Historisk arkiv

Seminar på Stortinget, Næringskomiteen, 4. februar 2016

Klimatilpasning, matsikkerhet og mangfold i landbruket – internasjonalt samarbeid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Statssekretær Tone Skogens innlegg under et seminar på Stortinget 4. februar 2016.

Kjære politikerkolleger, direktør Haga og professor Westengen  

  • Vi lever i en tid med store globale endringer og utfordringer – regionale konflikter og krig, massemigrasjon, ustabile finansmarkeder og ikke minst klimaendringene – bare for å nevne noe.
  • Det er et klart behov for å se de ulike utfordringene i sammenheng og også sikre bedre koblinger mellom det vi gjør innen humanitær innsats, utviklingsbistand, fredsoperasjoner og forebygging.
  • I 2015 opplevde vi suksess i tre store internasjonale prosesser. Av spesiell relevans for dagens tema er både vedtaket i FN om 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene og Klimaavtalen i Paris, men også sluttdokumentet fra Addis Ababa om finansiering for utvikling har stor betydning i denne sammenheng. Regjeringen vil følge opp nasjonalt og bidra internasjonalt til å gjennomføre de målene verdenssamfunnet ble enige om.
  • Sluttdokumentet  fra konferansen om finansiering for utvikling, Addis Ababa Action Agenda, utgjør et «rammeverk» for utviklingsfinansiering. Det skisserer hvordan midler til finansiering av utvikling kan hentes fra ulike kilder, ikke minst privat sektor. Privat sektor utgjør 60 % av verdens BNP, 80 % av finansmarkeder og 90 % av all jobbskaping.  
  • Det var enighet i Addis Ababa om at det i større grad må stilles krav til at private investeringer bygger opp under bærekraftig utvikling. I tidligere samtaler med Crop Trust har jeg blitt informert om at fondet har tatt initiativ for økt samarbeid med privat sektor. Det har min fulle støtte og jeg tror det blir enda viktigere i årene fremover.  
  • Addis Ababa-erklæringen bekrefter også løftet fra den rike del av verden om å legge minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering på bordet hvert år fra 2020 for å finansiere utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak i utviklingsland. Det grønne klimafondet er en hovedkanal for slik finansiering. Norge er en stor bidragsyter til fondet – vi gir 1,6 milliarder kroner over 4 år. I Paris annonserte Norge at vår støtte kan økes med inntil det dobbelte innen 2020 hvis fondet vil dekke verifiserte utslippsreduksjoner fra skog. Tiltak for klimatilpasset og klimasmart landbruk vil kunne støttes av fondet for de utviklingslandene som prioriterer dette.
  • 2030-agendaen og bærekraftsmålene, ikke minst mål nummer 2 om matsikkerhet og ernæring og mål 13 om klima, er en viktig rettesnor for innrettingen av internasjonal innsats for klimatilpasning. Sentrale gjennomgangstema for bærekraftsmålene er behovet for utvikling av samfunn som er robuste og motstandsdyktige overfor nasjonale og globale utfordringer. De vektlegger også betydningen av teknologioverføring og teknologisamarbeid for en bærekraftig utvikling.  
  • Bærekraftsmål 2 handler om matsikkerhet, ernæring og klimarobust landbruk. Dette er et viktig mål for vår agenda her i dag. Retten mat til riktig tid er grunnleggende for samfunnsutviklingen. Norge bidrar gjennom flere kanaler og  blant annet ved gjennomføring av Handlingsplanen for Matsikkerhet i et klimaperspektiv. En rekke ambassader har nå klimasmarte landbruksprogrammer som til sammen involverer hundre tusener av bønder i syv land i det sørlige og østlige Afrika. Vårt lederskap i den Globale Alliansen for klimasmart landbruk gir Norge en unik mulighet til å påvirke det internasjonale samarbeidet om matsikkerhet. Vårt samarbeid med bl.a. Etiopia gir gode resultater, og regional støtte til den Afrikanske Unionen setter kvinners deltakelse og rettigheter på sakskartet.  
  • Delmålet 2.5  om sikring av frømangfoldet i landbruket er, som Haga sa tidligere, helt sentralt for å kunne tilpasse jordbruket til konsekvensene av klimaendringene og bidra til bedre matsikkerhet for en økende befolkning globalt. Såfrø med egenskaper til å tåle flom, tørke og bidra til økte avlinger er en avgjørende innsatsfaktor for både dagens og fremtidens jordbruk, for så vel for utviklingslandene som for oss i den rike del av verden.

