Historisk arkiv

Hvor mye bidrar skolen til det elevene lærer?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

19. januar 2017 offentliggjør Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport som viser hvor mye den enkelte barne- og ungdomsskole bidrar til det elevene lærer. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

En lang rekke studier har vist at elevenes familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. Dette betyr at forskjeller mellom skoler på nasjonale prøver eller eksamensresultater, kan skyldes forskjeller i elevenes hjemmebakgrunn.

–  Denne regjeringen har jobbet for en kunnskapsskole som utjevner sosiale forskjeller og gir alle barn den samme muligheten til å lykkes - uavhengig av hvor de kommer fra og hva slags utdanning foreldrene deres har. Derfor ser jeg frem til å få rapporten om skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Den kan gi oss nyttig informasjon om hvor mye skolene bidrar til det elevene lærer når vi tar hensyn til hjemmebakgrunn og tidligere skoleresultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Resultater på nasjonale prøver og eksamens- og standpunktkarakterer på 10.trinn i ungdomsskolen blir allerede lagt ut på Skoleporten.no.  

– Et bedre bilde av skolen

– Sammen med annen informasjon vi har om skolen, som nasjonale prøver, eksamensresultater og Elevundersøkelsen, kan skolebidragsindikatorer gi oss et enda bedre bilde av norsk skole. Kunnskap om skolen er avgjørende for å gjøre den enda bedre for elevene, sier kunnskapsministeren.

Selv om forskjellene mellom skoler er små i Norge sammenlignet med andre land, er det  forskjeller fra skole til skole også her når det gjelder elevenes hjemmebakgrunn. Noen skoler har mange elever med høyt utdannede foreldre. Andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette har betydning for skolenes resultater.

– Når man bare sammenligner hvilke resultater en skole har på nasjonale prøver, gir ikke dette informasjon om hvor mye skolen har bidratt med til elevenes resultater. Selv om en skole har svake resultater på nasjonale prøver, trenger ikke det bety at skolen har bidratt lite til elevenes læring, understreker Røe Isaksen.

Forskjeller mellom fylker

Tidligere i år publiserte Senter for økonomisk forskning (SØF) en rapport om skolebidrag i videregående skoler. Rapporten viste at det er store forskjeller i hvor godt de ulike skolene og fylkene lykkes med å få elevene til å fullføre videregående opplæring.

– Jeg vet at mange fylker og skoler har brukt resultatene i SØF-rapporten som et utgangspunkt for å jobbe med å utvikle sine skoler. Det samme håper jeg skoler og kommuner vil gjøre når rapporten om skolebidrag i grunnskolen kommer i januar, sier kunnskapsministeren.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget et notat om skolebidragsindikatorer i grunnskolen.

Fakta

  • Skolebidragsindikatorer gir et mål på hvor mye den enkelte skole har bidratt til elevenes læring.
  • Skolebidraget beregnes ved å justere skolens gjennomsnittsresultat (f. eks resultater på nasjonale prøver) for elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn.
  • Det er forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler i Norge. Noen skoler har mange elever med høyt utdannede foreldre. Andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre, eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette har betydning for skolenes resultater.
  • En skolebidragsindikator kan tolkes som det resultatet en skole ville fått dersom elevgrunnlaget var likt for alle skoler. Skolebidrag kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning.
  • Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget et notat om skolebidragsindikatorer i grunnskolen.
  • Notatet er ment som en leseveiledning for skoler, skoleeiere og andre interesserte.
  • 19. januar 2017 kommer sluttrapporten om beregning av skolebidragsindikatorer for alle grunnskoler i Norge. Rapporten vil bli publisert på www.ssb.no