Hva får produsenter av fornybar energi i et sertifikatmarked?

Med et sertifikatmarked får produsentene inntekter både fra salg av kraft og fra salg av sertifikater. Over tid vil summen av kraftprisen og sertifikatprisen være et uttrykk for hvor mye det koster å bygge ut fornybar kraftproduksjon. Derfor er det utbyggingskostnadene og kraftprisen som bestemmer hvor mye støtte produsentene får.

For å illustrere sammenhengen kan man se på et enkelt eksempel med utgangspunkt i dagens priser på kraft og elsertifikater. Gjennomsnittlig systempris på elektrisitet det siste året har vært på 36,3 norske øre/kWh og i det svenske markedet har prisen på elsertifikater i samme periode vært på 24,2 norske øre/kWh. Det betyr at sertifikatmarkedet i dag kan bidra til at det blir bygget ut fornybar kraftproduksjon med utbyggings- og driftskostnader opp mot 60,5 øre/kWh.   

Produsentene vil få sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige.

 Hva må forbrukerne betale i et sertifikatmarked?
Forbrukerne vil få en plikt til å kjøpe sertifikater for en andel av sitt samlede forbruk. De første årene vil de finansiere en begrenset mengde kraftproduksjon, men volumet vil øke etter hvert. Det trekker i retning av stigende utgifter over tid. Men kostnaden vil også være avhengig av

•  hvor høy sertifikatprisen blir
• hvor mye fornybar energi som skal finansieres

For å illustrere kostnadene for forbrukeren kan man ta utgangspunkt i dagens sertifikatpris som er 24,2 norske øre/kWh. Vi legger til grunn at det kommer 1,3 TWh ny produksjon inn i markedet hvert år fra 2012 slik at det i 2020 skal finansieres 11,7 TWh. Vi legger til grunn at industrien er fritatt for sertifikatplikt slik som i Sverige, og at kostnadene da skal fordeles på forbrukere som står for 80 TWh samlet kraftforbruk.  

Tabell: Illustrasjon på kostnader for kvotepliktige forbrukere.

År	Ambisjon, TWh	Kvoter	Kostnad for forbruker, øre/kwh	Utgift per år for forbruker, kroner
2012	1,3	1,63 %	0,48	96
2020	11,7	14,63 %	4,43	885

Når systemet skal finansiere sertifikater til 1,3 TWh kraftproduksjon, og dette skal fordeles på 80 TWh kraftproduksjon, får forbrukerne en kvoteplikt på 1,6 prosent (1,3*100/80=1,63). Dersom sertifikatprisen da er 24,2 norske øre/kWh tilsvarer det en økt strømpris på 0,48 øre/kWh inkludert mva på 25 prosent (1,6*24,2*1,25/100=0,48). En forbruker som har et strømforbruk på 20 000 kWh per år, om lag gjennomsnitt for husholdningskunder, vil betale til sammen 96 kr til sertifikatmarkedet det første året i dette regneeksemplet.

I 2020 blir kvoten 14,63 prosent og kostnaden for sertifikatpliktige forbrukere blir 4,43 øre per KWh, eller 885 kroner for en gjennomsnittshusholdning.

Det må legges til grunn økt tilbud av elektrisitet i markedet bidrar noe til reduserte kraftpriser. I praksis fordeles derfor kostnadene ved sertifikatmarkedet mellom eksisterende kraftprodusenter og forbrukerne. Mange forhold påvirker imidlertid graden av prisvirkning forskjellige analyser har gitt ulike resultater.