Åpningsinnlegg på Fokus sitt representantskapsmøte

Oslo, 27. november 2014

- Likestilling er både et mål i seg selv og et middel. Derfor må likestillingsarbeidet også kobles opp mot andre prioriterte områder. Dette gjelder blant annet i regjeringens store satsning på utdanning og jenter, i vår menneskerettighetspolitikk og i vår næringspolitiske satsning, sa statssekretær Hans Brattskar i sitt åpningsinnlegg på Fokus sitt representantskapsmøte.

La meg først og fremst få takke for invitasjonen til å delta på åpningen av Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) sitt representantskapsmøte. 

Regjeringen anser kvinners rettigheter og likestilling som et mål i seg selv og som en forutsetning for all utvikling.  Vi legger denne tilnærmingen til grunn for vårt arbeid med likestilling både i utenriks- og utviklingspolitikken. I utviklingspolitikken skal vi integrere likestilling i alle våre innsatsområder og vi vil også fortsette å støtte likestillingsprosjekter direkte rettet mot kvinner som målgruppe.

Substansen i "Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken", som ble lansert i august i fjor, videreføres. Samtidig er vi i ferd med å konkretisere og løfte regjeringens satsninger på likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. La meg nevne noen temaer:

  • Budskapet om at kvinners rettigheter er forankret i de universelle menneskerettighetene står sentralt i hele vår bilaterale og multilaterale innsats. Ingen nasjonal lovgivning kan forskrive steining av kvinner – eller menn - uten å bryte menneskerettighetene!  
  • Vi skal fortsatt – internasjonalt og på landnivå og overfor våre partnere - dokumentere at likestilling er en forutsetning for økt demokratisering og bedre styresett. Kvinner må i større grad delta i valg, stå på valglistene og øke sin andel i lovgivende forsamlinger og regjeringer.
  • I Norge er det dokumentert at kvinners deltakelse i arbeidslivet gir økt verdiskapning i samfunnet. Kvinners deltagelse er ikke bare viktig i seg selv, det er også god økonomisk politikk!  
  • Både i internasjonale fora og bilateralt fremmer vi nulltoleranse for vold mot kvinner. Vi aksepterer ikke kulturelle, religiøse eller andre tradisjoner som forsvarer vold.
  • Derfor slutter vi opp om den globale kampanjen mot vold mot kvinner. Vi har nylig besluttet å bidra med 6,35 millioner kroner (en million USD) til FNs fond til bekjempelse av vold mot kvinner.  Fondet har fått økende relevans sett i lys av FN-systemets innsats for å bekjempe vold mot kvinner, og regjeringen ønsker å bidra til videre satsning.

I sum er hovedmålene å styrke kvinners rettigheter og likestilling globalt.

Fokus er med sine 66 medlemsorganisasjoner en av de største og viktigste paraplyorganisasjonene for kvinner i Norge.  Bredden i Fokus sitt nedslagsfelt og virksomhet er i seg selv en god begrunnelse for å lytte til dere. Gjennom et stort internasjonalt nettverk spiller dere en viktig rolle både hjemme og ute, ikke minst i sør, og blir derfor verdifulle samarbeidspartnere også for norske myndigheter.

2015: Tyve år siden konferansen i Beijing

Neste år markerer vi at det er 20 år siden Verdenskvinnekonferansen i Beijing vedtok «Beijing Platform for Action».  Vi vet alle hvor banebrytende dette dokument er for å fremme kvinners rettigheter og likestilling, også for Norge.  Handlingsplanen fra Beijing-konferansen var en nyskapning.  Den er analytisk, godt strukturert, og samtidig konkret. Den er fortsatt et av de viktigste referansedokumentene for å styrke kvinners rettigheter og likestilling globalt og nasjonalt. Handlingsplanen pålegger alle land samt FN å integrere kjønnsperspektivet i alle samfunnssektorer og -prosesser. Dette er blant de mest epokegjørende beslutninger fra Beijing og også blant de mest utfordrende å få til i praksis. Fokus erfaringer på dette området er derfor verdifull erfaring for myndighetene.

Også i Norge vet vi at likestilling mellom kjønnene kan være krevende å få til. Det er mange årsaker til dette, blant annet har manglende likestilling med inngrodde vaner og maktforhold å gjøre. Vi må fortsatt arbeide systematisk for å endre disse forholdene. Vi må på en målrettet måte arbeide for at likestillingsperspektivet står sentralt i sektorer som næringsfremme, infrastruktur, energi og klima.

