Kronikk: Norge må styrke sin grønne konkurransekraft

Nordlys, 18. februar 2014

Da det norske oljeeventyret begynte på 70-tallet, startet en omstilling av samfunnet vårt. Nå skal vi igjen omstille oss, til en økonomi der vekst og utslippskutt går hånd i hånd. Norge må styrke sin grønne konkurransekraft for ikke å bli hengende etter.

Jeg reiser nå rundt til flere byer i landet for å ha en idé-dugnad for grønn vekst. I dag står Tromsø for tur, og neste uke drar jeg til Trondheim. Jeg vil invitere alle gode krefter til å delta i denne dugnaden.

I Nord-Norge har naturressurser alltid vært viktig for verdiskapingen, særlig de som finnes i havet. Både innenfor fiskeri og havbruk, olje og gass, mineraler og fornybar energi er det muligheter for vekst. Å legge til rette for dette er en viktig del av regjeringens nordområdepolitikk. Samtidig skal veksten skje på en miljømessig forsvarlig måte slik at vi ikke ødelegger for de naturbaserte næringene.

I et slikt perspektiv blir satsing på miljøteknologi og lavutslippsløsninger enda viktigere.

Det er allerede et stort marked for lavutslippsløsninger, både ny teknologi og effektivisering av gammel. I Danmark utgjør miljøteknologi 11 prosent av samlet eksport. Tyskland har 15 prosent av verdensmarkedet for miljøteknologi.

Investeringene i sol og vind, altså ny fornybar energi, er seksdoblet siden 2004.

Hvis vi her hjemme skal være konkurransedyktige på lang sikt, må vi tenke nytt. Norske bedrifter kan posisjonere seg i markedet for lavutslippsløsninger. Det vil gi Norge flere ben å stå på og nye trygge arbeidsplasser.

Jeg tror Norge kan ta globalt lederskap for grønn vekst innenfor mange ulike områder, for eksempel:

Maritim sektor: Det seiler norske skip på alle hav. Vi er verdensledende i skipsdesign, teknologiutvikling og bruk av miljøvennlig drivstoff. De aller fleste av verdens 42 gassdrevne skip er norske. Verdens første elektriske bilferge bygges i Norge og settes i drift på E39 Lavik – Oppedal i 2015.

Industri: Norge har en prosessindustri med relativt lave utslipp, og vi kan bidra med materialene som trengs for å starte et grønt skifte. Aluminium kan gjenvinnes og er i særklasse et miljøvennlig materiale når det er framstilt av fornybar energi.

Norge produserer rent silisium som er byggemateriale for solceller. I tillegg er Norge elbil-landet framfor noe og har industri som kan bidra med bildeler og batteriteknologi.

I Nord-Norge finnes verdens mest energieffektive smelteverk, Finnfjord AS. De har installert ny klimateknologi med støtte fra Enova. Det reduserer energiforbruket i ferrosilisiumprosessen med 40 prosent.

Kunnskap: Kloke hoder må bygge bro mellom forskernes tunge teorier og bedriftenes behov for salgbare løsninger. IKT-bransjen har løsninger som hjelper oss til å leve grønnere liv. Styringssystemer for energibruk i hus er ett eksempel. Et annet eksempel er apper med ruteopplysning og billettkjøp som senker terskelen for å bruke kollektivtransport.

Fornybar energi: Utbyggingen av fossekraften på 1900-tallet gav oss stor velstand, men vi må også ta skrittet videre. Innenfor energi kan Norge utvikle både mer av sol og vindenergi. Siden 1998 har markedet for solenergi hatt en årlig vekst på om lag 40 prosent. Kostnadene har gått ned med 60 prosent fra 2006 til 2012. Som et tegn i tiden har Elkem Solar nylig startet opp igjen med produksjon i Kristiansand.

Bioraffinering: Bruk av biologisk materiale som kan erstatte fossile karbonkilder er et spennende område. I tillegg er ofte prosessen med å raffinere plantemateriale mer miljøvennlig enn tradisjonelle kjemiske metoder.

Marine alger kan dyrkes for å produsere biodrivstoff. Dette er et lovende område når produksjonen reduserer utslipp og skjer på en bærekraftig måte.

Få drivkrefter er sterkere enn næringslivets egen interesse for lønnsomhet og avkastning. Vi må sørge for at denne kraften brukes til å skyve norsk økonomi i grønnere retning.

Det er ikke politikerne som vedtar hvilken teknologi vi skal bruke i fremtiden. Men politiske virkemidler kan sette fart på utviklingen. Samspillet mellom offentlig og privat sektor må bli bedre slik at vi får frem de beste teknologiløsningene.

Det må bli dyrere å forurense, slik at vi stimulerer til utvikling av ny teknologi og mer kunnskap. Lavere skatt på verdiskaping vil også bidra til flere grønne gründere. I tillegg vil regjeringen styrke klimateknologifondet, og vi vil ha en grønn skattekommisjon som skal bidra til omlegging av skatter og avgifter i grønn retning.

Næringslivet er en viktig del av svaret på miljøutfordringene. Næringslivet må bruke sin innovative kraft og vise vei. Mulighetene er mange, og vi må klare å gripe dem.