IKT-politikk og morgendagens bibliotek

Med forbehold om endringer under framføring

Se lyssark her (PDF)

 

Takk for invitasjonen!
Hva inneholder regjeringens IT-politikk? Hva betyr IT-politikken konkret for dere som arbeider i biblioteksektoren? Vi lever i en spennende tid. Vi er vitne til en utvikling som er egnet til å ta pusten fra en.

På tre-fire år er Wikipedia gått fra å være et konkursprosjekt til å bli verdens mest omfattende oppslagsbok med over 1,5 mill oppslagsord. Det er noe naturstridig over Wikipedia. Det er på en måte ikke logisk at et leksikon skapt på helt fritt, usensurert grunnlag skal få et slikt omfang og en slik kvalitet. De sakkyndige rister på hodet. Men det fungerer altså.

På to år har YouTube-samlingen av videoer, skapt av to-tre guttunger nådd et omfang ingen kunne drømme om, med 100 mill nedlastinger pr dag. De ble solgt for 11 mrd kroner. Et fenomen som får verdens TV-selskaper til å skjelve.
Vi opplever fenomener som Facebook og MySpace som sosiale møteplasser verden ikke har sett maken til.

Vi forstår vel egentlig ikke helt hva som er i ferd med å skje. Fenomenene synes å dukke opp fra intet og forvandle hverdagen for både ungdom og voksne.
Midt i dette står altså trauste bibliotekarer, byråkrater og politikere og skal stake ut en vei fremover.

Det må være spennende å være bibliotekar og være vitne til disse fenomenene!
”Either you are part of the problem or you are part of the solution”.
Det  er mitt bestemte inntrykk at bibliotekarene har bestemt seg for å være ”part of the solution”.
Å jobbe med kunnskapsforvaltning i den digitale tidsalder, må være noe av det mest spennende som finnes – og til tider ganske forvirrende, kan jeg tenke meg.

Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger med hensyn til hvordan vi tenker, ikke minst sett fra myndighetsnivå. Debatten om nedlasting av musikk og programvare, og problemstillinger knyttet til piratkopiering, opphavsrett osv, er jo godt kjent i kulturkretser. Denne dingsen er en trådløs nettradio. Den kan ta imot opp til 5000 nettradiosendinger.

Prøv å se for dere en utvikling der dette eskalerer. At det stadig utvikles dingser som til enhver tid kan ta inn alle verdens nettradiostasjoner. Det er fullt mulig. Da kan vi jo bare søke på en låt eller band, og det vil alltid være en eller annen stasjon, et eller annet sted i verden, som spiller nettopp denne låta…
Spørsmål om regulering av nedlasting, opphavsrett og den type spørsmål er bare noen av de kompliserte utfordringene vi står overfor i den digitale hverdagen vi alle er en del av!

Jeg vet nok at Stortingsmeldinger sjelden når bestseller-listene, men jeg regner med at de fleste av dere har fått med dere at vi like før jul leverte en bred stortingsmelding om IKT. Det er som kjent Fornyingsdepartementet som koordinere IT-politikken og statsråd Heidi Grande Røys som var ansvarlig for meldingen.
Vi er faktisk litt stolte av meldingen.

Under høringen i stortinget sa komitelederen til de som var kommet for å uttale seg: Vi ville spare litt tid om ikke alle innledet med å fortelle hvor bra de synes denne meldingen er.

Det er ikke silk at vi bare leverer en melding og håper det beste. Vi som er ansvarlige leser og lytter intenst for å få tak i hvordan meldingen blir mottatt.
Når vi så i ukeavisen ledelse leser at:
”Jeg er fornøyd – og det har jeg ikke kunnet si om de fleste meldingene fra regjeringshold på dette området siden 1980-tallet” (Chaffey)
”Dette er en svært viktig melding fordi den staker ut kkursen for hvordan vi skal fornye offentlig sektor” (Per Morten Hoff)
”Meldingen er en god lærebok med innsikt i både status og teknikk”
”Meldingen gir retning for IT_politikken”
”Politisk rådgiver står som et fyrtårn i å spre IKT-kunnskap”
”…av de to bøkene han fikk til jul (Norstella-direktør og dataskribent Arild Haraldsen), var det IKT-meldingen som vant kampen om interessen”

