Lærlingeplasser skal gi ungdom arbeid

Sigve Soldal Bjorstad har jobbet i Europakommisjonens Generaldirektorat for utdanning og kultur siden april i år. Her tilhører han enheten for fag- og yrkesopplæring og voksenopplæring, hvor han blant annet har jobbet mye med en europeisk lærlingeallianse som skal få ungdom ut i arbeid.

Flere og bedre lærlingeplasser
Ungdomssysselsetting var et viktig tema da Europakommisjonens president José Manuel Barroso holdt sin årlige tale om unionen 11. september.  Siden Bjorstad begynte som norsk nasjonal ekspert, har en av hans hovedoppgaver vært å planlegge Den europeiske alliansen for lærlingeplasser, et tiltak knyttet til den europeiske satsingen for å få flere og bedre lærlingeplasser og for å styrke omdømmet til fag- og yrkesopplæringen.

– I EU frykter man nå en tapt generasjon av ungdommer i enkelte land. Derfor settes alt inn på å gjøre grep som kan hjelpe ungdom ut i arbeid. Ett av innsatsområdene er å styrke tilbudet av lærlingeplasser fordi vi ser at god praksis ofte fører til jobb etterpå.

Tyskland, Østerrike, Danmark, Nederland og Sveits blir fremhevet som land som har gode lærlingeordninger og som også har lykkes med å holde ungdomsledigheten nede.

Europeisk allianse
Den europeiske alliansen for lærlingeplasser er et samarbeid mellom Europakommisjonen, EUs medlemsland, utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner og arbeidslivets parter med flere. Norske myndigheter og andre aktører kan også delta på ulike vis. Selv om alliansen ble lansert 2. juli, går fortsatt mye av Bjorstads tid med på å arbeide med denne.

– Utover høsten vil mye av arbeidet gå ut på å følge opp medlemslandene og alle andre som er involvert, for å være en pådriver for at de gjør noe og for å få tilbakemelding på hvilke resultater som oppnås. På kort sikt ønsker vi å løfte antallet lærlingeplasser og styrke kvaliteten på en del områder; på lang sikt har vi et ønske om å drive frem reformer i utdanningssystemene i en del land, forklarer han.

Han vektlegger imidlertid at ansvaret for både utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk ligger hos de enkelte medlemslandene. 

– Dette er jo nasjonal politikk, det er ikke Europakommisjonen som sitter og bestemmer dette. Vi er mer en pådriver og en tilrettelegger som hjelper og driver frem endringer. Men det er opp til medlemslandene selv å bestemme hvilken politikk de vil føre. Innenfor lærlingealliansen legges det blant annet opp til samarbeid og kunnskapsutveksling mellom medlemsland, slik at man kan lære av de som har gode systemer og gode resultater, sier han.

Jobber med politisk mobilisering
Bjorstad forteller at han i stor grad jobber med politisk mobilisering.

– Det gjelder å mobilisere alle de relevante aktørene som kan bidra til å styrke lærlingetilbudet, både når det gjelder antall, kvalitet og omdømme. For det er fortsatt en utfordring at fag- og yrkesopplæring og lærlingeordninger blir sett på som et andrevalg i veldig mange land, sier han.

Han fremhever kunnskapsformidling som et nøkkelredskap i arbeidet.

– Det vi prøver å belyse er at yrkesfaglig utdanning og lærlingeplasser lønner seg både for elever, arbeidsgivere og samfunnet. Lærlinger øker sjansene sine for jobb, bedrifter får godt kvalifisert arbeidskraft og samfunnet får lavere ungdomsledighet. Dette er en lønnsom investering for alle parter, forklarer Bjorstad.

Han bidrar i arbeidet overfor både Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union, hvor medlemslandene er representert. Han skal både presentere, besvare spørsmål og gi innspill til rapporter.

– Det handler om å passe på at fag- og yrkesopplæringen og viktigheten av gode lærlingeordninger reflekteres i alle viktige policy-dokumenter og -debatter.

Nyttig for Norge
Bjorstad forteller at han er blitt godt mottatt som norsk nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utdanning og kultur.

– Jeg har virkelig fått lov til å være med for fullt fra første stund. Jeg hadde bare vært her noen uker da jeg plutselig en morgen ble sendt bort til Berlaymont-bygningen for å være med på å orientere den europeiske kommisæren for utdanning, Androulla Vassiliou, forteller han.

Han har også vært i Rådet og lagt frem saker på vegne av Kommisjonen.

– Det viser jo at man får tillit og får lov til å være med veldig sentralt selv om man kommer som nasjonal ekspert fra et EØS-land, påpeker han.

At han som norsk nasjonal ekspert har fått lov til å ta del i så sentrale prosesser, tror han kan være verdifullt for Norge.

– I dette generaldirektoratet opplever jeg at Norge i veldig stor grad er involvert i arbeidet, blant annet fordi vi har en lang tradisjon for å være med i Erasmus- og Leonardo da Vinci-programmene, og fordi vi i tillegg deltar i en rekke fora, komiteer og samlinger. Men det finnes jo unntak, og da føler jeg at jeg kan passe på at Norge og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein ikke blir glemt, sier han. 

Spennende og utfordrende
Bjorstad er utdannet statsviter og har en mastergrad i internasjonal politikk og europeisk integrasjon fra Sciences Po Paris. Før han begynte å jobbe som nasjonal ekspert i Europakommisjonen, har han vært kommunikasjonssjef ved EØS-midlenes sekretariat i Brussel.

– Der jobbet jeg mye bredere enn hva jeg gjør nå, med alt som finansieres gjennom EØS-midlene på de innsatsområdene som er viktig for Norge, som for eksempel styrking av utdanning, helse, miljø og sivilt samfunn. Nå jobber jeg mindre med ekstern kommunikasjon og mer faglig og politisk, forteller han. 

Han føler seg heldig som har fått muligheten til å jobbe med europeisk politikk.

– Når man er interessert i europeisk politikk er det gull verdt å få lov til å jobbe innenfor EU-systemet og i Kommisjonen. Dette er jo et fenomenalt politisk verksted, sier Sigve Soldal Bjorstad.

Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen og EUs byråer i Europa, på lik linje med EUs medlemsland. Les mer om ordningen med nasjonale eksperter.