Innlegg på Sametingets seminar om barnekonvensjonen

Sjekkes mot fremførelse

 

Tusen takk for invitasjonen til dette seminaret. Det er fint at Sametinget ønsker å markere barnekonvensjonens jubileum på denne måten. Seminarets program ser spennende ut, og jeg gleder meg blant annet til å høre tanker og meninger omkring barnekonvensjonen fra samiske barn og unge.

Generelt om barnekonvensjonens historie og Norges forpliktelser
Det er nå snart 20 år siden FNs barnekonvensjon ble enstemmig vedtatt på FNs generalforsamling 20. november 1989. Konvensjonen var resultat av et mangeårig arbeid for utvikling av internasjonale rettigheter for barn. Barnekonvensjonen er den eneste internasjonale menneskerettighetskonvensjon som har fått oppslutning fra omtrent alle land. Konvensjonen gir et felles språk for å fremme barns levekår og rettigheter, og den har bidratt til mye mer internasjonalt samarbeid.

Norge ratifiserte barnekonvensjonen 8. januar 1991, og har dermed en forpliktelse til å oppfylle hele barnekonvensjonen. Det betyr at rettighetene som konvensjonen gir skal gjelde for alle barn i landet. Norge må rapportere til FN hvert 5. år om vår oppfølging av konvensjonen. FNs ekspertkomité for barns rettigheter gir deretter anbefalinger til norske myndigheter om områder de mener bør forbedres.

1. oktober 2003 ble barnekonvensjonen inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Barnekonvensjonen gjelder dermed som norsk lov og vil ha forrang dersom det er uenighet mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Vi måtte endre i blant annet forvaltningsloven, barneloven og barnevernloven for å synliggjøre konvensjonen bedre.

Barnekonvensjonen er oversatt til bokmål, nynorsk og samisk. Det samme ble gjort med barnekonvensjonens tilleggsprotokoller om barn i væpnet konflikt og om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi.

Det er ingen tvil om at Norge er kommet langt i forhold til mange andre land når det gjelder å ivareta barns rettigheter. Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen. Dette gjelder for eksempel prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som angår barn. Et annet viktig prinsipp er barns rett til å si sin mening og bli hørt i saker som vedrører dem. Disse rettighetene er nedfelt i en rekke norske lover. Vi er likevel nødt til å alltid være på vakt for å realisere disse rettighetene i praksis. Norge har også utfordringer når det gjelder å ivareta rettighetene til minoritetsgrupper og urfolk, selv om har skjedd mye positivt de senere år.

Men fortsatt fins det utfordringer som må løses før vi kan si at barnekonvensjonen er ivaretatt fullt ut i Norge. Dette er noe vi jobber med i Barne- og likestillingsdepartementet, sammen med andre. Barneombudet og frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats, og vi har en god dialog med dem.

Barnekonvensjonen og urfolk
Samiske barn tilhører Norges urfolk. Barnekonvensjonen har bestemmelser som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter. Barn har rett til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt språk. Det å ta vare på folkegruppers tradisjoner og kulturelle verdier har betydning for barnets utvikling. Staten har også en plikt etter barnekonvensjonens artikkel 17 d) til å ”oppmuntre” media til å ta spesielle hensyn til urfolksbarns språklige behov.

Samiske barn er ingen ensartet gruppe, verken med hensyn til språklig bakgrunn, bosted eller annen bakgrunn. Det er viktig at samiske barn som ønsker det, får utviklet en samisk identitet og tilhørighet, uansett hvor i landet de bor. Regjeringen har som mål at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur, språk og identitet.

I en av de generelle kommentarene fra FNs barnekomité, omhandles urfolksbarns rettigheter. Her gis en lang rekke anbefalinger. Staten skal respektere urfolksbarns rett til å bevare egen identitet. Personnavn er sammen med språk og kultur blant de viktigste identitetsfaktorer for enhver person. Barnekomiteen anbefaler også at staten iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at urfolksbarn kan nyte godt av sin kultur og bruke sitt språk.

Disse internasjonale forpliktelsene har stor betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barn og unges rettigheter og oppvekstvilkår. Viktige områder som helse- og sosialtilbud, barnevern, barnehage, skole, kultur- og fritidstilbud, media og andre områder har offentlige myndigheter et ansvar for. Men staten har også ansvar for å overvåke at rettighetene blir fulgt opp av andre.

Samisk barne- og ungdomspolitikk og retten til medvirkning
Det er et mål å skape oppvekstmiljøer for samiske barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre samiske barn og unge en oppvekst hvor de får muligheter til å styrke sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet.

Samiske barn har en unik kunnskap om hvordan det er å vokse opp med en samisk identitet i dagens norske samfunn. Det er viktig at denne kunnskapen brukes. For å få til en god barne- og ungdomspolitikk må de få si hva de mener og politikere og fagfolk tar deres synspunkter på alvor.

Medvirkning, innflytelse og retten til å bli hørt er også ett av de grunnleggende prinsippene i barnekonvensjonen. Det er gledelig at Sametinget også er opptatt av dette og har et ungdomspolitisk utvalg (SUPU) som er ungdommens talerør i Sametinget.

Samisk barnevern
Samiske barn og unge som møter det offentlige hjelpeapparatet har rett til å bli forstått og kunne formidle sine synspunkter på sitt eget språk. Det er derfor viktig at det offentlige tjenesteapparatet, slik som blant annet helsetjenesten og barneverntjenesten, tar hensyn til dette i møte med samiske familier og barn.

Det er et mål for Regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning. Et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. En utfordring kan være å få ansatt personale i barnevernet som har samisk språk- og kulturkompetanse. Utfordringen kan videre være å finne et tiltak som både ivaretar barnets språklige og kulturelle tilknytning og som samtidig anses å være det beste tiltaket ut fra barnets behov. Det er for eksempel generelt vanskelig å skaffe fosterhjem, og det kan til tider være spesielt vanskelig å skaffe fosterhjem til barn med samisk eller minoritetsetnisk bakgrunn.

På generelt grunnlag vil jet si at barnevernet tilstreber å fatte avgjørelser på et godt faglig og juridisk grunnlag. Vi mener også at barnevernet forstår betydningen av å ha god flerkulturell kompetanse. Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke og integrere den flerkulturelle kompetansen og det samiske perspektivet i både det statlige og det kommunale barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet bidrar gjennom et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder. Departementet ønsker også å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke barnevernets kompetanse om et samisk barnevern.

Det er flott at Sametinget ønsker å sette fokus på barns rettigheter og barnekonvensjonens 20 års jubileum gjennom dette seminaret. Det er spesielt gledelig å se så mange unge mennesker her i dag. Dette er en fin anledning for politikere, fagfolk, foreldre, barn og unge til å sette fokus på barnekonvensjonens viktige innhold og betydning.
Jeg gleder meg spesielt til å høre samiske barn og ungdom fortelle om sine tanker om barnekonvensjonens betydning for dem.