Vårt departement har koordineringsansvaret for IKT-politikken. Vi har lite med konkret makt. Vi er avhengige av at aktørene tar utfordringene og følger opp.
Denne meldingen tar et helhetlig grep, den presenterer bredden i utfordringene: personvern, bredbånd, digital kompetanse, opphavsrett, IKT_ i næringspolitikken, IKT i forskningspolitikken osv.

Dette er første gang en helhetlig IKT-melding har blitt lagt fram. Samtlige departementer har vært involvert og over 70 ulike miljøer ble invitert til å komme med innspill. Ett av hovedtemaene i meldinga er digital tilgang til kunnskap og kultur.
Meldingen åpner med historien om Vannevar Bush, en historie svært relevant for dere:
”Vi bygger opp berg av kunnskap og forskningsresultater, men makter ikke å holde oversikt over og finne fram i resultatene som er skaffet frem av tusener av forskere rundt omkring i verden”.

Viktige temaer i meldingen er: 

EU data viser at IKT.-sektoren representerer 5 % av BNP, men at den driver 25 % av den totale veksten i samfunnet og 50 % (tidligere 40%) av produktivitetsveksten. Og jo høyere produktivitetsvekst, jo mer kan vi ta ut i velferd.

IKT er derfor sentralt for at vi skal nå et av hovedmålene, nemlig å sørge for at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (kulepunkt 2) Det er særlig tre forutsetninger som må ligge til grunn for at alle skal kunne delta:

• Det er digital tilgang (vi ligger i verdenstoppen mht bredbånd)
• Det er universell utforming (alle IKT-løsnigner må utformes slik at de ikke eksluderer og det gjelder bilettautomater og minibanker som det gjelder Websider)
• Det er digital kompetanse (Vi må legge bedre til rette for at utsatte grupper som eldre og de utenfor arbeidslivet. Her kan bibliotekene og frivliige organisasjoner spille en viktig rolle. (Seniornett)

Mht offentlig sektor er ambisjonen todelt.

• Innbyggerne og næringsliv skal møte en åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige digitale tjenester gjennom gode elektroniske selvbetingsløsninger.
• Samtidig vil regjeringen effektivisere og frigjøre ressurser ved bruk av IKT, for deretter å kunne styrke det offentlige velferdstilbudet samtidig som administrasjonen blir redusert. Rett bruk av IKT gjør begge deler mulig.

Vi etterlater oss stadig flere elektroniske spor. Derfor er det viktig at vi sørger for at data behandles med omhu slik at vi i utviklinga fremover ikke svekker personvernet. Personvernet må ikke byttes bort med økonomiske eller andre fordeler. Riktig bruk av IKT kan hjelpe oss med dette.

IKT-forskning er kunnskap for fremtiden. Regjeringen vil derfor sørge for at IKT forskningen  opprioriteres. Jeg går ikke her inn på næringsdelen og sikkerhetsdelen av meldingen.

Som nevnt er det tre forutsetninger som må ligge til grunn for at vi skal kunne skape et informasjonssamfunn for alle.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av IKT i samfunnet, men den norske digitale hverdagen er ennå ikke en hverdag for alle. Det er viktig å inkludere de som av forskjellige grunner risikerer å bli stående utenfor, enten det er selvvalgt eller ikke. Dette har selvsagte gevinster for den enkelte, men det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt! Dette er et ansvar for stat og kommune, men også for markedet.

Biblitotekene og offentlige servicekontorer har en nøkkelrolle for å sørge for at vi kan inkludere alle. Dere er førstelinjetjenesten og de som møter brukerne. Dere sørger for tilgang. Det er viktig at utstyret er universelt utforma. Dere har kunnskap til å møte alle de som vil inn i den digitale hverdagen og dere har i tillegg en fantastisk informasjonstilgang som bare kommer til å bli bedre og bedre etter hvert som vi får digitalisert vår kulturarv.

Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen sagt at hele landet skal ha tilbud om tilknytning til bredbåndsnett innen utgangen av 2007.
Dette løftet blir innfridd gjennom regjeringens forslag om å bevilge nye 255 millioner kroner revidert nasjonalbudsjett.

Dette innebærer at det i inneværende år vil bli brukt 377 statlige millioner for å sikre bredbåndsdekning i hele landet. Målet er å dekke de siste ”hvite flekkene”,  slik at alle får mulighet til bredbåndtilgang. Utbygging av bredbånd gir hele landet store muligheter for utvikling og næringsutvikling og er det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre tilgang til alle.

Tidligere prognoser har vist at 98% av befolkningen ville få bredbåndsdekning innen utgangen av 2007. Den nye bevilgningen sikrer at de to siste prosentene også får dekning. Dette forutsetter at vi fortsetter det spleiselaget som har ligget til grunn for bredbåndsutbygginga. Staten bidrar med vårt, nå må kommuner, fylker og næringslivet også stiller opp.

IKT omfatter ikke bare program- og maskinvare, men også elektroniske automater som minibanker, informasjonskiosker, billettautomater osv. Alle IKT-løsninger må derfor bygge på prinsippene om universell utforming.

For webverdenen har vi allerede en del retningslinjer gjennom WAI kriteriene som sier noe om hvordan websider skal bygges opp for ikke å ekskludere. Vi har også kommet langt mht talesyntese og et godt eksempel her er Regjeringens egne nettsider (regjeringen.no)

For andre deler av IKT verden har vi ikke slike retningslinjer, eksempelvis for automater og minibanker. Men dette vil regjeringen gjøre noe med!
FAD har sammen med AID satt i gang et utredningsarbeide mhp å utarbeide et lovforslag som skal sikre at all IKT er universelt utformet.

Dette er oppfølging av Syseutvalgets mindretallsforslag om å innføre tidsfrister for at IKT skal være universelt utformet.
Utkastet går på en intern foreleggelse i departementene før det går ut på alminnelig høring i juni.
Utkastet tar til orde for at all ny IKT skal utformes universelt fra 1. januar 2011, så får vi se hva diskusjonen i det åpne rom fører til når dette går på høring.
Lovforslaget vil rette seg mot allmennheten og dermed inkludere både offentlig og privat sektor.

Vi står overfor en formidabel kunnskapsutfordring:
Tenk etter hva som har skjedd.
- De færreste som er her lærte noe særlig om IKT og bruk av PC i skolen.
- For fem år siden ante nesten ingen hva det vil si  å ”google”.
- For fem-seks år siden hadde svært få erfaring i å bruke nettbanker.
- Kravene om ny kunnskap og nye ferdigheter kan nesten ta pusten fra en.
- Vi observerer at noen henger med, men at andre strever.
- Vi observerer at vi ikke kan ”hoppe av” – i løpet av et år skjer det en masse nye ting som vi må fange opp.

Vår regjering er helt klar:
ALLE skal gis anlednign til å henge med.
ALLE skal inkluderes.

Regjeringen arbeider for at alle som ønsker det skal ha muligheten til å kunne delta i informasjonssamfunnet, og at tjenestene tilrettelegges med utgangspunkt i den enkeltes behov. Et inkluderende samfunn er et samfunn der det er bruk for alle, der ingen er overflødige, og der alle får yte sitt bidrag. Et inkluderende samfunn er et samfunn som respektere menneskets rettigheter og plikter i samfunnet.

Digital kompetanse er en av de viktigste byggesteinene i kunnskapssamfunnet.
Digital kompetanse omfatter evnen til å utvikle potensialet som finnes i IT og utnytte det kritisk og innovativt i læring og arbeid.  Begrepet omfatter mye, og henspeiler blant annet på å kunne benytte IT -verktøyet i en sammenheng.  I Kunnskapssamfunnet, hvor vi i økende grad lever av våre smarte løsninger, ligger nøkkelen til vår velferd i den kompetanse vi som mennesker besitter.

