Gratisprinsippet står fast

Regjeringen har ingen planer om å endre gratisprinsippet for norske studenter. Vi ønsker å se på en innføring av studieavgift for utenlandske studenter utenfor EØS og Sveits.

Regjeringen har ingen planer om å endre gratisprinsippet for norske studenter. Vi ønsker å se på en innføring av studieavgift for utenlandske studenter utenfor EØS og Sveits. 

 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens svar i Stavanger Aftenblad om bekymring over uthuling av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Bekymringen er grunnløs, skriver Røe Isaksen.

Gratisprinsippet i høyere utdanning for norske studenter var det Høyre som lovfestet under Kristin Clemet. Denne regjeringen har ingen planer om å endre dette. Vi er bundet av EØS-avtalen til å gi studenter fra EØS og Sveits de samme betingelsene som de norske. Vi ønsker imidlertid å se nærmere på ordningen for såkalte tredjelandsstudenter utenfor EØS og Sveits. Det er fordi vi ikke er sikre på om ordningen vi har i dag er den beste måten å bidra til best internasjonalisering av høyere utdanning på. Ordningen er lite treffsikker, og den koster penger; penger som har en alternativ anvendelse. Vi vet ikke om vi får de beste studentene eller hva som er konsekvensene av ordningen slik den er i dag. Dette ønsker vi å finne ut av. 

Høsten 2012 var den største andelen studenter med utenlandsk statsborgerskap utenom EØS og Sveits fra Russland (1678), Kina (1057), Iran (516), USA (500) og Nepal (499). 1/3 av de kinesiske og russiske studentene befinner seg ikke i Norge, men studerer i sine hjemland. Nesten samtlige av de omkring 1100 studentene som nyter godt av kvoteordningen kommer fra tredjeland. Gjennom tiltak som kvoteordningen bidrar vi til å bygge opp høyere utdanning og kompetanse i fattige land. Denne ordningen innebærer rett til lån og stipend i Lånekassen. Kvotestudenter som returnerer til sine hjemland etter endte studier og bosetter seg varig der, kan få ettergitt lånet i sin helhet. 

Sverige og Danmark har innført studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits. Det er en slik linje vi vil vurdere om vi skal legge oss på. Verken i Sverige eller Danmark har en slik avgift ført til studieavgift for egne studenter eller studenter innenfor EØS.

 Jeg er enig med Stavanger Aftenblad i at utenlandske studenter utgjør en viktig tilførsel av kompetanse til Norge. Det er ganske åpenbart at vi blir bedre av utenlandske studenter og forskere, samtidig som vi blir bedre av å ha norske studenter og forskere i utlandet. For doktorgradsutdanningen er forholdet at vi rekrutterer godt internasjonalt. Andelen utenlandske statsborgere blant dem som avlegger doktorgraden i Norge økte fra 20 prosent i 2003 til 35 prosent i 2012. Faktisk er situasjonen at noen er bekymret for at innslaget av utlendinger er for stort, rett og slett fordi vi ikke klarer få mange nok norske til å velge doktorgrads­utdanning. 

Regjeringen har høye ambisjoner for internasjonalisering av norsk høyere utdanning, men ønsker samtidig å prioritere treffsikre virkemidler. Vi ønsker en god dialog med institusjonene i høyere utdanning før vi beslutter om vi skal endre studieavgift for utenlandske studenter utenfor EØS og Sveits.