Historisk arkiv

Vi har lenge jobbet for å fjerne foreldelsesfristen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Replikk, Stavanger Aftenblad, 8. februar

Stavanger Aftenblad skriver at jeg har «hoppet på» spørsmålet om foreldelsesfrist i straffesaker som følge av medieoppslag om grove overgrep mot barn. Dette er en svært upresis beskrivelse av hvordan regjeringen arbeider med forslag til lovendringer, skriver Grete Faremo Stavanger Aftenblad.

Stavanger Aftenblad skriver at jeg har «hoppet på» spørsmålet om foreldelsesfrist i straffesaker som følge av medieoppslag om grove overgrep mot barn. Dette er en svært upresis beskrivelse av hvordan regjeringen arbeider med forslag til lovendringer.

Snur ikke på en femøring
Det er viktig at mediene setter søkelys på saker der lovverket vårt tilsynelatende ikke gir ofrene den oppreisningen de har krav på. Men det er ikke slik at jeg snur på en femøring og bestemmer meg for å sende forslag til lovendringer på høring, etter å ha lest en artikkel i VG. Regjeringen har i lengre tid arbeidet med et forslag om å fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn.

Stavanger Aftenblad skriver at «det er rettspolitiske begrunnelser for at det blir satt punktum i straffesaker». Det er jeg naturligvis enig i. Bakgrunnen for dagens regler er en tanke om at behovet for å straffe avtar med tiden. Offeret kan ha slått seg til ro med saken. Hensynet til lovbryteren tilsier også at adgangen til å stille vedkommende til ansvar, på et tidspunkt bør falle bort.

Samtidig er det ikke vanskelig å argumentere for at de groveste forbrytelsene ikke bør ha noen foreldelsesfrist. I Sverige, Danmark og Finland foreldes ikke straffansvaret for drap. Med forslaget som sendes på høring om kort tid, bringes de norske reglene mer på linje med reglene i våre naboland. I tillegg vurderer jeg altså om de alvorligste seksuelle overgrepene mot barn heller ikke skal foreldes.

Foreldelsesfristen
I dag er det også slik at foreldelsesfristen i saker om seksuell omgang med barn og saker om kjønnslemlestelse, regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år – såkalt utskutt foreldelsesfrist. Dette er for å sikre at barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, får en reell sjanse til å anmelde overgrepet etter at de er blitt gamle nok til å forstå hva de er utsatt for og ikke lenger står i et avhengighetsforhold til overgriperen. Denne ordningen vil vi utvide til å gjelde flere straffbare handlinger mot barn og unge.

Det skal være mulig å sette punktum i straffesaker når lang tid har gått. Men for de aller groveste forbrytelsene, kan ikke punktum settes før lovbryteren er straffet – uansett hvor lang tid som er gått siden forbrytelsen fant sted.