Jobber for å få økt gjennomslag i Horisont 2020

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Anders Aalbu, EU-delegasjonen

EU lytter til gode innspill fra medlemsland og assosierte land når de ulike programkomiteene i Horisont 2020 nå diskuterer arbeidsprogram for de kommende utlysningene i Horisont 2020. – Kontakt og samarbeid med andre lands delegasjoner er veldig nyttig i denne forbindelse, sier Martha Grønning i Kunnskapsdepartementet.

Formøtet er nyttig for å være koordinert og kjent med hverandres posisjoner før selve møtet. Foto: Erik Yssen/EU-delegasjonen

Nylig var Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Forskningsrådet, vertskap for et formøte før selve møtet i programkomiteen for "Europe in a changing world – Inclusive, Innovative and Reflective societies" i Horisont 2020, EUs forsknings- og innovasjonsprogram.

Programkomiteene i Horisont 2020 skal både bistå og kontrollere Europakommisjonen i arbeidet med å iverksette rammeprogrammet. Det er 14 komiteer i alt. I komiteene deltar formelt oppnevnte representanter fra medlemsland og assosierte land til Horisont 2020, som Norge. Assosierte land har talerett, men ikke stemmerett i komiteene. Arbeidet i komiteene er imidlertid i stor grad konsensusbasert. Europakommisjonen leder møtene.    

Uformell diskusjon og nettverksbygging

Formøtet i denne programkomiteen ble arrangert i Norges Hus, i samarbeid med den norske EU-delegasjonen, og hadde som formål å utveksle synspunkter og informasjon som forberedelse til møtet i programkomiteen dagen etter. Det å arrangere et slikt formøte går på omgang blant de deltakende landene, og avholdes gjerne hos landenes representasjoner i Brussel.

På agendaen sto utlysninger for 2016 og 2017 som skal publiseres i september i år. Diskusjonene i programkomiteen er nå i sluttfasen.

– Uformell diskusjon om viktige problemstillinger som kommer opp i møtene i programkomiteen, er det viktigste med formøtene, forteller Grønning som er rådgiver i forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

Diskusjonen i dette formøtet dreide seg blant annet om budsjettfordelingen mellom de tematiske prioriteringene i programmet og om formulering av utlysningstekster.

– Sannsynligheten for gjennomslag for synspunkter øker når landene er godt samsnakket og kjent med hverandres posisjoner før møtet, utdyper Grønning.

Kommisjonen er åpen for endringer

Selv om Europakommisjonen allerede har arbeidet med utlysningene en god stund når utkastene legges frem til diskusjon i programkomiteen, er det likevel rom for å få til endringer.

– Gode innspill blir lyttet til, sier rådgiver i Forskningsrådet, Øydis Monsen.

Hun har flere eksempler på hvordan innspill etter dialog med norske miljøer har lyktes med å endre ordlyd og formuleringer i utlysningstekster.

– Europakommisjonen er veldig åpen for bidrag utenfra i utarbeidelsen av utlysninger, men de må komme på riktig tidspunkt og være begrunnet på en god måte, understreker hun.

Nasjonale referansegrupper under etablering

Som en oppfølging av regjeringens strategi for forskning- og innovasjonssamarbeid med EU, skal Forskningsrådet opprette referansegrupper som en støtte for den norske deltakelsen i programkomiteene. Referansegruppene skal bidra til bedre dialog med forskningsmiljøene og andre potensielle deltakergrupper om prioriteringer fra norsk side i komiteen. Referansegruppen vil også være en kanal for informasjon fra programkomiteen til norske forskningsmiljøer, og bidra til å utvikle institusjonenes og andre potensielle deltakergruppers forhold til rammeprogrammet.

– Programkomiteene er sentrale, formelle arenaer for på- og medvirkning og for informasjon, sier forskningsråd Erik Yssen ved Norges delegasjon til EU.

– Dette er imidlertid ikke den eneste kanalen inn for medvirkning. Deltakelse på konferanser, i teknologiplattformer og i ‘Advisory Boards’ er eksempler på andre aktiviteter som bidrar til utviklingen av den europeiske forskningsagendaen, og ofte før Kommisjonen starter sitt skrivearbeid, sier Yssen.

 

FAKTA:

  • EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 er med sitt budsjett på 77 mrd. euro verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
  • Som en del av gjennomføringen av programmet har Europakommisjonen etablert en programkomité som møter i 14 konfigurasjoner.
  • Implementeringen av Horisont 2020 gjøres av Europakommisjonen, i samarbeid med programkomiteer.
  • I møtene i programkomiteene stiller to representanter per land – én delegat og én ekspert.
  • Hovedprinsippet for den norske representasjonen er at delegaten kommer fra relevant sektordepartement og eksperten fra relevant faginstans, som oftest Norges forskningsråd, men også Innovasjon Norge og Norsk Romsenter.