Manifestasjonen 2015

Olje- og energiminister Tord Liens tale under Manifestasjonen 2015, 8. september i Trondheim.

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen, takk for muligheten til å snakke her under Manifestasjon 2015.

Norge er en havnasjon. Det har vært vår viktigste transportvei, og det som har knyttet oss sammen med resten av verden.

Norsk handel og økonomi, har vært, er og vil fortsatt være sterkt knyttet til havet.

Kort fortalt:

  • Vi er en ledende maritim nasjon og har vært det i uminnelige tider.
  • Vi er også en av verdens største eksportører av sjømat.
  • Petroleumsnæringen har i femti år bidratt til velferd, vekst og verdiskaping for det norske samfunnet.

Vi har både naturgitte fortrinn innen disse næringene, men vi har også gjennom mange år bygget opp sterke fagmiljøer.

Til tross for den store betydningen havet har hatt og har for Norge, vet vi fortsatt lite om havet sammenlignet med kunnskapen vi har om landjorda.

Det er derfor store muligheter i havet vi fortsatt ikke kjenner til. Her ligger det et stort potensial - et potensial vi vil utnytte ved hjelp av teknologi og forskning.

Det ligger også et betydelig potensial i økt samhandling mellom de maritime næringene.

Petroleumsindustrien

La meg begynne med den næringen jeg kjenner best, etter to år som statsråd i Olje- og energidepartementet.

I den forbindelse: Vi kjenner alle diskusjonen om hva vi skal leve av fremover.

 Ekofisk ble funnet jula 1969. Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen dukket vel opp på nyåret – og har blitt der siden den gang.

Det er kanskje ikke noen overraskelse at jeg mener olje- og gass fortsatt vil være viktig i mange tiår framover. Jeg mener derfor spørsmålet heller er hva vi skal leve av i tillegg til olje og gass.

 Selv om næringen nå opplever en krevende periode i kjølvannet av en lang sammenhengene opptur, mener jeg det norske oljeeventyret langt i fra er over.

Mange synes å glemme det, men dette er en syklisk næring. Det betyr at det går opp og det går ned.

 Norske myndigheter har derfor en langsiktig orientering i sin oljepolitikk. Det har vi alltid hatt – og det skal vi fortsette med.

Ressursbasen på norsk sokkel er fortsatt god. Vi har kun produsert 45 % - mindre enn halvparten – av det vi anser som utvinnbare ressurser. Til tross for dagens lave priser er det grunn til å være optimist. Verden vil fortsatt trenge enorme mengder olje- og gass i de kommende tiårene.

 Norsk petroleumspolitikk skal være forutsigbar. Det betyr blant annet å tilby interessante leteområder og støtte opp under næringens arbeid med forskning og utvikling.

 Etter mer enn 40 års produksjon er norsk sokkel fortsatt en levende petroleumsprovins.

Vår oppgave er å ta vare på ressursene på en best mulig måte – også i tiårene som kommer.

Kompetansen, teknologien fra denne næringen er uten sidestykke i Norge.

Vi er verdensledende på teknologiutvikling knyttet til utvinning av offshore olje og gass. For eksempel har vi en svært høy utvinningsgrad på norsk sokkel sammenliknet med andre produsent land.

Petroleumskompetansen kan også utnyttes i andre næringer.

Petroleumsforskning

Vi hviler ikke på laurbærene. Vi trenger fortsatt ny kunnskap og teknologi for å utnytte gjenværende ressurser på sokkelen.

Hensikten med vår nasjonale teknologistrategi for olje- og gassvirksomheten, OG21, er å bruke teknologi for å være best mulig rustet for framtiden.

OG21 har greid å få oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandørindustri og myndigheter til å samle seg om en felles nasjonal teknologistrategi for olje og gass.

Dette samarbeidet regnes som unikt i sitt slag i verden – og er noe vi bør være stolte av.

Teknologi-programmet DEMO2000 er godt eksempel på hvordan kundenes behov, det vil si oljeselskapene, er drivere for leverandørindustriens forlag til problemløsning.

Her er nettopp den tette koblingen mellom bruker og utvikler av teknologi nøkkelen til suksess.

Dette ivaretar et svært viktig mål for forskningsinnsatsen: nemlig at teknologien tas i bruk!  

Siden vi tiltrådde har vi økt bevilgningene til petroleumsforskning i begge statsbudsjettene så langt.

Samtidig styrker vi forskningen også til andre næringer.

Regjeringen vil dessuten stimulere til økt samarbeid mellom de havbaserte næringene.

