Krever streng kontroll med regnskogstøtte

Verdens nest største regnskog i Kongobassenget i Sentral-Afrika er utsatt for et stadig økende press. Dette er grunnen til at Norge har satt av inntil 1.5 milliarder kroner til Central African Forest Initiative (CAFI) sitt partnerskap med Den demokratiske republikken Kongo for å støtte tiltak som kan redusere avskogingen. En liten del av disse pengene vurderes gitt til et program for bærekraftig, lovlig hogst i regnskogen.

Flyfoto av regnskog
Regnskogen i Kongobassenget er verdens nest største og utsatt for et voldsomt press. Foto: Elisabeth Brinch Sand

-Norge ønsker å støtte et skogbruk som gjør minst mulig skade på miljø og klima og som samtidig hjelper ett av verdens fattigste land til økonomisk og sosial utvikling, og samtidig bidrar til at mest mulig av skogen i Kongobassenget blir stående, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Regnskogfondet, Greenpeace og Norges Naturvernforbund kritiserer nå et program for bærekraftig skogforvaltning som Den demokratiske republikken Kongo – DRK - har søkt om støtte til gjennom CAFI. En del av programmet går ut på å støtte begrenset, bærekraftig kommersiell hogst i regnskogen. Søknaden blir ikke behandlet formelt før tidligst i mai, men det foreslåtte prosjektet har fått stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) til å stille spørsmål om støtten er i strid med forutsetningene for den norske klima- og skogsatsingen.

Streng kontroll og høye miljøstandarder

Miljøorganisasjonene mener at et prosjekt som støtter kommersiell hogst vil øke klimagassutslippene. Regjeringen er ikke nødvendigvis enig i dette om man ser på skogområdene som helhet.

- Det er ikke nødvendigvis slik at fravær av bærekraftig hogst betyr at disse skogene får stå i fred. Fraværet av økonomisk aktivitet kan tvert imot føre til økt press på skogen fra illegale aktører og fra aktører som ønsker å avskoge til for eksempel jordbruksformål. Men; det er mange eksempler, ikke minst i DR Kongo, på at hogstselskaper har brutt lover og skadet miljø og lokalsamfunn, og vi deler derfor organisasjonenes bekymringer.  For å si ja til programmet, vil vi derfor kreve streng kontroll av hvordan hogsten foregår, inkludert uavhengig overvåkning av hogsten og tiltak mot korrupsjon.  Norge vil også kreve utredning av miljøkonsekvensene og at det forberedes tiltak mot eventuelle negative konsekvenser, sier klima- og miljøminister Helgesen.

I svaret til Skei Grande, som ble levert stortinget sist torsdag, sier Helgesen at programmet ikke skal subsidiere hogst som sådan, men bidra til at den foregår med høye miljøstandarder.

- Norge prøver å bidra til bærekraftig bruk av regnskogen.  Dette er krevende, men alternativet er ukontrollert rovdrift eller snauhogst, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Vidar Helgesen i regnskogen
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen på besøk i den Kongolesiske regnskogen i august i 2016. Han lover at Norge vil stille strenge krav før det blir aktuelt å godkjenne støtte til hogstprosjekter i landet. Foto: Elisabeth Brinch Sand

Under en prosent

Programmet for bærekraftig skogforvaltning er bare et av mange programmer som CAFI vurderer å støtte.

Arbeidet rettet mot den industrielle hogstsektoren i DRK utgjør rundt en kvart prosent av totalstøtten fra CAFI. Hele skogforvaltningsprogrammet utgjør rundt seks prosent av støtten. Til sammenligning skal rundt åtte prosent gå til arealplanlegging og landrettigheter og nær ti prosent til bærekraftig jordbruk. Hensikten med disse programmene er å hjelpe landet med å få på plass systemer som faktisk gjør det mulig å få ned avskogingen og skogforringelsen.

- Lovregulert industriell hogst står for mindre enn 10% av tømmerhogsten i DR Kongo, mens ulovlig hogst står for mer enn 90 % av all hogst.  Det er dermed en langt større kilde til klimagassutslipp. Det er også viktig å være klar over at svedjebruk og trekullproduksjon per i dag er de største driverne bak avskogingen – derfor vil vi også bruke store ressurser på disse områdene, sier Helgesen.

Ekstrem utfordring

Miljøorganisasjonene krever at Norge fryser all støtte til skogsatsingen i Kongo inntil det er satt i verk en rekke tiltak, blant annet for å styrke rettighetene til lokalbefolkningen. Statsråd Helgesen sier dette ikke er en god ide.

- DRK er et av verdens fattigste land.  For å skape arbeidsplasser og inntekter ønsker kongolesiske myndigheter å videreutvikle en bærekraftig og miljømessig forsvarlig tømmerhogst.  Vår oppgave er ikke, slik miljøorganisasjonene hevder, å legge til rette for store klimagassutslipp fra hogst, men å hjelpe DRK med å sikre at tømmerhogsten foregår på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Dette er ekstremt utfordrende, men det er en utfordring vi må prøve å håndtere. Det er ikke noe alternativ for oss å trekke oss ut. Da overtar langt mindre ansvarlige krefter, og det vil verken regnskogen eller lokalsamfunnene tjene på. Andre komponenter i CAFI vil dessuten parallelt bidra til å løse flere av utfordringene organisasjonene peker på når det gjelder å styrke lokalbefolkningens rettigheter, sier Vidar Helgesen.

Miljøorganisasjonene viktige

Han berømmer miljøorganisasjonene for at de følger med på og tar opp problemene i DRK.

-Uten de frivillige organisasjonenes bidrag ville ikke regjeringens skogsatsing kunne lykkes. Spørsmålene Regnskogsfondet, Greenpeace og Naturvernforbundet tar opp er viktige. Vi deler bekymringene, vi kommer til å stille strenge krav til prosjeket. Dette vil i stor grad svare på organisasjonenes bekymringer.