Ingen fred uten kvinner

Kronikk på NRK ytring, 16. februar 2015

- Den nye handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet blir en viktig del av vår sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk i årene fremover, skriver utenriksministeren, forsvarsministeren, justis- og beredskapsministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren i denne kronikken.

  • Kvinner har et særlig behov for beskyttelse i krig og konflikt.
  • Varig fred forutsetter at også kvinner inkluderes i fredsforhandlinger.
  • Likevel holdes kvinner utenfor når freden skal bygges.

Vi har lagt et blodig år bak oss. Hele 76 millioner mennesker er i dag rammet av konflikt og krise og trenger humanitær hjelp, ifølge FN. Krig og konflikt rammer kvinner spesielt hardt. I Syria og Irak flykter jenter for ikke å bli solgt som varer til Isils hær. I Sør-Sudan blir kvinner på flukt voldtatt når de henter mat og vann. Over 270 tenåringsjenter i Nigeria som ble kidnappet i april i fjor er fortsatt i Boko Harams vold.

Fra Jemen til Libya, Den sentralafrikanske republikk til Ukraina og voldsherjede Mexico, flykter kvinner og barn i frykt for å bli rammet av drap, seksuell vold, kidnapping og slavearbeid.

Men - historiene om dagens kriger handler ikke bare om kvinner som ofre for vold. De er også historier om tapte muligheter i fredsprosesser som ekskluderer kvinner fra forhandlingsbordet. Om fredsavtaler som ikke ivaretar kvinners rettssikkerhet. De er historier om militær innsats som ikke makter å gi kvinner den beskyttelsen de trenger. Om at kvinner systematisk utestenges fra de mest grunnleggende demokratiske prosesser. Og der kvinner har bidratt substansielt, mangler vi dokumentasjon og anerkjennelse av dette.

Liten fremgang

Når vi nå gjør opp status 15 år etter at FNs sikkerhetsråd vedtok sin første resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, resolusjon 1325, vitner virkeligheten om at vi ikke på langt nær har lykkes med å beskytte kvinner i krig. Feilslåtte fredsprosesser avslører også at verdenssamfunnet er langt unna å inkludere kvinner og deres kunnskap i politikk og forhandlinger, og samfunnsutvikling for øvrig.

Resolusjonene er likevel viktige. FN-resolusjonen vi markerer i år er siden blitt fulgt opp med ytterligere seks resolusjoner. De etablerer normer og gir anbefalinger til FN og medlemslandene om hvordan et kjønnsperspektiv skal ivaretas i all innsats for sikkerhet og fred. De anerkjenner at humanitær innsats må ivareta kvinner og menns ulike behov i konflikt.

Resolusjonene har bidratt til at vi i løpet av disse årene har fått økt forståelse for at kvinners deltakelse, rettigheter og behov er viktige faktorer for internasjonal fred og sikkerhet. Regjeringer har styrket sin politikk. Nato inkluderer nå alltid kjønnsperspektivet når operasjoner planlegges. Forskningen har fremskaffet nødvendig dokumentasjon og sivilt samfunn har vært viktige pådrivere internasjonalt og her hjemme.

Til tross for mye viktig engasjement, viser likevel situasjonen på bakken at gjennomføringen av resolusjonene er for svak.

Ny handlingsplan forplikter

Det er med dette som bakteppe at regjeringen i dag lanserer sin handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for de neste tre årene. Handlingsplanen er vårt verktøy for å bidra til å gjennomføre FNs sikkerhetsrådsresolusjoner. Vi vil endre holdninger, bygge kompetanse og holde presset oppe for å bidra til at målene i resolusjonene blir nådd. Dette gjør vi gjennom samarbeid med FN, Nato, regionale og nasjonale aktører og i tett dialog med sivilt samfunn.

Regjeringen vil rette innsatsen mot fire hovedområder: fredsprosesser og fredsforhandlinger, internasjonale operasjoner, fredsbygging og humanitære kriser. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksualisert vold i konflikt er en gjennomgående prioritet i alle de fire områdene. Vi vil rette spesiell oppmerksomhet mot Afghanistan, Colombia, Palestina, Sør-Sudan og Myanmar.

Vi utfordrer mennene

Den røde tråden i vår politikk er kvinners aktive deltakelse og innflytelse i prosesser knyttet til fred og sikkerhet. Det er selvsagt at kvinner skal ha rett til å delta i beslutninger som angår deres fremtid. I tillegg vet vi at kvinners deltakelse bidrar til en bredere forankret og mer varig fred og forebygging av nye konflikter. For eksempel bidro kvinner i Sierra Leone til rehabilitering av barnesoldater, noe som er viktig for stabiliteten i samfunnet.

I internasjonale operasjoner tilfører kvinner nødvendig kompetanse og mangfold som styrker evnen til å løse oppdrag. Ved å ha en høyere andel kvinner i militære bidrag, ser vi også at tilliten mellom internasjonale styrker og lokalbefolkningen øker. Erfaringene fra militære operasjoner i Afghanistan viser at en bedre kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv styrker kvaliteten i oppdragsutførelsen og bedrer situasjonsforståelsen til militære avdelinger.

Ved å engasjere lokale kvinner legger vi til rette for at de faktisk skal kunne delta i beslutningene og ha en stemme. Vi tilfører dem kompetanse som samfunnsaktører. I tillegg får vi en bedre situasjonsforståelse slik at vi kan gjøre innsatsen mer målrettet og effektiv.

Kvinner, fred og sikkerhet handler i høyeste grad også om menn. Menn må engasjeres og ta mer ansvar for at endringene skal gå i riktig retning. Vi vil utfordre menn til å være pådrivere for at fred, sikkerhet og like rettigheter skal gjelde for begge kjønn. Menn er i flertall i ledelsen av militære operasjoner og i politikken. Vi vil ta ansvar for at både kvinner og menn som vi sender ut i fredsoperasjoner har kompetanse og tydelige mandater for å bedre vilkårene for kvinners beskyttelse og deltakelse.   

Norge går i front

Den nye handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet blir en viktig del av vår sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk i årene fremover. Ut fra denne planen skal vi sette konkrete mål som gjør at vi selv, og andre, skal kunne holde oss ansvarlig for hvor god fremgang vi har. Ingen skal være i tvil om at Norge vil fortsette å lede an når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter internasjonalt.

Derfor har vi også gjort jenters tilgang til utdanning til topp-prioritet i utviklingspolitikken. Spesielt jenter i områder rammet av krise og konflikt mister mulighet til å få en god utdanning, som er en forutsetning for at kvinner kan bli mer aktive samfunnsborgere.

I en verden hvor konflikter, ekstremisme og fattigdom rammer kvinner spesielt hardt forplikter vi oss til å gå i front for kvinners rettigheter. Den ene halvparten av befolkningen kan ikke utelates hvis man skal lykkes med å skape varig fred, sikkerhet og demokrati.