Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havbruk i Nord-Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

(Innst. 110 S (2015-2016), jf. Dokument 8:132 S (2014-2015))

President, 

Veterinærinstituttet har i dag sitt hovedkontor i Oslo og har regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Veterinærinstituttet har eget styre. Styret skal sikre at det gjøres nødvendige tilpasninger avhengig av samfunnsutviklingen og endrede behov på en måte som ivaretar helheten i oppgavefordeling, og som også sikrer en kostnadseffektiv og bærekraftig organisasjon.

Det alt vesentligste av sykdomsovervåking hos husdyr i Norge skjer i form av såkalt aktiv overvåking. Her foregår målrettet prøvetaking for å undersøke med hensyn på bestemte sykdommer eller smittestoffer som for eksempel salmonella, brucella og kugalskap.  I tillegg kommer undersøkelse av blod- eller vevsprøver for å bekrefte eller avkrefte en diagnose når det har oppstått en berettiget mistanke på grunnlag av sykdomstegn.

Undersøkelser av prøver fra syke eller døde dyr, såkalt passiv helseovervåkning, har vært en viktig, supplerende del av den nasjonale dyrehelseovervåkingen. Materialet tas gjerne ut av praktiserende veterinærer og sendes til laboratorieundersøkelse.

I en utredning som Veterinærinstituttet gjorde i 2014 og 2015, i samarbeid med forvaltning og næringsaktører, ble det vist at slik passiv helseovervåkning har betydelige begrensninger. Den er lite egnet til å gi et bilde av helsesituasjonen i populasjoner av produksjonsdyr i Norge.

Det er svært sjelden at tilfeldig innsendt materiale til obduksjon alene bidrar til å påvise "samfunnsfarlige" sykdommer. Store avstander og høye transportkostnader fører også til at kadaver fra produksjonsdyr som kommer inn til obduksjon ved Veterinærinstituttets laboratorier, alt overveiende stammer fra «nærområder» til laboratoriet. Resultatene er derfor av begrenset verdi for det offentlige dyrehelsearbeidet.

President, 

Det er viktig at beredskapen mot helsetrusler er landsdekkende og at prøvematerialet som tas ut for nærmere undersøkelse er av høy kvalitet.

Veterinærinstituttet mener at dette best oppnås ved at kompetansen hos de praktiserende veterinærene styrkes betydelig. Ved besøk i husdyrbesetninger vil de praktiserende veterinærene kunne kommunisere on-line med for eksempel patologer, infeksjonsspesialister og sykdomseksperter på ulike dyrearter. Riktig behandling kan starte raskt.

Veterinærinstituttet har derfor sammen med næringsaktører og Mattilsynet planlagt å arrangere kurs i obduksjon og prøveuttak i felt flere steder i Norge i 2016. De arbeider også med utvikling av informasjonsmateriale for nettpublisering. Dette mener Veterinærinstituttet vil bidra til bedre kvalitet på prøvemateriale og raskere og mer målrettet diagnostikk ved laboratoriene.

Jeg ser positivt på at Veterinærinstituttet arbeider med å modernisere beredskapen og helseovervåkingen, blant annet ved å utnytte moderne IKT og den betydelige kompetanse som ligger i næringenes helsetjenester og hos lokale veterinærer. Dette gir også mulighet for å innhente mer representativt prøvemateriale fra større geografiske områder enn det som er tilfelle i dag.

Samtidig er jeg opptatt av at dette gjøres på en måte som sikrer at sykdomsberedskap og helseovervåkning også i Nord-Norge kommer styrket ut av endringene.

President,

Når det gjelder egenandelene ved obduksjon av dyr, er i dag alle undersøkelser ved Veterinærinstituttet kostnadsfrie når det er mistanke om alvorlig smittsom sykdom. Det vil si at disse kostnadene dekkes fullt ut av bevilgningen over statsbudsjettet. Det samme gjelder ved sporing av kontaktbesetninger i et utbrudd. Undersøkelser i forbindelse med dyrevelferdssaker der Mattilsynet er rekvirent, er også kostnadsfrie, likeså undersøkelse av viltlevende dyr.

I de tilfeller hvor det ikke er mistanke om alvorlig smittsom dyresykdom, såkalte meldepliktige sykdommer, må dyreeier betale egenandel

Produksjonsdyr som sendes inn til obduksjon ved Veterinærinstituttets laboratorier i Nord-Norge, kommer i hovedsak fra "nærområdet" til laboratoriet.

Jeg vil følge opp Stortingets vedtak i denne saken ved å be Veterinærinstituttet videreføre obduksjonsvirksomheten ved laboratoriet i Tromsø. Jeg vil også be Veterinærinstituttet gjennomgå nivået på egenandelene med sikte på å øke omfanget av obduksjoner.