Forskning og utvikling – hele havrommet

I langtidsplanen for forskning annonserte Regjeringen at den vil bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling, og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020. 

Langtidsplanen har tre overordnede mål: Å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer.

For eksempel ønsker regjeringen å styrke rekrutteringen på doktorgradsnivå, særlig innenfor matematikk, naturfag og teknologi.

Dette er fagområder som er høyst relevante for olje- og gassnæringen, men selvfølgelig også for de andre maritime næringene og havbruk.

 La meg nevne noen eksempler.  I Langtidsplanen prioriterer vi en oppgradering av Marinteknisk senter her i Trondheim - Ocean Space Centre.

Målet er at Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi.

I august hadde jeg gleden av å besøke det nye testlaboratoriet i Grimstad på Sørlandet – Mechatronics Innovation Lab.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslå Regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til dette sentret.

Testlaboratoriet vil styrke bedriftenes konkurranseevne i etablerte markeder som olje og gass. Det vil også bidra til å overføre teknologien til nye markeder som er i vekst.

Synergier mellom næringene

En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene – både under og over havbunnen.

Det er også slik at disse næringene har mye å lære av hverandre – nettopp gjennom en felles erobring av havrommet.

Vi må tørre å tenkte på tvers av faglige disipliner – med en mer helhetlig tilnærming til havet.

Jeg er overbevist om at maritim sektor, havbruksnæringen og petroleumsindustrien fortsatt har mye å lære av hverandre.

Se bare på hvordan dagens supplybåter tidligere lånte teknologi fra fiskefartøy, mens det nå er fiskefartøyene som bør låne teknologi fra de den avanserte supplyflåten.

Jeg har også hatt gleden av å besøke en bedrift fra mitt eget hjemområde – Norlense.

De har dratt på erfaringer fra fiskeindustrien og ledet an i utviklingen av moderne oljevern. I dag leverer denne vesterålsbedriften lenser og beredskapsutstyr verden over.

Oppdrettsselskapet Salmar, for eksempel, har brukt teknologi fra oljenæringen når de har bygget en ny havmerd, som brukes i fiskeoppdrett.

Ulstein verft inngikk nylig en kontrakt med et tysk selskap om bygging av to fartøy for offshore vind. Ulstein tar med dette med seg teknologi og erfaring fra oljebransjen inn i fornybare næringer.

Jeg kunne fortsatt med mange flere eksempler. Dette er noe vi vil ha mer av!

Nærings og fiskeridepartementet har i fellesskap med Olje- og energidepartementet bedt Norges forskningsråd utarbeide et forslag til en koordinert FoU innsats rettet mot marin, maritim og offshorenæringen.

Dette er for å kartlegge virkemiddelbruken, og se på hvordan samspillet mellom dagens ordninger kan bli enda bedre.

 Rapporten ble lagt fram i vinter og den konkluderer tydelig på at potensialet er stort for økt samhandling mellom sektorene.

Noe av det virkemiddelapparatet foreslår er å gjennomføre fellesutlysninger for forskningsprogrammene MAROFF, PETROMAKS og HAVBRUK.

Nettopp for å få et enda bedre samarbeid mellom havnæringene og særlig på forsknings- og innovasjonsfronten.

Avslutning

Mine damer og herrer, det er på tide å oppsummere.

Havrommet er viktig for å kunne møte de store globale utfordringene relatert til mat, energi og klima.

  • Vi vet at havet som global transportåre bare vil fortsette å vokse i takt med økt internasjonal samhandel. Det passer godt for et land som fikk fyrvesen før vi fikk veivesen, og som satser knallhardt for å bevare statusen som ledende sjøfartsnasjon – også i fremtiden. (Maritim strategi)
  • Vi vet også at verden vil trenge enorme mengder matproduksjon i takt med befolkningsvekst og utvikling. Det betyr betydelig potensial for fortsatt vekst i de viktige havbruksnæringene.
  • Og til slutt: Vi vet at verden vil trenge store mengder olje og gass hvor mye av ressursene ligger under havbunnen.

Norge har sterke fagmiljøer innenfor både maritim næring, sjømatnæringen, og olje- og gassnæringen. Om disse næringene i større grad kunne samarbeidet, vil det skape mange muligheter for økonomisk vekst.

Jeg har også stor tro på merverdien av samarbeid. Den irske dramatikeren og nobelprisvinneren i litteratur, George Bernhard Shaw, beskrev dette på en meget god måte.

Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple.

Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer.

Tusen takk for oppmerksomheten!