Ingen nyliberale myter her, Molden

Replikk i Klassekampen

Staten trenger et lederlønnssystem som rekrutterer og beholder gode ledere. Derfor forenkler og strammer vi inn systemet. Men endringene er ikke basert på nyliberale myter, slik stipendiat Lars Hovdan Molden hevder i Klassekampen 3. november.

Statlige ledere har meningsfylte oppgaver i spennende kompetansemiljøer. De motiveres av viktige oppgaver for fellesskapet. I en tid med omstilling, må også lederne i staten vise moderasjon. Men staten trenger et system for å rekruttere og beholde gode ledere. Ordningene må virke rimelige i forhold til arbeidslivet for øvrig, og bidra til tillit til staten.

Hvodan Molden skaper inntrykk av at lederlønnssystemet utelukkende handler om bedre betaling til de beste lederne. Det vi gjør er å gi statlige ledere større handlingsrom, men også å følge opp hva de faktisk oppnår. Vi setter tydelige mål, delegerer, motiverer og gir tilbakemeldinger. Men topp- og bunnlinje er ikke det viktigste målet.

Regjeringen har satt i verk tiltak for å øke kvaliteten på styring og ledelse, og bedre gjennomføringsevne. Vi vil bygge en kultur med tydeligere mål og ansvarsplassering, mindre detaljstyring, bedre rolleforståelse og mer samordning. Lønnssystemet er en del av dette.

Endringer i lederlønnssystemet skal sikre at vi når målene. Endringene er blant annet:

  • Gode leveranser gir mulighet for lønnstillegg, mens manglende leveranser kan føre til at lønnen står stille eller reduseres.
  • Redusert bruk av retrettstillinger og etterlønn for ledere i åremålsstillinger. Slike ordninger skal ikke benyttes mer enn for kortere perioder. Hvis staten ønsker å beholde ledere med verdifull kompetanse, skal det skje etter en konkret vurdering. Lønn i retrettstillingen skal da fastsettes etter hovedtariffavtalen og etter stillingens innhold og vedkommendes kvalifikasjoner.
  • Staten kan omplassere ledere på lederlønn dersom avtalefestede krav til resultater ikke innfris. Lønn skal da fastsettes etter nye arbeidsoppgaver og lederens kvalifikasjoner.

Ledere i staten følges opp på resultater – hva de faktisk oppnår. Med mindre detaljstyring følger også større handlingsrom. Det er viktig for god ledelse, men først og fremst for at innbyggerne skal få gode velferdstjenester og være trygg på at de får hjelp og bistand når det er nødvendig.

Endringene i lederlønnssystemet skal blant annet legge til rette for dette.