Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innlegg:

Matsentralens årlige statusmøte

Globalt sett står matsvinn for mellom 8 og 10 prosent av klimautslippene våre, og i Norge kastes det hvert år 385 000 tonn med det som anses som spiselig mat. Det å redusere matsvinn er et viktig samfunnsansvar, og i 2017 signerte regjeringen og matbransjen en bransjeavtale med mål om å halvere matsvinnet innen 2030.

  • I forrige uke var jeg i Kina. Og de har litt ulik oppfatning av oss i Norge om hva som er "spiselig mat" og ikke.
  • En i delegasjonen min var inne i en butikk og fikk smake på noe hun ikke helt visste hva var, og det viste seg å være chilimarinerte hønseføtter.
  • Det var en smule spesielt. Så vi har nok noe å gå med det å bruke hele dyret, for å si det sånn. Jeg vet ikke om akkurat det er noe vi nødvendigvis må strekke oss etter.
  • Men det vi absolutt må strekke oss etter, det er at vi må kaste mindre av den maten vi har her i Norge.
  • I vårt land så kaster vi altså hvert år 385 000 tonn med det som VI anser som spiselig mat. Det er fullstendig galskap!
  • Jeg mener det er en stor etisk utfordring for oss som samfunn.
  • Dette er jeg opptatt av. Dette er KrF opptatt av. Og dette er regjeringen opptatt av.

Sult og klima – to store utfordringer

  • Ute i verden har det de siste årene blitt stadig flere som lider av sult og underernæring. 820 millioner mennesker.
  • Da er det et etisk problem at vi i vårt overflodssamfunn kaster så mye mat som vi gjør.
  • Det er også en del av klimautfordringen vi har. Og som ungdommene våre forlanger at vi gjør noe med.
  • Globalt sett står matsvinn for mellom 8 og 10 prosent av klimautslippene våre.
  • Klimabelastningen fra matsvinn i Norge tilsvarer utslippene fra mer enn 375 000 bensinbiler.
  • Derfor mener jeg det å redusere matsvinn er et viktig ansvar som vi har, og som vi tar.
  • Det handler om forvalteransvaret vårt. At vi bruker ressursene våre riktig. Bruker og ikke overforbruker. Matsvinn er sløsing.

Samarbeid er nøkkelen

  • Her må vi alle ta et ansvar. Bøndene må være med. Matindustrien må bidra. Butikker og grossister må gjøre sitt. Staten må ta grep. Og vi som forbrukere må spise opp den maten vi kjøper oss.
  • Hvis vi skal lykkes med dette, mener jeg at nøkkelen må være at vi jobber sammen i fellesskap. Samarbeid mellom de ulike aktørene er avgjørende.
  • Her har vi kommet et godt stykke på vei.

Bransjeavtalen

  • Fra 2009 til 2016 bidro ulike prosjekter fra matbransjen til at matsvinnet gikk ned med 16 prosent.
  • I 2017 signerte regjeringen og matbransjen en bransjeavtale med mål om å halvere matsvinnet innen 2030.
  • Stadig flere bedrifter og aktører slutter seg til denne avtalen og vil være med på dugnaden om å kutte kasting av spiselig mat.

Standarder for produkter

  • Så har matbransjen også noen kvalitetsstandarder som gjør at for eksempel frukt og grønt som ikke ser helt vanlig ut ikke kommer ut i butikkene.
  • Med tørken i fjor ble det også plass i butikkhyllene til krokete gulrøtter og solbrent løk. Jeg håper den utviklingen fortsetter, og at det blir rom for mangfold, også i frukt- og grøntdisken.
  • Og så har da vi som forbrukere også et ansvar for å kjøpe de produktene som ser litt pussige ut.
  • Vi kan ikke klage på matsvinn hvis vi ikke selv er villige til å kjøpe gulrøtter som smaker godt, men som ser litt pussige ut. Så også her må vi alle bidra i fellesskap.

Matsjokket

  • Nå de siste ukene har NRK satt et viktig fokus på matsvinn, med ulike reportasjer på ulike varer. Blant annet så vi store lagre med sauekjøtt som ikke blir spist.
  • Jeg har hatt møte med matkjedene også om denne saken, og de sier at de vil være med og ta grep som gjør at det blir solgt mer sau.
  • Og så synes jeg det var kjempebra at Cristiano var offensivt ute på at Matsentralen kunne bidra til å ta noe av det sauekjøttet som ligger på lager. Det håper jeg dere og Nortura får til.

Heia Matsentralen!

  • Jeg mener Matsentralen gjør et kjempeviktig arbeid!
  • Da bransjeavtalen ble signert i 2017 hadde vi én matsentral i Norge. Nå har vi snart åtte matsentraler over hele landet, som bidrar til å omfordele overskuddsmaten til de som trenger det.
  • Jeg må helt ærlig si at jeg er stolt over at KrF i budsjettforhandlingene i fjor høst fikk økt bevilgningene til matsentralene fra 800 000 til 7,8 millioner. Det var viktig for å styrke den utrolig flotte jobben dere gjør rundt om i landet.
  • I Norge er det lite ekstrem fattigdom, men også i vårt land har vi mange som sliter med å få endene til å møtes.
  • Over 100 000 barn i Norge er i risiko for å leve under fattigdomsgrensen.
  • I en fersk rapport har Kirkens Bymisjon intervjuet 17 av disse barna, og en overraskende høy andel forteller at de ofte hoppet over måltider fordi familien ikke hadde ikke råd til mat.
  • På flere steder i Norge serverer ideelle aktører varme måltider til barn. Og Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er noen av mange mottakere av mat fra matsentralene.
  • Dette er et utrolig viktig arbeid og jeg personlig engasjerer meg veldig i dette. Jeg ser fram til at jeg skal få være med å dele ut slike måltider med Frelsesarmeen i starten av desember. Jeg gleder meg til å se det imponerende arbeidet de gjør.

Matkastelov

  • Og så jobber regjeringen med en matkastelov, etter at KrF fikk gjennomslag for det i Stortinget i fjor, før vi gikk inn i regjering.
  • Dette er det nå klima- og miljødepartementet som holder i, og det vil jeg også følge opp fra min side.
  • Denne loven skal sikre at butikker og matindustrien ikke skal kunne kaste spiselig, men ikke-salgbar mat, men at den må doneres enten til organisasjoner som deler ut mat til vanskeligstilte – sånn som Matsentralen, eller evt. til dyrefôr.
  • Mens vi venter på loven, vil jeg oppfordre matindustrien og butikkene til å se på hvordan de kan forebygge matsvinn og donere enda mer mat til matsentralene!

Avslutning

  • Det finnes ikke ett enkelt svar på hvordan vi kan jobbe enda bedre med matsvinn. Årsakene til matsvinn er mange og vi må rette innsatsen inn på flere områder samtidig.
  • Vi får presentert gode eksempler her i dag for hva som gjøres for å redusere matsvinn. Samtidig vet vi at vi må gjøre mer for å nå målene våre.
  • God dialog og godt samarbeid mellom alle aktørene i verdikjeden er en viktig forutsetning for at vi skal nå målene vi har satt oss. Spørsmålet er om vi kan bli enda bedre.
  • Derfor vil jeg ta initiativ til et møte med bransjen for å se om det er et forbedringspotensial her og om noen opplever at det er "flaskehalser" i verdikjeden/systemet som vi bør ta tak i.
  • Lykke til videre til oss alle med dette viktige arbeidet med å forebygge og redusere matsvinnet!
Til toppen