Jeg antar denne forsamlinga er over middels opptatt av kulturpolitikken knyttet til bredbåndsutbygging og vår digitale satsing. Derfor kort følgende:
HØYKOM har som dere ser bevilget ca 10 mill. kr. til kulturprosjekter i perioden 2002 – 2004.
2006-07-porteføljen til Høykom består av 98 prosjekter: 6 av disse er innenfor kultursektoren. Dette gjelder:

• Filmarkivet.no med åpne standarder
• Nasjonalt Digitalt Cinematek
• Distribusjon av elektronisk mediearkiv i bibliotek
• Spor i snø.  Nasjonalt digitalt arkiv og eMuseum for skiidrett.
• Løypesentralen for Fjellregionen (Alvdal, Røros, Tynset, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Holtålen).
• Nettportal og IKT-tjenester for kvensk språk- og kultur 

Jeg synes dette er bra, men vi har høyere ambisjoner, og vil fortsette satsingen på digitale kulturprosjekter.

Personvern er en annen viktig sak.
Vi husker hvordan vi kunne grøsse ved tanken på å etterlate elektroniske spor over alt. I dag er vi nesten blitt immune. Vi trekker våre kort og spaserer forbi overvåkningskameraene og tenker: Dette går jo bra. Men gjør det det?

Vi må ta personvernutfordringene på alvor. Det er for mange tilfeller av juks, identitetstyveri og misbruk til at vi bare kan ignorere det.
Samtidig ser vi også muligheter: Vi ønsker en situasjon hvor vi kan få innsikt i egne sykejournaler, innsikt i loggen – hvem har lest min journal, innsikt i hva som ligger lagret om oss.

For å få en skikkelig gjennomgang, har vi nå opprettet en personvernkommisjon.
Regjeringen har i stortingsmeldingen foreslått en rekke viktige tiltak på personvernområdet, og er det et område vi trenger at alle gode krefter slår seg sammen for å informere befolkningen om konsekvensene av den digitale hverdagen, så er det nettopp når vi snakker om personvern.

Retten til å være anonym er et viktig punkt – Regjeringen vil utrede muligheten til å ta i bruk anonyme løsninger der dette er tilstrekkelig for formålet. Det kreves i stadig oftere at man må identifisere seg for å ta i bruk elektroniske løsninger, f.eks. ved bompasseringer o.l.

Regjeringen ønsker å utrede hvordan personvernfremmende teknologi kan brukes i større utstrekning enn i dag.
Barn i dag vokser opp med teknologien som en selvfølgelig del av livet. Dette gjør antagelig noe med deres holdninger. Det å utveksle informasjon både om seg selv og andre, eksponere seg i større eller mindre grad, er mer ”dagligdags”. Samtidig er vel kunnskapene om konsekvensene ikke alltid tilfredsstillende.

Datatilsynet allerede i gang med en holdningskampanje/undervisningsopplegg som tilbys skolene. Jeg anbefaler også voksne å ta en titt på portalen: www.dubestemmer.no

Personvernkommisjon ble oppnevnt i statsråd sist fredag. Kjellbjørg Lunde er leder. Kommisjonen skal legge fram sin rapport med konkrete forslag til løsninger på viktige problemstillinger i desember 2008.

Vi må etablere ordninger som sikrer nettilgang til kulturarven og kunnskaps- og opplevelseskilder for utdanningsinstitusjoner og innbyggere generelt.

Når det gjelder innholdsdelen ønsker vi en ytterligere digitalisering.Vi vil utvikle en strategi som legger til rette for ytterligere tilgang til kulturarven, blant annet film, litteratur, museums- og arkivsamlinger, og nasjonale arkiver for lyd og bilde. Det vil være Kulturdepartementet som nå operasjonaliserer disse målsetningene.

Vi ser også på hvordan en større del av arkivene til NRK, Norsk filminstitutt, Nasjonalbiblioteket, museer, og tilsvarende institusjoner, kan utnyttes bedre i skolen.

