Industrikonferansen 2018

Grønnere, smartere og mer nyskapende

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksens innlegg på den årlige konferansen som samler ledere og nøkkelpersoner i og rundt industrien.

                                                                                             Sjekk mot fremføring

God ettermiddag, alle sammen

Jeg kommer rett fra møte i Nordisk ministerråd for næring i Stockholm.

Industri og næringsliv over hele Norden er opptatt av de store utviklingstrekkene som nå påvirker mulighetene for verdiskaping.

Omstilling, digitalisering og innovasjon. Og behovet for å bekjempe klimatrusselen.

Med andre ord den samme virkeligheten som gjelder for norsk industri.

Samtidig er driverne for endring også driverne for fremtidig konkurransekraft, verdiskaping, velferd og arbeidsplasser.

#

I dag skal jeg snakke om hvorfor jeg ser industrien som en fremtidsnæring.

Noen betrakter Norge som et land der industrien er døende.

Det er bare tull.

Norske industribedrifter er høyst levende. De lager avanserte produkter, og i tillegg er de svært gode på omstilling.

Å jobbe med kontinuerlig forbedring ligger i ryggmargen til norske industrivirksomheter.

Det er ikke rom for hvileskjær.

Vi leverer skreddersøm, og det vi gjør, må vi rett og slett være best på.

Flere av våre strategisk viktige næringer baserer seg på havet.

Her har vi et unikt utgangspunkt der mulighetene for fremtidig verdiskaping er uoverskuelige.

Kaster vi et raskt blikk bakover, blir vi minnet om hva som var grunnlaget for å etablere en norsk, offshorerettet leverandørindustri.

Nemlig kobling av kunnskap fra ulike industrier og samarbeidet mellom industri og akademia.

Jeg skal gi dere tre eksempler.

Da vi gjorde laksen til husdyr, var utgangspunktet kunnskaper om avl av kyr ved det som da het Landbrukshøyskolen på Ås.

Når vi nå ser at oppdrettsnæringen går lengre ut til havs, er det industriens erfaringer fra petroleumsindustrien som gjør dette mulig.

Samarbeid mellom forskning, forsvar og det maritime har gjort at norsk industri er ledende på navigasjons- og posisjoneringssystemer til havs.

Eksemplene viser to ting.

For det første at kunnskap avler kunnskap, og at det ligger uante verdiskapingsmuligheter i havet.

For det andre viser de at vi lykkes fordi vi er gode på områder som kontinuerlig forbedring, fornyelse, samarbeid og deling.

Derfor kan vi med rette si at norsk kompetanse og kunnskap er bærebjelken til industrien.

Det er kunnskap og tilpasning som sikrer at vi bruker ressursene våre på best mulig måte.

Hva ville skjedd om vi hadde sluttet å endre samfunnet når forutsetningene endrer seg? 

Arbeidsplasser ville ha forsvunnet, og grunnlaget for velferdsstaten smuldret bort.

Og er det noen som vet at tilpasning og endring er nøkkelen til suksess, så er det industrien selv.

Etter å møtt ulike bedrifter rundt om i landet, er jeg blitt enda mer overbevist om at industriens natur – det er å være i bevegelse.

Det handler om løse problemstillinger og utvikle seg videre.

Vi har eksempler opp og i mente på vellykkede endringer.

Som da ordrene fra Nordsjøen tørket inn.

Leverandørindustrien sammen med oljeselskapene så på hvordan man kunne lage enklere og mindre kostnadskrevende løsninger.

Resultatet ble betydelig.

Da utnyttet verftene den oppsparte kompetansen fra oljeindustrien til å gå over til å bygge ferger og fiskebåter.

Det er den samme overføringen av kompetanse som vi ser når teknologi fra oljen brukes til å overvåke hjertepasienter, lade el-biler og bygge feltsykehus.

#

Vi har ikke råd til å la løfterike idéer gå til spille.

Derfor etablerer vi katapultene – nye testsentre hvor særlig små og mellomstore bedrifter kan komme for å teste ut ideene sine.

De første katapultene er lagt til Raufoss og Sørlandet. Da hadde vi søknader fra 38 næringsmiljøer.

I denne runden har 15 næringsmiljøer søkt om opptak i ordningen Norsk katapult. Elleve av disse er vurdert som kvalifiserte kandidater. Disse går nå videre til trinn 2 i søknadsprosessen.

Ingen tvil om at næringslivet, forskerne og arbeiderne tror på fremtiden for industrien.

Samtidig skal norsk næringsliv ta videre steg i det grønne skiftet for å bidra til den globale klimadugnaden.

Utslippene fra prosessindustrien skal ned til det minimale – uten at lønnsomheten blir mindre – tvert imot.

Grønne løsninger krever kunnskap og kvalitetsprodukter – og det er nettopp det norsk prosessindustri kan.

Vi er godt rigget til det grønne skiftet.

Vi kan gi vesentlige bidrag til å redde verden, og vi kan skape verdier – samtidig.

For kort tid tilbake besøkte jeg Borregaard i Sarpsborg og verdens mest moderne bioraffineri.

Borregaard er et kroneksempel på god klimapolitikk. I tillegg er de et eksempel på en kunnskapsbedrift.

Her utfyller doktorgrader og fagarbeidere hverandre.

De avkrefter hver dag myten om at økt verdiskapning og lavere utslipp ikke kan kombineres.

