Hilsen til Bergen Kvinnesaksforening

I anledning markeringen av FNs internasjonale jentedag har utviklingsminister Dag-Inge Ulstein sendt denne hilsenen til Bergen Kvinnesaksforening - med synspunkter på jenters rettigheter og utdanning i lys av covid-19.

Kjære alle sammen,

Det er sannelig ikke hver dag jeg får markere FNs internasjonale jentedag sammen med representanter for Norges nest eldste parti.

Når du stiftes like etter Venstre – og rett før Høyre – sier det litt om den historiske rollen som Kvinnesaksforeningen har spilt.

Som kvinnesaken har spilt.

Og spiller – for dette er en kamp som må kjempes hver dag.  

Jeg er ikke minst imponert over arbeidet Bergen Kvinnesaksforening har gjort – og planlegger å gjøre – for integrering av kvinner med ulik bakgrunn i arbeidslivet – og i samfunnsdebatten.

Slik målrettet innsats er avgjørende for å oppnå ekte likestilling – for å skape utvikling.

Denne dagen gir en fin mulighet til å reflektere rundt fremgang – og tilbakegang – i arbeidet med å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Dette er spesielt viktig nå som vi opplever økonomisk tilbakegang som følge av pandemien – og at levevilkårene til særlig jenter og kvinner forverres.

Fra ebolaepidemien i 2014 vet vi at skolestengning gjør jenter ekstra utsatt for barnearbeid, tidlig ekteskap og moderne slaveri.

Nå som vi egentlig skulle sette inn den siste langspurten for å nå bærekraftsmålene.

***

Alle land må finne sin sti – men mye av det vi gjør i utviklingspolitikken minner om hva Norge gjorde for å arbeide seg ut av fattigdom.

Historien om norsk velferd er sammensatt og detaljert – men den handler mye om utdanning, kvinners rettigheter og tilgang til energi.   

Den handler ikke minst om den skapende energien som utløses når kvinner får tilgang til både rettigheter og skolegang.

Derfor må vi gjøre det vi kan for at flest mulig jenter – og gutter – får undervisning selv om skolebygningene er stengt – og for at de får vende trygt tilbake så snart det blir mulig.

Dessverre er det anslått at millioner av jenter ikke får returnere til skolene når de en gang gjenåpner.

Dette er alvorlig – og vi må heller ikke glemme at skolen tilbyr mer enn utdanning;

  • Den gir trygghet, stabilitet og sosialt samvær.
  • For mange også dagens eneste sunne måltid.

Utdanning er avgjørende for mennesket – for jenta og gutten – men også for samfunnet.

Utdanning kan være nøkkelen til å unnslippe fattigdom, barne- og tvangsarbeid og skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap. 

Skolegang gjør deg også kjent med rettighetene dine – og styrker også motstandskraften mot idéene til demagoger, rasister og ekstremister. 

Men det blir mindre utvikling av utdanning hvis folk blir syke – derfor må arbeidet med global helse være en viktig del av utviklingspolitikken – og derfor har Norge inntatt en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for utvikling og rettferdig fordeling av vaksiner, testutstyr og medisiner.   

Det hjelper heller ikke med utdanning hvis du holdes nede av moderne slaveri – eller blir giftet bort.    

Skolegang kan derimot redde deg fra moderne slaveri og barneekteskap.

Den som tvinger en ung jente til å gifte seg – tar ikke bare fra henne det som er hennes – men tvinger også landsbyen til å bli hengende fast i fattigdom.

Den som stjeler rettighetene fra unge jenter – stjeler også landets mulighet til å en bedre fremtid. 

Og ledere som ikke jobber for å gi sitt folk jobber, muligheter og rettigheter – øker også sannsynligheten for at jenter giftes bort.

De siste 20 årene har vi sett en generelt positiv utvikling på likestillingsområdet – men pandemien har vist at resultatene er skjøre.

Viruset har redusert tilgangen til prevensjon og medført en økning i uønsket graviditet, mødre-dødelighet, kjønnsbasert vold.

Jeg er svært bekymret for utviklingen innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som er høyt prioritert i norsk utviklingspolitikk.  

Dette er rettigheter vi må kjempe for hver dag.

Slik Kvinnesaksforeningen har gjort – hver dag siden 1884.

La meg takke Bergen Kvinnesaksforening enda en gang for innsatsen for å sikre at ingen utelates.

Skal vi ha noe håp om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 – som jeg fortsatt tror vi kan – må vi nemlig ha med oss alle. 

Tusen takk for oppmerksomheten.