Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hilsen til Home-Start Familiekontakten

«Ikke vær et 1-tall på jorden. Bry deg om flokken din», sa kloke Per Fugelli. Å bry seg, vise omsorg og kjærlighet skaper lykke, tilhørighet og glede – både hos den som gir og den som får.

Sjekkes mot fremføring

Dere som er samlet i dette rommet bryr dere om menneskene rundt dere. Dere har tatt steget for å utvide flokken deres – for å være der for noen som trenger det.

Det betyr enormt mye, for familiene dere hjelper og for dere som hjelpere. 

I de gode historiene Home-Start Familiekontakten har samlet beskriver en familiekontakt det slik:

«Jeg får så mye tilbake – i smil, klemmer og samtaler. Dessuten er det alltid godt å vite at man kan gjøre noe for andre mennesker, å gjøre en innsats utover sin egen nesetipp». Så godt kan det sies.

Da jeg nylig besøkte Home-Start-kontoret i Moss møtte jeg mødre med sterke historier.

De var ekstremt glade for hjelpen de fikk.

Det gjør inntrykk å høre en mor fortelle at familiekontakten er den eneste som holder ut med hennes svært aktive sønn. Den eneste som har kommet igjen.

Dere møter familier og mennesker kanskje på sitt aller mest sårbare.

Det gjør noe med oss.

Selv kjenner jeg på egen sårbarhet i slike møter.

Jeg må erkjenne for meg selv at det like gjerne kunne vært meg på den andre siden av bordet. Som trengte noen.

I løpet av livet opplever de aller fleste av oss å være i en situasjon hvor vi trenger at noen stiller opp for oss. Ikke alle har noen rundt seg som kan gjøre nettopp det.

Da trenger vi folk som dere.

Det dere gjør er noe av det aller fineste i vårt samfunn.

Frivilligheten – hvordan så mange mennesker i landet vårt hver eneste dag gir av sin tid, sin kjærlighet og sin kompetanse for å hjelpe andre.

Tenk så mange områder i samfunnet vårt som er helt avhengig av frivilligheten.

Idretten, korpsene i gatene på 17. mai, foreldreutvalg i skoler og barnehager. Foreninger, organisasjoner og enkeltmennesker.

Jeg hørte nylig et intervju med Ture Bjørgen på Den norske turistforeninges podcast.

Han har nylig gitt ut en bok om Rogaland Alpine Redningsgruppe. Redningsgruppen er 100% frivillig.

I 25 år har reddet ut klatrere, basehoppere og andre fra stupbratte fjellsider. Det var sterke fortellinger om dem som risikerer livet for å redde andre.

Dramatisk, farlig og spennende.

Noe helt annet enn det å stille opp for familier i deres eget hjem, kan man kanskje tenke.

Men, samtidig ikke. Kontrasten er egentlig ikke stor i det hele tatt.

De alpine redningsgruppene bruker sin kompetanse der den trengs. Dere bruker deres kompetanse der den trengs.

Behovet er like stort, om enn ikke like akutt som når en basehopper sitter fast på en fjellhylle. 

Slik er frivilligheten i landet vårt. Folk bidrar der de kan, med det de kan.

Frivilligheten utfyller og jobber sammen med de offentlige tjenestene. De alpine redningsgruppene blir løftet inn av den offentlige 330-skvadronen.

Dere utfyller et godt offentlig tjenestetilbud, og dere har noe annet å gi enn det offentlige kan stå for.

Mange ganger er det viktig i seg selv at hjelpen er frivillig. Det gjør noe med relasjoner og det gjør noe med oss som mennesker.

Av og til må det også være krevende å være familiekontakt.

Dere møter et økende antall familier som har sammensatte problemer. Det er alt fra fødselsdepresjoner, alvorlig sykdom hos foreldre eller barna, samlivsbrudd, økonomiske bekymringer eller manglende nettverk.

Dere gir familiene støtte i sårbare og krevende faser.

Nær 40 prosent av familiene dere støtter er en familie med innvandrerbakgrunn. Dere er viktige for at familiene skal integreres og inkluderes der de bor.

  • Det handler om å høre til.
  • Det handler om trygghet både for de voksne og barna.
  • Det handler om å gi barn en trygg oppvekst.
  • Det handler om å forebygge før problemer vokser seg for store.

Dere er en slags startkabel for sårbare småbarnsfamilier. Dere gir energi, strøm og gnist til en bedre hverdag.

Jeg har fått høre at dere skal prøve ut et tenåringsprogram i år.

Det synes jeg er veldig bra!

Det er ikke bare småbarnsforeldre som er usikre og kan trenge en trygg person å snakke med. Tenåringsfasen kan by på store utfordringer – særlig for de som er alene med barn.

Alle foreldre kan ha behov for litt veiledning av og til, og jeg er opptatt av å senke terskelen for å be om hjelp.

For de familiene dere hjelper er dere en del av limet mellom dem og samfunnet. Dere er med på å skape en bedre hverdag og en tryggere oppvekst for mange barn.

Tusen takk for innsatsen!

Til toppen