Historisk arkiv

Halvparten av fagskolestudentene frykter de fikk dårligere utdanning under pandemien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Koronapandemien førte til utfordringer for fagskolestudentene både faglig og sosialt, viser årets studiebarometer for fagskoler. Om lag halvparten frykter at utdanningen de har fått, ikke har vært like god under koronapandemien som den ville vært ellers. -Heldigvis har vi nå en mer normal studiehverdag, men det er viktig å følge opp de studentene som kanskje har fått kunnskapshull under pandemien, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

I april og mai gjennomførte NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) studiebarometeret, en nasjonal undersøkelse om fagskolestudentenes syn på kvaliteten ved utdanningene. Rundt 8 800 studenter svarte på undersøkelsen.

Resultatene tyder på at fagskolene i hovedsak håndterte konsekvensene av covid-19-pandemien relativt godt, men at mange studenter har hatt utfordringer, både faglig og sosialt.

Om lag halvparten av studentene er bekymret for at covid-19 pandemien har gjort utdanningen dårligere. Det samme gjelder andelen som opplever nettundervisning som lite motiverende. En av fire svarer at de er ensomme.

- At mange studenter har hatt det kjipt under pandemien, er leit, men dessverre ikke overraskende. Det har vært et år preget av avstand, lite sosial kontakt og mye alenesitting. På vei ut av pandemien må målet være at tilfredsheten skal bli minst like bra som den var før pandemien, sier Asheim.

Millioner til studentmentorer og faglig oppfølging

17 prosent av de spurte svarer at det har vært vanskelig å gjennomføre utdanningen  på grunn av pandemien. Derfor har regjeringen tildelt 10 millioner kroner til fagskolene for å lønne studenter til faglig oppfølging av andre studenter og 20 millioner kroner for å sikre at flest mulig fagskolestudenter opprettholder studieprogresjonen.

- Det er viktig at fagskolene følger opp studentene som har hatt en vanskelig start på utdanningen sin. Pengene kan brukes på å ta igjen utsatte aktiviteter og gi studentene ekstra faglig oppfølging, sier Asheim.

Under pandemien har regjeringen også bevilget nær 130 millioner til sosiale lavterskeltilbud for studenter, bedre psykiske helsetilbud og penger til å lønne studenter for å drive sosial oppfølging av studenter.

Utdanning som arbeidslivet har behov for

Fagskoleutdanningene skal være praksisnær og direkte rettet inn mot arbeidslivet. Et stort flertall av studentene mener utdannelsen de får er relevant. I undersøkelsen svarer åtte av ti at de får kompetanse som er viktig i arbeidslivet.

- Dette er jeg veldig glad for. Vi har prioritert store beløp på å få på plass utdanningstilbud og flere studieplasser på fagskolene fordi vi vet at arbeidslivet trenger flere flinke fagarbeidere. Da er det bra at studentene selv mener de får relevant utdanning, sier Asheim.

Også fremover ønsker regjeringen at fagskolesektoren skal vokse, og har som ambisjon at veksten skal skje i tråd med arbeidslivets behov.

- Da pandemien traff Norge, var fagskolene flinke til å snu seg raskt om og tilby utdanningstilbud som det var behov for. Dette er erfaring vi kan ta med oss videre. Det er viktig at fagskolene også framover er rustet for å møte nye kriser, og utdanne fagarbeidere vi vet det blir bruk for, sier Asheim.

Flere resultater fra Studiebarometer for fagskolestudenter finner du her.