Norge integrert i oppstart av nytt kvotehandelssystem

EUs system for klimakvotehandel gikk inn i sin tredje fase 1. januar 2013. Norge er fortsatt fullt integrert i samarbeidet.

EUs system for kjøp og salg av klimakvoter gikk inn i sin tredje fase 1. januar 2013, og med dette ble også et nytt regelverk for kvotehandel innført. Norge innlemmet det nye direktivet i EØS-avtalen sommeren 2012, og deltar fortsatt fullt integrert i kvotehandelssystemet. Den nye fasen varer fra 2013 til 2020.

– Kvotehandelssystemet i Europa er en av de mest sentrale rammebetingelsene for norsk klimapolitikk. Det blir viktig å være med på diskusjonen som kommer i 2013 om innstramminger i systemet, sier miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen.

Klimakvotesystemet setter en samlet grense for hvor mye utslipp som tillates. Bedrifter får tildelt eller kjøper kvoter for utslipp innenfor denne grensen. Dersom en bedrift innfører miljøbesparende tiltak som gjør at de slipper ut en lavere mengde klimagass enn de har kvoter til, kan de selge kvotene på et åpent marked. På samme måte må bedrifter som slipper ut en større mengde klimagass enn de har kvoter til kjøpe nye kvoter på markedet.

Setter felles utslippstak
De viktigste endringene i det nye regelverket er innføringen av et samlet tak for utslipp, i motsetning til det tidligere systemet, hvor hver nasjon satt sitt eget utslippstak.

Auksjonering blir nå hovedmetoden for tildeling av kvoter, i stedet for gratis tildeling. I 2013 vil mer enn halvparten av kvotene bli auksjonert bort, og denne andelen vil stige gradvis hvert år. I tillegg har nye sektorer og klimagasser blitt inkludert i systemet.

Utsetter 900 millioner kvoter
Europakommisjonen har lagt fram et forslag til en forordning for å utsette 900 millioner klimakvoter fra perioden 2013 til 2015 til perioden 2019 til 2020. Formålet med denne utsettelsen er å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel, ved å sørge for at det finnes færre tilgjengelige kvoter på markedet.

Etter finanskrisen har prisene for klimakvoter sunket betraktelig, noe som fører til at kvotesystemet ikke gir de langsiktige investeringssignalene til næringslivet som systemet var tiltenkt å gi. Fra 2008 til 2012 sank prisene på klimakvoter med 70 prosent, fra om lag 17 til 7 euro.

Norge har tidligere støttet utsettelse av salg av et enda høyere antall kvoter enn Europakommisjonen foreslår. I et brev til klimakommissær Connie Hedegaard, datert 4. oktober 2012, skrev miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at Norge ønsker å utsette salget av 1,2 milliarder klimakvoter. Solhjell skrev også at den eneste måten å sikre at prisen på klimakvoter ikke blir for lav er permanent å fjerne et antall kvoter fra klimakvotesystemet.

Les mer om Norges samarbeid med EU på miljø- og klimafeltet her.