Historisk arkiv

Greenpeace feilinformerer om Norges rolle i Antarktis

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Greenpeace sin kampanje mot Norges rolle i Antarktis er basert på feilinformasjon og bidrar ikke til bevaring av havmiljøet i regionen.

Forrige uke hevdet Greenpeace at Norge sammen med Russland og Kina hadde «torpedert» prosessen for å verne Weddellhavet i Antarktis. Påstanden fikk omtale i internasjonale medier og av miljøbevisste twitrere – uten at noen synes å ha sjekket hverken kilder eller referanser. Greenpeace fortsetter uten blygsel å spre feilinformasjon om både Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) og om Norge i Dagbladet 7. november. 

Utgangspunktet for Greenpeaces kritikk er at Norge skal ha «stemt mot» et forslag om vern av Weddellhavet. Påstanden gjentas en rekke ganger, men er like fullt feil. Det har aldri funnet sted noen avstemning om et forslag i CCAMLR. CCAMLR er en konsensusorganisasjon. Vedtak fattes ved at medlemslandene arbeider seg fram til enighet gjennom diskusjon og dialog. Greenpeaces beskyldning om at Norge har stemt mot et verneforslag i CCAMLR er derfor faktisk feil. Det vitner om en manglende forståelse av hvordan CCAMLR fungerer og hva som kreves for å få vedtatt politikk – inkludert vernetiltak.

Videre hevder Greenpeace at Norge «brukte mye tid på å underminere» et verneforslag som EU hadde lagt fram og at Norge «ikke på noe tidspunkt viste støtte til dette forslaget.» Dette er også feil. Og det vet Greenpeace. De var tilstede som observatør på møtet, og kan ikke ha unngått å høre den norske delegasjonen understreke at Norge støtter opprettelsen av et marint verneområde i Weddellhavet. Det Greenpeace kaller underminering, kaller Norge og de øvrige medlemslandene i CCAMLR politiske forhandlinger og diplomatisk håndverk.

Under årets møte ble det tidlig klart at EUs forslag til opprettelse av et verneområde ikke ville oppnå konsensus. Norge la derfor fram et forslag om en vei videre for å løse opp en fastlåst situasjon. Dette var utarbeidet i samforståelse med EU og ble ønsket velkommen av en samlet CCAMLR. Greenpeace kan også merke seg at de tyske forskerne som jobbet fram EUs opprinnelige forslag, har tatt godt imot det norske forslaget. Forslaget gir mulighet for å gjøre vitenskapelig undersøkelser forskerne ikke fikk tid til selv, blant annet på grunn av press fra miljøbevegelsen om å levere raskt.  

Dermed faller også Greenpeaces påstand om at Norge valgte å skille lag med de landene som arbeider for marint vern i Antarktis. Norge har ikke skilt lag med noen land i CCAMLR. Tvert imot, Norge har sørget for at partene i CCAMLR er enige om en prosess med sikte på å opprette et marint verneområde i Weddellhavet om få år.

Greenpeace bommer igjen når de sår tvil om Norges intensjoner bak et bredt anlagt forskningstokt til Sørishavet i 2019. Dette er en storsatsning som det internasjonale forskningsmiljøet, Antarktisforvaltningen og miljøbevegelsen har etterspurt lenge. Krilltoktet som Greenpeace viser til skal ikke gå i Weddellhavet, men betydelig lengre vest, i områdene rundt Antarktishalvøya. Her foregår det lovlig og regulert fiske i dag, og det er viktig å innhente nye data for å sikre at CCAMLR setter kvoter på et bærekraftig nivå. Den andre delen av toktet er et økosystemtokt i regi av Norsk polarinstitutt i havområdet utenfor Dronning Maud Land. Dette toktet vil gi viktig kunnskap som blant annet kan gå rett inn i arbeidet for marint verneområde i Weddellhavet. Det er ingen norske fiskeriinteresser i dette området i dag, slik Greenpeace insinuerer. Det er vanskelig å ta kritikken fra Greenpeace seriøst når de ikke har sjekket kartet før de beveger seg ut i det politiske terrenget.

På grunnlag av solide vitenskapelige råd, og godt samarbeid med alle medlemmene i CCAMLR, er Norge med på å sikre bærekraftig forvaltning og effektiv og langsiktig beskyttelse av naturverdiene og økosystemene i havområdene rundt Antarktis. Gjennom det som i beste fall er lemfeldig omgang med fakta, feilinformerer dessverre Greenpeace om både prosessen og politikken i et viktig internasjonalt samarbeid. Det tjener hverken den internasjonale miljøbevegelsen eller havmiljøet i Antarktis.