Fra monster til trekkhund:

NHOs Anskaffelseskonferanse 2018

Vi skal klare å temme monsteret og gjøre det om til en velfrisert og veldressert trekkhund, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på NHOs Anskaffelseskonferanse i Oslo 29. mai 2018.

Sjekkes mot framføring

Hei alle sammen.

Det er veldig hyggelig og viktig for meg å være her!

For anskaffelser er viktige.

I følge brukerne av nettsidene til mitt departement er dette det viktigste jeg gjør som næringsminister.

"Anskaffelser" er det mest brukte søkeordet på nettsidene våre.

Og "offentlige anskaffelser" er den mest besøkte siden.

Det kan tyde på at regjeringen har gjort mye populært på dette området de siste årene, og folk gjerne vil følge med!

Men det kan også tyde på at det fortsatt er mye folk lurer på når det gjelder offentlige anskaffelser. At det fortsatt er komplisert og vanskelig.

Og at det er mye politikk her.

I min forrige jobb som kunnskapsminister var jeg med på å få inn lærlingekrav i anskaffelsesreglene. Det var viktig.

Men det er også viktig at regelverket ikke eser ut med alle hensyn som skal inn.

For anskaffelser er viktige.

For bedriftene. For oppdragsgiverne.

For oss i det offentlige, som skal bruke skattebetalernes penger best mulig. Og gi gode tjenester tilbake til skattebetalerne.

For samfunnet, som har store oppgaver å løse.

Som trenger arbeidsplasser.

For som vi vet: Arbeid er verdiskaping. Og verdiskaping gir velferd.

Og Norge er i omstilling. Økologisk og økonomisk. Vi skal og må utvikle flere bein å stå på. Og denne omstillingen er ikke over ved neste budsjett.

Regjeringen vil bygge et bærekraftig velferdssamfunn.

***

Da vi overtok regjeringskontorene i 2013,

overtok vi et stort etterslep på dette området.

Regelverket ble kalt et monster.

Det var stort, hårete og skummelt. Og gammelt.

Vi hørte skrekkhistorier om leverandører som ble diskvalifisert og folk som mistet jobben fordi det manglet et nummer eller en teipbit på konvolutten.

Sånn kunne vi ikke ha det. Og sånn vil vi ikke ha det.

Derfor laget vi et nytt, enklere og mer brukervennlig regelverk.

I hvert fall under EØS-terskelverdi.

Over terskelverdi bygger regelverket på EU-direktiver.

Og for å si det sånn: Vi er kanskje ikke helt i mål med forenkling her i Norge – men jeg tror vi kan ha noe å lære bort til våre venner i EU.

Nå er det over ett år siden det nye regelverket trådte i kraft. 

Etter hva vi hører, bidrar det til en enklere innkjøpshverdag.

Samtidig ønsker flere endringer allerede nå.

Til det vil jeg si:

Regelverket er ikke hugget i stein. Vi er ikke ferdige.

Og vi skal evaluere det. Men vi vil la det virke en stund først.

***

Dette gjelder også spørsmålet om terskelverdier,

som veldig mange er opptatt av.

Kostnadene for å gjøre en anskaffelse i Norge er i verdenstoppen.

Med de gamle terskelverdiene kostet det oppdragsgivere og leverandører en halv million kroner å gjøre en anskaffelse etter boka.

Da kan vinninga gå opp i spinninga. Det sier seg selv.

Det krever tid og ressurser å delta i offentlige anbudskonkurranser.

Mange gründere og små leverandører har ikke rygg til å bære den risikoen.

Sånn ville vi ikke ha det!

For enkelhets skyld ønsket vi også å følge EØS-terskelverdiene.

Derfor hevet vi nasjonal terskelverdi.

NHO og andre hevder at hevingen gjør det vanskeligere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om oppdragene.

Og at det gir økt fare for korrupsjon.

Det tror ikke jeg.

At det blir enklere å gjennomføre en anskaffelse under terskelverdi, betyr ikke anarki.

Anskaffelsene under terskelverdi må fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling. Og oppdragsgiver må dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført.

Så vet vi også at konkurranse gir bedre leveranser og lavere pris.

Oppdragsgiverne må orientere seg i markedet, og finne de gode leverandørene. Store og små.

