en forutsetning for det forebyggende arbeidet, for å styrke beredskapen og for å videreutvikle vår evne til å håndtere de hendelser som måtte inntreffe.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har siden 2011 utviklet scenarioer for alvorlige hendelser som kan ramme Norge.

I dag fremlegges en samlerapport der 25 scenarioer presenteres i kortform. Scenarioene dekker et bredt spekter av hendelser: naturkatastrofer, alvorlige ulykker og tilsiktede handlinger. Blant scenarioene finner vi «Jordskjelv i by», «Olje- og gassutblåsing på borerigg», «Utbrudd av multiresistent bakterie»,  «Cyberangrep mot finansielle infrastruktur» og «Skoleskyting».

Scenarioene må sees i sammenheng med de årlige, ugraderte trussel- og risikovurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Vurderingene gir kunnskap om dagsaktuelle trusler og risikoer. Samtidig fanger de opp trender og endringer både her hjemme og internasjonalt som kan ha betydning for samfunnssikkerheten.

Fremtidens samfunn – hvordan vil vi ha det?

Samfunnssikkerheten påvirkes av samfunnsutviklingen. Men påvirkningen går også motsatt vei: arbeidet med samfunnssikkerheten påvirker samfunnsutviklingen.

Arbeidet handler ikke bare om vår evne til å forebygge og håndtere hendelser, og bygge beredskap. Det handler også om hvilket samfunn vi ønsker å utvikle og leve i.

Vi ønsker for eksempel å forebygge alvorlig kriminalitet, men vi ønsker ikke et samfunn basert på gjennomgripende overvåking av offentlige eller private rom. Vi ønsker å forebygge pandemier som kan spre seg raskere på grunn av økende reisevirksomhet, men vi ønsker ikke å begrense folks rett til å reise.

Dilemmaene er der, og de lar seg ofte ikke fjerne. I et samfunn i utvikling må vi stadig ta stilling til hvilke dilemmaer vi står overfor og hvordan de bør håndteres.

Samtidig finnes det grenser for hvor langt arbeidet med samfunnssikkerheten kan og bør strekkes. Det er ikke mulig å fjerne all risiko – en restrisiko vil alltid være der. Det er heller ikke ønskelig å skape et 100 prosent sikkert samfunn. Tiltak kan komme i konflikt med grunnleggende verdier som selvbestemmelse, personlig frihet, rettssikkerhet og personvern.

Perspektivmeldingen

Myndighetene har et særskilt ansvar for befolkningens trygghet. Utviklingen i norsk økonomi og i offentlige finanser er derfor av stor betydning for samfunnssikkerheten. I Perspektivmeldingen 2017 redegjøres det for viktige utfordringer som økonomien står overfor, og regjeringens strategi for å møte disse utfordringene.

De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og også for offentlige finanser. Viktige økonomiske trender har pekt vår vei. Nå brytes trendene. Statens pensjonsfond utland vil ikke fortsette å vokse like raskt. Avkastningen anslås å bli lavere enn før, og oljeprisen ventes ikke å gå tilbake til gamle høyder.  Samtidig vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil bli færre til å dele byrdene dersom ikke avgangsalderen i arbeidslivet øker.

De neste 10-15 årene vil derfor handlingsrommet i offentlige budsjetter bli langt mindre enn vi er blitt vant til. Ser vi enda lenger frem i tid vil presset på offentlige finanser bli enda sterkere.

Denne utviklingen vil påvirke alle sektorer og alle offentlige oppgaver, også arbeidet med samfunnssikkerheten. Behovet for å prioritere hva ressurser brukes til vil øke. Dette vil kreve stadig ny kunnskap om og bedre forståelse av de forhold som påvirker samfunnssikkerheten, og om hvilke tiltak som bør prioriteres.

Jeg er derfor glad for at DSB har valgt "Globale utviklingstrekk – konsekvenser for det norske samfunnet" som tema for samfunnssikkerhetskonferansen 2019.

Om konferansen

Programmet for konferansen dekker svært spennende og relevante problemstillinger. Her er innlegg om den globale sikkerhetssituasjonen, konsekvenser av klimaendringer, legemiddelmangel og egenberedskap, for å nevne noe.

Jeg håper og tror at konferansen vil gi dere alle godt faglig påfyll og gode faglige diskusjoner. Dere utfører et viktig samfunnsoppdrag.

Med det vil jeg ønske dere lykke til og god konferanse!

Til toppen