 

  • Denne betydningen av å sikre mangfoldet i jordbruket har vært anerkjent av norske miljøer, så vel politikere og forskere som sivilsamfunnet, gjennom mange tiår. Norge har vært en stor bidragsyter til dette arbeidet – som aktiv pådriver i internasjonale prosesser, ved bruk av betydelige bistandsmidler og ikke minst gjennom bygging og drift av sikkerhetslagret for såfrø på Svalbard.

 

  • Dagens regjering følger opp dette arbeidet og høsten 2013 gav vi en tilleggsbevilgning på 100 millioner kroner til GCDTs fond som støtter genbankbevaringer og 40 mill kr til et fond under FAO som støtter bønders aktive forvaltning av frømangfold gjennom dyrking av et rikt utvalg av plantesorter. Hvert år gir Norge i tillegg et beløp til dette fondet i FAO tilsvarende 0,1 % av vår såvareomsetning. For 2015 var beløpet om lag 800 000 kroner. 
  • I inneværende år støttes GCDTs prosjekt for kartlegging av genressurser i matplantenes ville slektninger med 40 millioner kroner og Konsortiet av internasjonale landbruksinstitutter, CGIAR, med 65 millioner.  
  • CGIARs genbanker er selve ryggraden for det internasjonale plantemangfoldet i jordbruket og er utgangspunkt for foredling av mange nye sorter som brukes i dag – både i utviklingsland og industriland. Et gjennomgangstema for forskningen er klimatilpassede og robuste matplanter. Rissorten «Scuba ris» er et utmerket eksempel på dette – den tåler å stå under vann i opptil to uker uten å råtne. Den er nå utbredt blant millioner av bønder i flomutsatte områder i Bangladesh og India. Fra eldre tider kjenner de fleste av oss hvor viktig det var at vi kunne importere nytt genmateriale fra Peru da våre potetsorter ble rammet av pest.  
  • FN anslår et gjennomsnittlig mat-tap i land i sør på ca 1/3 av det som produseres, og et tilsvarende matsvinn i land i nord, inkludert Norge. Et viktig svar i sør er støtte til utvikling av mer robuste verdikjeder og å sikre at det som produseres på åkeren virkelig når frem til markedene og konsumenter. Industrialisering og foredling av landbruksprodukter kan bidra til næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Et viktig satsingsområde for regjeringen er næringsutvikling i sør.
  • Gjennom norsk bistand søker vi å se sammenhenger mellom ulike satsinger og skape en balanse mellom å møte behovet for humanitær innsats og innsatser for forebygging og mer langsiktig utviklingsbistand. La meg peke på tre punkter: 

      -    Vår bistand kan ikke redde verden. Bistanden kan bidra til gode og viktige enkeltresultater, men er aldri tilstrekkelig for å løfte en nasjon, en folkegruppe eller et lokalsamfunn ut av fattigdom og skape bærekraftig utvikling. Det skal mere til. Den nye utviklingsagendaen Agenda 2030 vil legge viktige føringer også for norsk utviklingspolitikk. 

    -      Norske bidrag til utvikling må ses i sammenheng med andre virkemidler. Det er når bistand brukes katalytisk og som tilrettelegger for andre pengestrømmer, at den kan fungere som best i bilateralt og multilateralt samarbeid.  

    -      Utviklingspolitikken får størst gjennomslagskraft når den fremmes i strategiske allianser. Norge har en verdibasert utviklingspolitikk som bygger på menneskerettighetene og at sosial og økonomisk utvikling best kan fremmes i partnerskap mellom offentlige og private interesser. De store utviklingsutfordringene i vår tid er knyttet til globale programmer innen helse, energi, utdanning, skog, klima, matsikkerhet. Vi vet at bedre koordinerte innsatser gjennom strategiske allianser bidrar til en bærekraftig utvikling. 

Takk for meg