Jødisk kulturarv får et løft i Litauen

I dag bor det få jøder i Litauen, men de har til gjengjeld en rik historie. Nå kan du dykke ned i deres kulturarv via en app på mobilen din og beundre nyrestaurerte synagoger i flere byer.

Litauen rommet i sin tid en stor jødisk befolkning, så stor at hovedstaden Vilnius en gang ble kalt Nordens Jerusalem. Under andre verdenskrig ble rundt 90 prosent av Litauens 220.000 jøder drept. I dag har det baltiske landet et lite, men solid jødisk samfunn på omlag 4000 personer.

Discover Jewish Lithuania – en ny måte å lære historie på

Mobilapplikasjonen, Discover Jewish Lithuania, er et av flere prosjekter Norge støtter i Litauen gjennom EØS-midlene. Mobilappen lar brukerne vandre gjennom 600 år med lokal jødisk historie ved hjelp av virtuell virkelighetsteknologi. Viktige steder i jødenes historie gjenskapes gjennom grafikk, tekst og foto og gir brukerne en virkelighetstro opplevelse av hvordan stedet ville sett ut i gamle dager. Jazzmontør fra Norge har bidratt til åtte av videoene som er med. Discover Jewish Lithuania er tilgjengelig på litauisk, engelsk, russisk, hebraisk og polsk.

De gamle synagogene er kulturskatter

Det finnes rundt 80 synagoger i Litauen i dag, og 43 av dem er på lista over landets kulturskatter. Dessverre forfalt de fleste etter andre verdenskrig da den jødiske befolkningen ble desimert. Litauen er unik i den forstand at landet huser flere tre-synagoger enn alle andre land samlet. Norge bidrar gjennom EØS-midlene til at flere av disse synagogene blir restaurert. Målet er å ivareta viktig jødisk kulturarv og samtidig bruke prosjektene til å fokusere på menneskerettigheter, toleranse og solidaritet.

Synagoger laget av tre

Mange litauiske småbyer og tettsteder har få eller ingen jødiske innbyggere, men synagogene minner den litauiske befolkningen om den felles kulturarven.

I Joniškis i Nord-Litauen ble oppussingen av to synagoger støttet via EØS-midlene. Byggene brukes i dag som kultursentre og huser en liten utstilling om jødisk kultur i regionen. Litt sør for byen finner man synagogen i Pakruojis. Den er laget av tre, og den unike byggestilen gjør den attraktiv å besøke. Bygget huser en utstilling om litauisk jødisk kultur og samfunn, i tillegg til å være offentlig bibliotek og kultur- og konsertlokale.

Den hvite synagogen i  Joniskis
Den hvite synagogen i Joniskis vil bli et viktig kulturelt senter for lokalsamfunnet og hele regionen etter restaureringen. Foto: Raimondas Urbakavicius
Åpning av synagogen i Pakruojis.
Fra åpningen av synagogen i Pakruojis. Foto: Ambassaden i Vilnius

Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) overvåker antisemittisme i EU-landene. Deres undersøkelser viser at antisemittismen har økt de siste årene i Europa. EØS-midlene benyttes derfor i flere europeiske land for å kjempe mot antisemittisme, rasisme og diskriminering.

Fakta om EØS-midlene 

  • Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa.
  • Avtalen har en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene.
  • EØS-midlene er Norges bidrag til dette. EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland.
  • Norge finansierer om lag 98 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.