Historisk arkiv

Kostnader for oppdraget i Libya

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Etter en gjennomgang er det nå beregnet at merkostnadene for det norske bidraget vil være 261 mill. kroner.


 F-16 på Kreta. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret.
De norske kampflyene i operasjonen er stasjonert på Kreta. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret.

Allerede en uke etter at FN-resolusjon 1973 ble vedtatt, ble norske kampfly meldt inn til koalisjonsstyrken Odessey dawn. Flyene ble senere overført til NATO-operasjonen Unified Protector.

- Det var viktig at verdenssamfunnet reagerte raskt for å beskytte den libyske befolkningen mot Ghadaffi-regimets overgrep. Tidspresset gjorde at kostnadsanslaget på om lag 70 mill var usikkert. Anslaget var kun basert på erfaringstall fra deltakelse i tidligere operasjoner. Det inkluderte ikke utgifter til ammunisjon, og det var knyttet stor usikkerhet til antall flytimer, forklarer forsvarsminister Grete Faremo.

Hun orienterte i dag Stortinget om deltakelsen i NATO-operasjonen.

Beregning av kostnader
Forsvarsdepartementet har nå foretatt en grundig vurdering av kostnadene for det norske bidraget i operasjonen. Grunnkostnadene er beregnet til 83 mill. kroner. Dette inkluderer personellkostnader, driftskostnader i operasjonsområdet, etterforsyningstransporter, deployering og redeployering. Kostnadene for de ekstra flytimene er beregnet til 94 mill. kroner. Dette inkluderer vedlikeholdskostnader og tjenesteleveranser.

Ammunisjonskostnadene er vanskelig å anslå siden vi fortsatt bare er vel halvveis i perioden. Ut fra hittil gjennomførte tokt og et grovt anslag for den gjenværende tiden, er det anslått at ammunisjonskostnadene vil være 84 mill. kroner. Til sammen blir dette 261 mill. kroner.

Regjeringen tar sikte på å fremme en kongelig resolusjon om kostnadene for det norske styrkebidraget senere denne uken. Forslag til tilleggsbevilgning vil deretter fremmes i revidert nasjonalbudsjett.

Om operasjonen
Totalt deltar 18 land i operasjonen med omlag 190 fly og 20 marinefartøy. Alle styrkene bidrar til målet om å følge opp resolusjon 1973. Operasjonen er tredelt: Luftoperasjoner mot bakkemål for å beskytte sivile, håndhevelse av flyforbudssone og håndhevelse av våpenembargo.

Norske styrker har kunnet ta en sentral rolle i luft-til-bakke delen av NATOs operasjon. Operasjonen er nå over i en fase hvor det i større grad fokuseres på strategiske mål som har betydning for regimets evne til kommando, kontroll og ledelse (Må settes i sammenheng med de to andre fasene).

- Våre fly er blant de best egnede til å bruke våpen mot definerte mål. Vi har tidsriktig materiell, relevante våpen og en godt trent personellstyrke og blir derfor ofte foretrukket av kommandostrukturen. Våre fly har demonstrert god evne til å levere relevante våpen på en presis måte og med lavest mulig risiko for utilsiktet skade og sivile tap. Derfor er vi blant de som har fått ansvar for å ta ut spesielt komplekse mål, sier Faremo.

Eventuell videre deltakelse
Det er for tidlig å konkludere om og eventuelt hvordan Norge skal bidra militært etter den nåværende deployeringsperioden.
- Et eventuelt fremtidig bidrag må vurderes i lys av NATOs behov og rolle. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når eventuelle videre planer foreligger, sier Faremo.

Fakta om operasjonen
Totalt har NATO nå fløyet om lag 5700 oppdrag, hvorav over 2000 er oppdrag som har til hensikt å ta ut bakkemål. Disse tallene inkluderer ikke tokt som gjennomføres i nasjonal regi av enkelte land. Norske F-16 har fløyet totalt 315 oppdrag, og har til sammen sluppet 289 bomber.

Norske styrker har tatt ut både bevegelige militære kapasiteter, som stridsvogner, samt faste installasjoner som kommando- og sambandssentraler, våpenlagre og luftvern.

Les hele redegjørelsen her