Nordmenn i Norge blir ikke overvåket

— E-tjenesten overvåker ikke nordmenn i Norge. Det har de ikke lov til, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. EOS-utvalget har gjennomført kontroll med E-tjenestens stasjon på Ringerike, og har ikke reist kritikk mot virksomheten. Regjeringen er enig i at etterretningsloven skal oppdateres, og arbeidet med ny lov er godt i gang.

—Etterretningstjenestens lovpålagte samfunnsoppdrag er å avdekke og varsle om ytre trusler mot rikets sikkerhet. Tilgang til informasjon er derfor en avgjørende forutsetning for at E-tjenesten skal kunne avdekke trusler og trusselaktører, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

En del av E-tjenestens informasjonstilgang kommer fra E-tjenestens stasjon på Ringerike hvor det drives innsamling fra satellitter i verdensrommet. Stasjonen på Ringerike er helt og holdent under norsk kontroll.

EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, er godt kjent med E-tjenestens innsamling og lagring av metadata. Utvalget tok opp forhold rundt dette i en melding til Stortinget i 2016. Utvalget reiste ikke kritikk mot virksomheten, men meldte fra til Stortinget om «et mulig behov for lovendringer».

For regjeringen er det viktig at Stortinget ikke er i tvil om hvorvidt E-tjenesten opererer innenfor sine rettslige rammer.

— Gjeldende lov om E-tjenesten ble utformet for 20 år siden, og både teknologien og trusselbildet vi står ovenfor har endret seg betydelig. Arbeidet med et nytt lovverk er godt i gang og det tas sikte på at et forslag til ny lov om Etterretningstjenesten vil bli sendt på høring i 2018, sier forsvarsministeren.

All deling av informasjon med partnere er underlagt nasjonal kontroll og all deling av informasjon kan kontrolleres av EOS-utvalget. Det er særskilte regler for å dele opplysninger om norske borgere. Utvalget har flere ganger inspisert stasjonen på Ringerike og er løpende orientert om virksomheten der.

—I likhet med de fleste andre lands etterretningstjenester deler E-tjenesten informasjon med våre allierte. Deling av etterretningsinformasjon med våre nære allierte er nødvendig for å kunne ivareta Norges sikkerhet i dagens ustabile sikkerhetspolitiske situasjon, avslutter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Bakgrunn
Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i økende grad kompliserte og uforutsigbare. Regjeringen anser at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er svært viktig for å sikre en god situasjonsforståelse og et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er igjen en viktig forutsetning i arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og norske interesser. Regjeringen har styrket Etterretningstjenestens budsjetter betydelig utover de opprinnelige planene for perioden 2013–2016. De økte bevilgningene er i ferd med å bli omsatt til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten. Dette gjør Etterretningstjenesten bedre i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver i framtiden.

Norges evne til å håndtere det uforutsette må fortsatt styrkes. Regjeringen vil i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten i løpet av perioden 2017–2020, for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Den påbegynte styrkingen fra 2016 og 2017 har hatt god effekt. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt.

Kilde: Prop. 1 S (2017–2018)

Til toppen