Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 14 i Stortingets spørretime 4.3.2015

• Les hele debatten på Stortinget

Spørsmål

Korleis vil statsråden utforme politikken og komande jordbruksoppgjer for å sørgja for at auka matproduksjon skjer på norske ressursar? 

Svar

President

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt matproduksjon. Og god utnytting av jordbruksarealet er grunnlaget for det. Produksjonen skjer enten som planteprodukter til mat direkte, eller fôr til dyr som gir oss husdyrprodukter. Det produseres dyrefôr på rundt 90 prosent av jordbruksarealet vårt.  Når vi ser grovfôr og kraftfôr samlet, så er rundt 80 prosent av dyrefôret produsert i Norge. Samtidig har jordbruket alltid hatt behov for å importere noen fôrråvarer. Det gjelder særlig protein, for å få god kvalitet på kraftfôret. Her har vi liten norsk produksjon, særlig etter at vi forbød bruk at kjøttbeinmel i kraftfôret. Jeg er glad for at fôr­utvikl­erne stadig kommer lenger i å lage fôrresepter som øker ytelsen og produktiviteten. Det er helt nødvendig at det arbeidet fortsetter, selv om det gir noe import. Bønder gjør det som lønner seg. Det er en sunn og naturlig drivkraft i all nærings­virksomhet. 

President

I bunn og grunn handler representanten Pollestads spørsmål om størrelsen på fôrkornproduksjonen og import av proteinråvarer. Økt husdyrproduksjon vil gi økte markedsmuligheter for bønder som produserer fôrkorn og proteinvekster. Arealproduktiviteten må økes. Det må investeres i jorda. Men, jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot at det blir importert råvarer vi ikke klarer å produsere selv. Jeg vil også peke på at mange andre driftsmidler i sin helhet er importert, uten at jeg registrerer tilsvarende bekymring for det. Representanten Pollestad vet godt at korn- og kraftfôrpolitikken er en balansegang som er vanskelig også for jordbruket. Økt kornpris er økt inntekt for kornbøndene, men tilsvarende økt kostnad for husdyr­bøndene. 

President, for å øke produksjonen er det viktig at driftige bønder får frihet til å utvikle og utnytte ressursene på bruket sitt og forbedre lønnsomheten. Derfor endret vi på tilskuddsprofilen og hevet noen tak i oppgjøret i fjor, slik at tilpasningene i større grad kan skje ut fra hva brukets ressurser gir grunnlag for. Norge er et grasland. Likevel er det storfe- og lammekjøtt vi har underdekning av. Jeg har tro på at endringene i fjorårets oppgjør vil stimulere mange til å utvide produksjonen. Da vil vi både dekke forbrukernes etterspørsel bedre, og øke bruken av norske ressurser, også beiteressursene i utmarka. 

Jeg kan selvsagt ikke komme inn på årets jordbruksoppgjør før i mai, noe jeg regner med at representanten Pollestad har full forståelse for.