Jeg synes forslaget fra NHO om å gjøre de små oppdragene mer kjent er en god idé. Det tar jeg med meg, og det skal vi se på.

Heller ikke her er ting hogget i stein. Dette er under arbeid.

Tilbakemeldingene så langt er delte, også fra NHOs medlemmer.

Vi vil gjerne høre fra NHO hvilke bedrifter som sliter.

Og: Vi skal evaluere nivået på nasjonal terskelverdi.

Når vi har erfaringer å evaluere ut fra.

Da skal vi høre på alle innvendinger og innspill.

***

Selv om vi har gjort mye, er vi verken ferdige eller fornøyde.

Vi kan ikke ha det sånn at næringsministeren må reise rundt og drive voksenopplæring i å dele opp kontrakter.

Hotellsaken i Bergen viser at vi har fortsatt har en jobb å gjøre.

Til nå har det handlet mye om regelverk.

Men regelverk alene sikrer ikke gode anskaffelser.

Derfor skal det nå handle om noe som er minst like viktig fremover: Effektivitet og profesjonalitet.

Og ett av mine yndlingstemaer: Kompetanse.

For å få mer ut av mindre i offentlig sektor trenger vi mer effektive anskaffelser og lavere kostnader.

Til det trenger vi kompetente innkjøpere og ledere,

Og mer profesjonelle anskaffelsprosesser.

Det er også et ledelsesansvar.

Vi får ikke kuttet klimagassutslippene eller kostnadene,

og vi vinner ikke kampen mot arbeidslivskriminalitet,

hvis ikke oppdragsgiverne der ute er rustet til det.

Dette blir tema i stortingsmeldingen vi nå jobber med.

Som kommer i 2019.

Den kommer også til å handle om innovasjon.

Om hvordan offentlige og private – sammen – kan løse de store oppgavene. Og samtidig skape nye verdier og ny næring.

Den nye prosedyren Innovasjonspartnerskap har blitt tatt veldig godt imot.

Vi vil se på hvordan vi kan gjøre det enda lettere for gründerbedrifter og innovative SMBer å delta i konkurransene – og hvordan offentlige anskaffelser kan utløse enda mer innovasjon. Både med og uten prosedyrer.

Vi skal se på hvordan vi skaper god tilgang til markeder med sunn konkurranse, og markeder for nye grønne løsninger.

Det er egentlig ganske banalt:

Jo mer tradisjonelle og spesifikke man er, jo vanskeligere er det å få innovasjon inn i anskaffelsene.

Samtidig handler dette om risikoaversjon, og med god grunn.

Hvis en innkjøper i en kommune bruker 10 millioner, og prosjektet mislykkes: da kommer det i avisa.  

Vi skal jo ikke skalte og valte med fellesskapets midler. Men noen ganger må vi ta litt mer risiko. Hvis ikke får vi ikke løst oppgavene bedre enn i dag.

Som Posten Norge gjorde, da de ville kutte kostnader og bli mer miljøvennlige. De byttet ut postbilene og anskaffet elektriske mopeder som leverer post i tettbygde strøk.

Resultatet er et kinderegg: Billigere, bedre og mer miljøvennlig.

Slike prosjekter viser at "grønn vekst" ikke bare er teori lenger.

Det er reelt, det er lønnsomt og nødvendig.

Og slike prosjekter trenger vi, når vi skal omstille Norge.

***

Om noen år håper jeg vi kan se oss tilbake.

På at vi klarte å temme monsteret. Og gjorde det til en god hjelper.

Til en velfrisert og veldressert trekkhund.

Som var enkel å ha med å gjøre. Som trakk dit vi ville.

Og det gjorde den fordi vi – hundens herre –

visste hva vi ville, og hvordan vi håndterte hunden.

Da har vi fått det til.

Da har det offentlige blitt en kompetent og profesjonell kunde.

Som sammen med næringslivet –

dyktige og innovative leverandører, store og små –

bidro til gode prosjekter, nye innovasjoner,

og omstilte Norge til et bærekraftig velferdssamfunn.

Det blir litt av en jobb. Og vi trenger:

Mer kompetanse. Mer treffsikre virkemidler. Gode rammebetingelser. Et enklere regelverk.

Og mer effektive og profesjonelle innkjøpere.

Takk for meg og god konferanse.

***