Historisk arkiv

Norge og EU sammen om å nå klimamålene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge og EU ønsker en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030, men hva innebærer egentlig det? Hvor mye må vi kutte og hvilke forhandlinger foregår nå i EU? Miljøråd Stine Svarva gir deg svarene.

Miljøråd Stine Svarva, ved Norges delegasjon til EU. Foto: Hilde Sandvær

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er 28.-29. november i Brussel for å ha møter med EU om forslagene til klimapolitikk som ble lagt frem i juli i år. Helgesen skal blant andre møte EUs klimakommissær, Miguel Arias Cañete, og flere europaparlamentarikere for å diskutere forslaget til innsatsfordeling i ikke-kvotepliktig sektor og forslaget til regelverk for skog og arealbruk  

Miljøråd Stine Svarva, ved Norges delegasjon til EU svarer på spørsmålene alle lurer på om hvordan Norge- og EU samarbeider om å nå klimamålene.

Hva kjennetegner EUs klimapolitikk?

Både EU og Norge har som mål at samfunnet skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Klima- og energipolitikken henger nøye sammen og EU har derfor utformet et klima- og energirammeverk for perioden 2020–2030. Det er forslag til regelverk både på klima og energi som diskuteres i EU nå. Og det overordnede målet er at EU skal oppfylle sine forpliktelser under den internasjonale Paris-avtalen.

Avtalen trådte i kraft allerede i november i år da landene møttes til det første partsmøte (COP22) under Paris-avtalen. Hvorfor er avtalen viktig?

Paris-avtalen er den første rettslig bindende klimaavtalen der alle landene står samlet. Avtalen slår fast at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål og oppdatere disse hvert femte år. Målet er å begrense den globale oppvarmingen til «godt under to grader».

Store deler av EUs miljø- og klimapolitikk blir allerede innlemmet i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. Men hvordan samarbeider egentlig Norge og EU om klimapolitikken?

Norge og EU deler felles regelverk og har de samme forpliktelsene som EU i store deler av klima- og miljøpolitikken. Men EU er også Norges nærmeste samarbeidspartner og vår nære allierte i det internasjonale klimaarbeidet. Vi har samme mål som EU, nemlig å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Dette er meldt inn til FN som vårt nasjonale mål, og er det vi har forpliktet oss til og skal rapportere på.

Les mer om revisjonen for 4. fase (2021-2030) 

Foto: Morguefile

Hva innebærer de nye forslagene i ikke-kvotepliktig sektor?

EU har lagt frem forslag til fordeling av den innsatsen hvert enkelt EU-land og Norge må gjøre for å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. EU innfører med dette et system der hvert av landene får et prosenttall for hvor mye utslippene av klimagasser skal kuttes sammenlignet med landets utslippsnivå i 2005. Kravene om kutt varierer fra 0 til 40 prosent beregnet ut fra BNP per innbygger. Det betyr at de rikeste landene må kutte mest, og ingen land kan øke utslippene. Norge har fått et foreløpig måltall for vårt utslippskutt på 40 prosent, dette er det samme som Sverige og Luxemburg har fått.

Les mer om areal- og skogbruk i EU

I praksis betyr dette at hvert land må se hvor de skal kutte utslipp og hvordan de skal gjøre det. EU fastsetter felles regler og mål, men det er opp til landene selv å bestemme om de vil gjøre utslippskuttene innen transport, landbruk, ved å investere i ny teknologi eller på andre måter. Man kan også samarbeide med andre land om utslippsreduksjoner. Det viktigste er at EU har et system som er forpliktende og der landene må rapportere på at de faktisk reduserer utslippene.   

Tidligere har EU-landene blitt enige om bindende klima- og energimål for år 2020, nå utformes politikken for perioden 2021-2030, hva kan vi forvente?

Ja, nå handler det om å få vedtatt en klimapolitikk for årene etter 2020. Det diskuteres hvordan hvert enkelt EU-land skal bidra til reduksjoner slik at EU når målet om et samlet utslippskutt på 40 prosent innen 2030.  

Foto: Morguefile

Hvordan skal målet om utslippskutt nås innen 2030?

EU har utformet et klimarammeverk som består av tre pilarer med hvert sitt regelverk. Den første pilaren er EUs klimakvotesystem. Her har EU etablert et kvotemarked for kjøp og salg av utslippskvoter fra industrien, inkludert oljesektoren og luftfarten. Dette utgjør det vi kaller kvotepliktig sektor. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge allerede i kvotesystemet, og om lag halvparten av de norske utslippene er inkludert i dette. Europakommisjonen har lagt frem forslag til reform av kvotesystemet som skal gjøre det mer effektiv og redusere antallet utslippskvoter i markedet. Dette diskuteres i EU nå og blir mest sannsynligvis vedtatt i 2017. De to andre pilarene er innsatsfordelingen for ikke-kvotepliktig sektor og regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landareal. Forslagene ble lagt frem av EU-kommisjonen i juli i år. Norge ønsker en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030 med EU. Det betyr at vi også ønsker å samarbeide om utslippsreduksjoner i de ikke-kvotepliktige sektorene, det vil si utslipp fra blant annet transport, jordbruk, bygg og avfall.  

Les mer om EUs 2050-mål

Hva er det neste som skal skje nå?

Forslagene som Europakommisjonen har lagt frem diskuteres nå blant medlemslandene og i Europaparlamentet. Forhandlingene vil fortsette i 2017, og kanskje blir det et vedtak høsten 2017 under Estlands formannskap i EU. Norge er i dialog med EU om hvordan en avtale med EU om felles oppfylles kan utformes. Men vi er også opptatt av å delta i diskusjonene som pågår og å påvirke EU der vi har viktige interesser.