De siste årene har vi vært vitne til en organisert kampanje mot kvinners rettigheter og likestilling, ikke minst i Kvinnekommisjonen.  Kampanjen har vært ledet av en allianse av et fåtall ultrakonservative land, religiøse samfunn og frivillige organisasjoner som har prøvd å reversere de resultater som ble oppnådd i Beijing i 1995 og i oppfølgingskonferanser senere.  Det kunne ha satt de resultatene som er oppnådd siden Beijing 1995 flere tiår tilbake.  Det ser heldigvis ut til at noe av vinden nå har gått ut av seilene.

Progressive land har likevel kommet til at første prioritet nå er å bevare det vi har oppnådd og at det derfor er tryggest å ikke gjenåpne Beijing-plattformen. Det blir dermed ingen forhandlinger om å styrke forpliktelser i forbindelse med Beijing+20-markeringene. Dessverre, fordi det er fremdeles et gap i de internasjonale forpliktelser knyttet til kvinners rettigheter. Vår forpliktelse til å arbeide for internasjonal anerkjennelse av seksuelle rettigheter og rett til lovlig abort ligger imidlertid fast og vi vil bruke enhver anledninger til å fremme dette når forholdene ligger til rette for det.

2015 blir et viktig år for regjeringens fremme av likestilling på den internasjonale arena.

Systematisk arbeid over tid gir resultater

Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Men vi må være ærlige nok til å innrømme at vi fortsatt står overfor en del utfordringer med å få likestilling til i praksis.  Det gjelder både her hjemme og ute. Vi for eksempel fortsatt problemer knyttet til lik lønn for likt arbeid.  Samtidig viser erfaringene oss at det er mulig å oppnå større grad av likestilling gjennom systematisk arbeid over tid. Dette gjelder også likestillingsarbeidet der menn er målgruppen. I dag er det knapt noen som reagerer på at menn tar ut pappapermisjon i forbindelse med barnefødsler selv om det fortsatt kan være utfordringer i privat sektor og ellers.  Men vi må erkjenne at vi ikke kan ta likestilling for gitt og at vi må fortsette det systematiske likestillingsarbeidet på lang sikt.

Den samlede erfaringen Fokus sitter med fra arbeidet i felt er svært verdifull og relevant kunnskap for mange utviklingsland. Samarbeidet dere har med organisasjonen Mujeres Transformando el Mundo («Kvinner endrer verden») i Guatemala er bare et av mange eksempler på hvordan dere er med på å gjøre en forandring. At mayakvinnene, som ble holdt som sexslaver under krigen, gjennom dette samarbeidet fikk adgang til rettssystemet, var et betydelig bidrag til å stanse den straffefriheten for vold mot kvinner som rådet i Guatemala.  Samarbeidet med «Kvinner endrer verden» skal videreføres ut 2017. For første gang hørte en nasjonal domstol vitneutsagn fra ofre for seksuelt slaveri under en væpnet konflikt. Dette er (FNs sikkerhetsresolusjon) 1325 i praksis!

Positiv trend i Afghanistan

Sist søndag var Norge vertskap for en høynivåkonferanse for kvinners rettigheter i Afghanistan. Vi hørte blant annet Afghan Women’s Networks leder, Hasina Safi si:  «there is capacity and there is qualification.  The only thing that is missing is the opportunity.”

Norge skal stå støtt ved afghanske kvinners side og bidra til at Afghanistans nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet gjennomføres.

I 2010 og 2011 var Afghanistan verdens farligste land å føde i. I 2014 er landet på vei til å nå tusenårsmålet om å redusere mødredødeligheten med 75 prosent og flere afghanske kvinner har tilgang til kvalifisert helsepersonell enn noen gang tidligere. Fokus sitt samarbeid med Afghanistankomiteen og Jordmorforeningen har vært et lite, men viktig, bidrag til denne positive trenden. At Afghanistan nå har flere kvalifiserte jordmødre som følge av prosjektet, redder ikke bare liv der og da, men jordmødre er viktige kulturbærere som har en direkte kontakt med kvinner både på landsbygda og i byene.

Den afghanske jordmorforeningen er nå bedre i stand til å fremme disse kvinnenes erfaringer og krav overfor afghanske helsemyndigheter og internasjonale samarbeidspartnere.  Dette er et eksempel på hvordan Fokus bidrar til å gjøre likestilling en realitet på bakken – på en måte som helt klart gjør en forskjell til det bedre for jenter og kvinner – gjennom styrearbeid i internasjonale organisasjoner, deltakelse på konferanser og pådriver for normutvikling.

Hvis jeg får lov til å gi et lite råd og formulere en utfordring til dere, så vil det være både å fortsette å bruke analyser og forståelse for politikk, kultur og samfunn i det enkelte samarbeidsland som en forutsetning for å oppnå enda bedre resultater. Norske erfaringer er gode, men de lar seg ikke umiddelbart oversette til andre lands kontekster.

