Norges arbeid med nye globale bærekraftsmål

Arbeidet med verdens nye bærekraftsmål går inn i en viktig fase. Norge har jobbet aktivt i halvannet år for å få gjennomslag for temaer vi mener er viktige. Dette gjelder blant annet avskaffelse av all ekstrem fattigdom, godt styresett, helse og utdanning og klima og energi.

- Norge har fått godt gjennomslag for mange av våre prioriteringer i arbeidsgruppen. Vi har fått til gode og tydelige målforslag for helse og utdanning, samt ambisiøse forslag til mål for energi og klima. Særlig klimamålet var gjenstand for vanskelige forhandlinger, så der er vi veldig glade for at vi lykkes. Vi er også svært fornøyd med at det slås klart fast et ambisiøst mål om at ingen skal leve i ekstrem fattigdom i 2030, sier utenriksminister Børge Brende.

Etter halvannet års arbeid ble forslag til 17 nye bærekraftsmål ferdigstilt på arbeidsgruppenivå i FN i sommeren. Disse skal erstatte tusenårsmålene som utløper ved utgangen av 2015. Forslagene skal forelegges FNs generalforsamling, som i september neste år skal vedta FNs nye bærekraftsmål for perioden 2015-2030. 

I forslaget til helsemål har Norge fått gjennomslag for delmål om reduksjon av mødre- og barnedødelighet, bekjempelse av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme av mental helse. Norge har også fått støtte for å fremme universelle helsetjenester, inkludert tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester og familieplanlegging. Videre har Norge mobilisert støtte for at helsefarlige miljøgifter og luft- og vannforurensning må reduseres.

Forslaget til utdanningsmål slår fast at alle gutter og jenter skal få reell tilgang til barne- og ungdomsskole, samt at det skal være full likestilling på alle utdanningsnivåer. Tilgangen på kvalifiserte lærere må også bedres. Dette er viktige målsettinger for Norge.

- Norge har jobbet aktivt for at godt styresett må være et selvstendig bærekraftsmål, men her har vi ennå ikke fått fullt gjennomslag. Vi har likevel fått til mye:  forslaget inneholder klare målformuleringer om å bekjempe vold og overgrep, herunder kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Videre ses rettssikkerhet, åpne beslutningsprosesser og likestilling som avgjørende for bærekraftig utvikling. Likestilling er høyt prioritert fra norsk side. Likestilling er et mål i seg selv, samtidig som det er sentralt for å nå de andre målene. Her må vi jobbe videre, sier Brende. Norge må også fortsette kampen for frihet til ytring, forsamling, informasjon og media, samt arbeide for gode rammebetingelser for næringsliv, investeringer og markedsøkonomi. Videre kjemper vi  for bedre beskyttelse av sårbare grupper, i tillegg til  styrking og ansvarliggjøring av politi, justissektor og rettsvesen.

På FN-konferansen om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i juni 2012 (Rio+20) ble verdens ledere enige om å utvikle et sett med felles, globale bærekraftsmål (Sustainable Development Goals).  De nye bærekraftsmålene skal videreføre prioriteringene som ble satt da FNs tusenårsmål ble vedtatt i 2000. Samtidig skal de favne en bredere agenda. I tillegg til fattigdom, helse og utdanning omfatter de miljøspørsmål, økonomisk utvikling, godt styresett og bekjempelse av vold. Nytt er også at målene vil gjelde for alle land i verden. Norge har deltatt aktivt i arbeidsgruppen som fikk i oppgave å lage et forslag til slike mål, i tett samarbeid med Danmark og Irland.