Vi er flinke, men vi må bli enda flinkere.

Derfor har vi opprettet Prosess21 – og derfor er det viktig for oss at det også er med folk fra Borregaard i Prosess21.

#

Prosess21 er et langsiktig, strategisk forum som skal gi råd og anbefalinger om hvordan norsk prosessindustri best kan bidra i det grønne skiftet.

Vi har oppnevnt en bredt sammensatt styringsgruppe med sterk forankring i norsk prosessindustri.

Det er jo selvsagt at industrien selv må være med når vi skal lage politikk for mer bærekraftige arbeidsplasser.

Andre representanter kommer fra forskning og fra partene i arbeidslivet.

#

Vårt utgangspunkt for å utvikle grønn vekst, er unikt.


Materialene og produktene som prosessindustrien leverer, er viktige bidrag.

Det er flust av gode eksempler fra Norge.


Elkem og andre har ført an i utviklingen av super-rent silisium til solcelleindustrien.

Raufossindustrien bidrar til å redusere utslipp fra et stort antall biler verden over.

Norske verft leder an.

De bygger verdens første gassdrevne ferge, verdens første elektriske ferge, verdens første elektroniske sjark, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første utslippsfrie røkterbåt til oppdrett.

Også Elkem og Hydro har vesentlige leveranser til batteriteknologi.

I samarbeid med norske verft utvikler de lav- og nullutslippsferger.

Sånn kunne jeg fortsette å ramse opp.

Norsk prosessindustri er verdensledende.

Produksjonsprosessene er avanserte, og graden av automatisering og digitalisering er stor.

Verdikjedene er komplekse, og produktene i aller høyeste grad spesialiserte.
Hverdagen til disse virksomhetene er å løse problemstillinger sammen med kundene, og levere skreddersydde løsninger.

Vår kompetente arbeidskraft, måten vi jobber på og kvaliteten på vår forskning, alt dette gir oss sterke komparative fortrinn.

#

Hvordan tar vi de neste teknologiløftene?

Industrien må settes i stand til å realisere mulighetene. Det betyr at vi må bygge videre på de fortrinnene og den kompetansen vi har.
Her er fem tema slik jeg ser det:

Det må legges til rette for å få til nye koblinger mellom eksisterende teknologi, kunnskap og markeder.

Forskningsbasert utvikling må prioriteres.

Dessuten må ledende virksomheter dele på kunnskapen sin overfor bredden av industrien og det øvrige næringslivet.

Tiden det tar å utvikle et produkt og til det er tilgjengelig i markedet må ned.

Kompetansen til arbeiderne må utvikles videre slik at de kan arbeide med stadig mer avanserte maskiner.

Det gjelder vanlige arbeidere så vel som forskere.
Industrien må planlegge for overgangen til digitalisering og nye forretningsmodeller.

#

Jeg kan ikke stå her uten å nevne markedstilgang.

Tilgang til markeder og fri handel er uhyre viktig for Norge.

Vår rolle som en liten, åpen økonomi har gitt oss tilgang til utenlandsk kunnskap og kapital, men også til en rekke markeder og samarbeidsavtaler.

Når vi nå ser signaler om proteksjonisme og handelskrig, gjør det oss redde for kjedereaksjonene dette kan sette i gang.

Hva om andre land også hever sine tollmurer?

Det ville i så fall være veldig dårlig nytt for et lite land som Norge.

Både i Utenriksdepartementet og hos oss jobber vi derfor veldig mye og på alle arenaer hvor vi kan fremme Norges standpunkt.

#

Hva er regjeringens jobb for å skape gode og stabile forhold for vekst?
Kort oppsummert, vi følger opp industrimeldingen på de områdene som vi vet industrien ønsker seg.

Her vil jeg særlig fremheve satsingen på næringsrettet forskning, samferdsel, opprydding og forenkling av regelverk, og Innovasjon Norge.

Mange av tiltakene i meldingen spiller dessuten på et av våre fremste fortrinn.

Nemlig samarbeidsmodellen i Norge og norsk næringsliv, og tilliten som hersker mellom partene i næringslivet.

Vi som er politikere, er avhengige av å vite hvor skoen trykker for den som har den på.

Derfor er fremfor alt er en god og løpende dialog med norske bedrifter viktig.

Som Jan P. Syse så treffende har sagt det: "Staten ingen særlige evner til å være bedriftseier. Staten er en dårlig kapitalist og, for den saks skyld, en enda verre sosialist ."

#

Hvordan ser vi for oss at vi skal forsterke vår allerede gode posisjon?

Vi forbereder oss på en fremtid hvor lavutslippsløsninger og ressurseffektivitet vil avgjøre konkurransekraften.

Norge skal være blant de ledende landene i Europa når det gjelder innovasjon.
Da blir det viktig å ta utgangspunkt i hele bredden av muligheter.
Slik at industrien kan være i front internasjonalt.

Uansett om det dreier seg om energieffektivitet, lave utslipp eller utvikling av klima- og miljøvennlige produkter.

Det fordrer for det første gode og forutsigbare rammevilkår, slik at industrien vet hvilke spilleregler den kan forholde seg til.

For det andre må forskningen og utdanningen være i takt med utviklingen.

Og for det tredje fordrer det samspill mellom næringsliv og myndigheter for å utvikle nye områder der vi har naturlige forutsetninger for å lykkes.

Takk for oppmerksomheten!