Regjeringens mål er at innhold som er offentlig finansiert skal være gratis tilgjengelig, og på en teknologisk plattform som gir alle tilgang. Utfordringene her blir å tenke nytt i forhold til å ta i bruk teknologiske muligheter som kan gjøre kulturarven tilgjengelig på en måte som tilfredsstiller både opphavsmennene og brukerne.

Disse målsettingene knyttet til digital tilgang til kunnskap og kultur følger både av stortingsmeldingen og av eNorge 2009.
Gjennom dette arbeidet, tar vi tak i noen av de sentrale digitale utfordringene på kultursektoren.

Bibliotekene har en særlig viktig rolle i samfunnet som informasjonstilretteleggere og –formidlere. Bibliotekenes rolle har utviklet seg i raskt tempo fra å være rene bokformidlere til formidlere av kunnskap og informasjon på flere områder – og på flere måter. Ikke minst har bibliotekene hatt en sentral rolle som tilbydere av PC og Internett for dem som ikke har eller har hatt tilgang til dette hjemme.

Bibliotekene tilgjengeliggjør Internett for alle – gratis – i nærheten av hjemmet. Biblioteket er også et sted hvor det kan tilrettelegges for hjelp til å benytte teknologien, finne frem til ønsket informasjon samt hjelp til kvalitetssikring av informasjonen.

Slik vi ser det, vil bibliotekene kunne spille en enda mer aktiv rolle i samfunnsutviklingen fremover. I tillegg til å være et sted som tilbyr tilgang til informasjon, er jeg overbevist om at  bibliotekenes rolle som veileder og kompetanseformidler blir viktigere. For med økt tilgang til informasjon, vil bibliotekarenes rolle som guide inn i det digitale universet bar bli viktigere. Det vil nok utfordre noen, men samtidig bidra til å gjøre det enda mer interessant å arbeide i bibliotekene.

Utvikling og utnyttelse av IKT er ikke noe vi kan overlate til kreftenes frie spill. Vi trenger gjennomtenkt samarbeid, organisering og standardisering for at løsningene skal henge sammen. Vi har allerede tatt mange grep: Brønnøysundregistrene og AltInn er et eksempel. MinSide er et annet eksempel.

Men fortsatt har det vært slik at arbeidet med IKT har vært for fragmentert og ukoordinert. Vi gjør noe med dette i forbindelse med opprettlesen av et nytt forvaltningsdirektorat.
Jeg viste nettopp til at meldingen sier det er behov for mer helhetstenkning og samordning på kultursektoren. Jeg vil nå helt til slutt understreke at dette behovet har vi pekt på alle områder i samfunnet. Vi er generelt en befolkning og et næringsliv med høy kompetanse og evne til innovasjon.

Med et samlet ansvar for IT og fornying av offentlig sektor står vi godt rustet. Vi vil stå enda bedre rustet med opprettelsen av et nytt forvaltingsorgan som skal ha ansvar for blant annet fornying og IT. Regjeringen har foreslått et slikt nytt organ i forbindelse med revidert budsjett. Vi legger ned Statskonsult og overfører selskapet til det nye organet sammen med en del IT-kompetanse i staten. Vi har behov for denne kompetansen og gjennomføringskraften dette vil medføre i staten. Vår erfaring etter snart 2 år er at vi trenger mer samordning og mer helhetstenkning når det gjelder fornying og IT. Det sikrer vi oss nå.

Gjennom ny teknologi har vi uante muligheter foran oss. Utfordringen ligger i  å utnytte dem. Her har alle offentlige virksomheter store utfordringer, og at de utfordringene dere møter på bibliotekene er store, er det vel ingen tvil om. Når bredbåndsløftet innfris i løpet av året, står vi som nasjon bedre rustet enn noen gang til å gi alle mulighetene til å være med på den digitale reisen.
La meg derfor avslutte med å ønske lykke til videre.
Både med denne konferansen og ikke minst med det spennende og viktige arbeidet som ligger foran dere og alle oss andre.

La oss møte den digitale fremtiden offensivt og med stort mot.