Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av representantforslag om å sikre opprinnelsesmerking på mat og opprette en dagligvareportal Dokument 8:13 S (2014-2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget, Odd Omland, Hege Haukeland Liadal og Arild Grande

President,

Innstillingen fra næringskomiteen omhandler to forslag, som begge handler om trygghet for forbrukeren på det matpolitiske området. 

Jeg vil kommentere forslagene om opprinnelsemerking som er mitt ansvar. Jeg gjør oppmerksom på at mitt innlegg om opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter er utformet i samråd med Helse- og omsorgsministeren som har ansvar for de generelle merkebestemmelsene for mat.

President,

Forbrukerne skal være sikret god informasjon om matens opprinnelse. Utformingen av norsk regelverk på dette området følger av EUs matinformasjonsforordning. De nye reglene for merking av mat, som ble gjeldende i norsk rett fra desember 2014, innebærer en ytterligere styrking av prinsippene for å sikre et høyt nivå for beskyttelse av forbrukernes helse og interesser. 

Jeg er opptatt av god opprinnelsesmerking og jeg vil følge opp Stortingets vedtak og se nærmere på hvilke mulighetene vi har for å styrke kravene ytterligere i Norge. Jeg vil også sørge for at Mattilsynet legger Stortingets ønske om opprinnelsesmerking av kjøtt og melk som ingrediens i bearbeidede produkter, til grunn i sine innspill til regelverksutviklingen i EU. 

Jeg mener det er viktig å finne et balansepunkt mellom forbrukernes behov for informasjon, og kostnadene merkingen innebærer for næringen og tilsynsmyndighetene. Nasjonale tilleggskrav vil også kunne være fordyrende for norskproduserte varer sammenlignet med varer produsert i andre EØS-stater. Alle krav om merking har et kostnadselement i seg for næringsutøveren, og strengere krav i Norge enn i andre land vil kunne være konkurransevridende. Vi hadde en diskusjon tidligere som omhandlet konkurransesituasjonen i meierimarkedet, og det ble fra Stortingets talerstol fra mange uttrykt bekymring for det allerede i dag, uten at vi har en sånn type regelverk. 

Som nevnt i skriftlig svar til komiteen, antar vi at matinformasjonsforordningen gir svært begrensede muligheter til å stille nasjonale tilleggskrav om opprinnelsesmerking. Utgangspunktet er at EØS-avtalen forplikter oss til å følge EUs regelverk om matinformasjon, inkludert reglene om opprinnelsesmerking. 

Foreløpig har ikke EU kommet med regoler som krever opprinnelsesmerking av bearbeidede kjøttprodukter. EU-kommisjonen har utredet hvorvidt det er ønskelig med opprinnelsesmerking av kjøtt som ingrediens i bearbeidede kjøttprodukter og konkluderte i en rapport fra desember 2013 med at ytterligere merking vil koste mye for næringen og vil medføre økte matpriser. Det fremgår også av en forbrukerundersøkelse i EU at forbrukerens støtte for mer opprinnelsesmerking faller drastisk dersom dette fører til økte matpriser. Kommisjonen har derfor ikke kommet med regler som setter krav til opprinnelsesmerking av denne typen produkter.

President, 

Signalene fra EU er imidlertid ikke helt entydige på dette området. Europaparlamentet vedtok 11. februar i år en resolusjon hvor de anmodet Kommisjonene om å følge opp med mer regelverk. En slik anmodning er imidlertid ikke bindende og det vil vise seg om Kommisjonen vil følge anmodningen. Vi vil selvfølgelig følge EU tett, på dette området. 

Når det gjelder opprinnelsesmerking av melk som ingrediens i meieriprodukter, avventes det en rapport fra EU-kommisjonen om dette. Vi følger nøye med på utviklingen i EU også på dette.