Vi vil sterkere enn før fokusere innsatsen for kvinners rettigheter og likestilling der hvor vi har mest å oppnå. Vi vil ha «mer likestilling for hver krone» vi gir til prosjekter og programmer. La meg understreke at dette ikke fører til noen endringer i våre prinsipielle holdninger til arbeidet med kvinners rettigheter og likestilling eller våre holdninger til det viktige samarbeidet med de frivillige organisasjonene og det sivile samfunn. Tvert imot så har vi igangsatt et arbeid med å styrke verktøyene våre for å bli bedre på å integrere likestilling på tvers av de sektorene vi går inn på med støtte.

Likestillingsagendaen må styrkes

Vi vil ikke oppnå bærekraftig og rettighetsbasert utvikling hvis ikke vi klarer å styrke likestillingsagendaen.  Dette har vært utgangspunktet for Norges forhandlingsposisjon i forhandlingene om bærekraftsmålene som etter 2015 skal erstatte FNs tusenårsmål. I prosessen med å komme fram til en Post 2015-agenda og nye utviklingsmål har dere og andre sivilsamfunns-organisasjoner en viktig rolle for å bidra til at ikke bare myndighetene men også sivilsamfunnet, føler eierskap til denne prosessen. Hvis ikke, kommer vi ikke til å lykkes verken i forhandlingene eller gjennomføringsfasen.

I den forbindelse vil jeg gratulere dere med den strålende innsatsen dere og 500 andre medlemsorganisasjoner har gjort i FNs åpne gruppe for bærekraftsmål gjennom deres talskvinne der. Den positive, konstruktive, klare og ikke minst konkrete tilnærmingen som Women’s Major Group la for dagen har ikke i liten grad ført til at sivilsamfunnets status hos tradisjonelt mistroiske land har endret seg i løpet av forhandlingsprosessen. Dere har ikke fått gjennomslag for alt (ikke vi heller!), men jeg vil nevne et delmål som neppe ville kommet med uten dere.  Det handler om noe så jordnært som å sikre hygieniske og sanitære forhold som gjør at jenter og kvinner trygt kan møte opp på skoler og arbeidsplasser – alle dager i måneden. Menstruasjon, åpen avføring og andre tabuord i FN-forhandlinger gjorde med dere sin entrée i FNs ærverdige Trusteeship Council Chamber!

Vi er, i likhet med dere, ikke helt fornøyd med hvordan likestilling er inkludert i rapporten fra FNs åpne arbeidsgruppe. Vår ambisjon har vært at vi som et minimum skulle bygge målsettet på det sterkeste konsensuspråket vi har vedtatt i FN. Vi har prøvd så godt vi har kunnet. Men vi har ikke lyktes helt når det gjelder kvinners økonomiske rettigheter. Vi har heller ikke lykkes med å styrke rettighetsperspektivet innenfor seksuell og reproduktiv helse. Arbeidsdeling i hjemmet mellom menn og kvinner er omskrevet til innen familien, det kan i verste fall bety mellom oldemor, bestemor, mor, svigermor og datter.

La meg likevel minne om at det i utgangspunktet slett ikke var sikkert at det ville bli enighet om å ha et eget likestillingsmål. Det var heller ikke gitt at rapporten skulle inkludere mål om å bekjempe alle former for vold mot jenter og kvinner, inkludert i den private sfære, arbeid mot barne- og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt målsetninger om å eliminere alle former for kjønnsdiskriminering.

Må forsvare det vi har oppnådd

Forhandlingene er ikke over. Vi vet at noen land synes målene slik de står er for vidtgående. Vi må være forberedt på å forsvare det vi har oppnådd. Og aktivt bygge allianser for å styrke likestillingsdimensjonen. Og jeg kan forsikre dere om at vi vil stå i front i dette arbeidet framover.

Likestilling er både et mål i seg selv og et middel. Derfor må likestillingsarbeidet også kobles opp mot andre prioriterte områder. Dette gjelder blant annet i regjeringens store satsning på utdanning og jenter, i vår menneskerettighetspolitikk og i vår næringspolitiske satsning. I tillegg til at det er meningsløst og et brudd på kvinners rettigheter å ekskludere dem fra samfunnsinnsats og deltakelse er det også lite klokt økonomisk.  Det er for lengst fastslått at kvinners deltakelse i økonomien er «smart economics.»

Vi bør derfor bli flinkere til å se potensialet for jenters og kvinners positive bidrag til bærekraftig utvikling, økonomisk vekst og velstand.

Fokus, medlemsorganisasjonene og det sivile samfunn som helhet har en rolle i dette arbeidet. Vi har oppnådd mye i både utenriks- og utviklingspolitikken gjennom samarbeidet med det sivile samfunn.  Vi ser frem til å fortsette dette samarbeidet!

Takk for oppmerksomheten og lykke til med representantskapsmøtet!