Historisk arkiv

Norge og Europa 2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europa 2020 er EUs strategi for å sikre EU-landenes økonomiske og samfunnsmessige interesser i framtiden og styrke EUs konkurranseposisjon på det globale markedet. - Strategien er i høy grad også relevant for Norge, forteller næringsråd Per Mannes ved EU-delegasjonen.

Se også: EU-delegasjonens samleside om Europa 2020


- Gjennom Europa 2020-strategien ønsker EU å bidra til å skape kunnskapsbasert, bærekraftig og inkluderende vekst. Norge har en egeninteresse av at det går bra med økonomien i EU, ikke minst fordi det er vårt største marked som vi er knyttet til gjennom EØS-avtalen, sier Per Mannes, næringsråd ved EU-delegasjonen i Brussel. Selv om Norge ikke er direkte bundet av Europa 2020, er strategien svært relevant for oss ettersom mange av forslagene vil være knyttet til utvikling av det indre marked og programsamarbeid på områder som utdanning, forskning og innovasjon som er en del av EØS-avtalen.

Europa 2020 er Europakommisjonens overordnede reformstrategi for de neste ti årene, og skal gjøre Europa bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer, ikke minst i forhold til den økende konkurransen på det globale markedet. Strategien ble vedtatt av Det Europeiske Råd i juni i år, og har som hovedmålsettinger å få flere europeere ut i jobb, å øke innsatsen innenfor forskning og innovasjon, redusere klimautslipp, heve utdanningsnivået og styrke sosial inkludering.

Har spilt inn norske synspunkter
Ettersom sentrale  elementer i Europa 2020-strategien vil være EØS- relevante, er det viktig for Norge å følge med i politikkutvikling og komme med direkte innspill til strategien. Allerede i den innledende høringsprosessen i januar i år sendte nærings- og handelsminister Trond Giske et norsk innspill til Europakommisjonen.

Statsminister Jens Stoltenberg sendte 19. mars et brev til presidenten for Rådet, Herman van Rompuy.  Han viste til at Norge gjennom deltakelsen i EØS og det nære samarbeidet med EU på mange andre områder ønsker å engasjere seg i tiltak som kan skape en sterk og bærekraftig økonomisk basis for fremtiden.  Relanseringen av det indre marked ble hilst velkommen, og norske synspunkter på viktige elementer i forslaget ble fremlagt. Norsk deltakelse i EU-program som forskning, utdanning og innovasjon ble fremhevet.

Statsministeren understreket også at et velfungerende arbeidsmarked med livslang læring, sosial trygghet og likestilling er avgjørende for å skape inkluderende vekst. Han viste til betydningen av å sikre tilgang til rimelige barnehageplasser for å kunne kombinere arbeidsliv og familie for både kvinner og menn.

Statsministeren konkluderte med at Norge gjennom sine nære bånd og brede samarbeid med EU er beredt til å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien.

Det indre marked en forutsetning
I forkant av Europakommisjonens lansering av meldingen om det indre marked i oktober i år, ’Single Market Act’, sendte nærings- og handelsminister Trond Giske 2. september et brev til kommissæren for det indre marked, Michel Barnier. I brevet kommenterte Giske Monti-rapporten som har utgjort et viktig grunnlag for meldingen. Giske presiserte at det indre marked er en forutsetning for å sikre fortsatt vekst, og at det vil representere et viktig bidrag til å hjelpe Europa ut av den økonomiske og finansielle krisen raskest mulig. "Det indre marked er en viktig del av Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Strategiens suksess avhenger av at vi finner den riktige balansen mellom åpne markeder, konkurranse og smart regulering", skriver Giske til Barnier.

- Det indre marked er gjerne først et tema i Norge når det smerter. Markedet fungerer imidlertid i stor grad etter hensikten og har bidratt til å forhindre proteksjonistiske tiltak i den krisen vi har vært inne i. Som Monti-rapporten viser, har det indre marked fortsatt mange svakheter i forhold til målsettingen om å skape ett felles marked. Det er spesielt viktig å sikre små og mellomstore bedrifters adgang til markedet. Kommisjonen fremhever også betydningen av det indre marked når det gjelder innbyggernes interesser, som for eksempel arbeidstakere, forbrukere, pensjonister og studenter, sier Mannes.

Forenlig med norske målsetninger
Den økonomiske situasjonen i Norge er ikke typisk sammenlignet med mange EU-land, men det finnes likevel stor grad av samsvar mellom våre mål og de vi finner i Europa 2020. Dette reflekteres ved at både Stoltenberg og Giske i sine brev til van Rompuy og Barnier om Europa 2020  viste til at Norge  på de fleste områdene har de samme prioriteringene som EU.

- Det er viktig ikke å miste av syne at EU består av 27 land med til dels store variasjoner når det gjelder den nasjonale økonomiske situasjon. Dette endrer ikke det faktum at alle landene har felles interesse av å strekke seg mot målsettingene i Europa 2020 ut fra sitt eget ståsted. Det er på mange måter også Norges situasjon. Selv om vi på de fleste områder ligger gunstig an, står også vi overfor mange av de samme grunnleggende samfunnsutfordringene som EU tar mål av seg til å møte i Europa 2020, sier Mannes og viser til et felles perspektiv om å utvikle en kunnskapsbasert, bærekraftig og inkluderende økonomi.

Flaggskip og synergieffekter
Derfor fokuserer strategien på mer ambisiøse sysselsettingsmål, satsing på utdanning, forskning og innovasjon, vektlegging av miljø og klima for å skape et grønnere samfunn og engasjement for sosial inkludering i bred forstand.

- I Europakommisjonens nylig framlagte meldinger om de såkalte flaggskipsinitiativene innenfor politikkområder som utdanning, innovasjon, IKT, og næringspolitikk legges det opp til samhandling for å skape synergieffekter for å nå Europa 2020- målene, sier Mannes. I de kommende månedene ventes det også at meldinger om ressurseffektivitet, fattigdomsbekjempelse og livslang læring vil legges fram av Europakommisjonen.

Høring om melding om det indre marked
Disse initiativene følges samtidig opp gjennom konkrete forlag i meldingen om det indre marked, med 50 forslag som skal inngå i det såkalte ”Single Market Act” (SMA). SMA skal ferdigstilles etter en fire måneders offentlig høring. I disse forslagene har Kommisjonen lagt vekt på at det indre marked ikke bare skal fokusere på næringslivets interesser, men i større grad å legge vekt på befolkningens interesser.

Mange av disse forslagene vil berøre Norges interesser som EØS-land. Nærings- og handelsdepartementet har derfor nylig lansert en høring om SMA for å spre informasjon om denne meldingen og identifisere norske interesser.

 

SE OGSÅ: Alt om Europa 2020
EU-delegasjonen har laget en egen samleside om EUs vekst- og sysselsettingsstrategi. Her finner du informasjon om hva Europa 2020 er, og en oversikt over status i arbeidet med strategien. Du finner også informasjon om hvordan Norge forholder seg til EUs arbeid på de aktuelle områdene, og Norges innspill. Siden vil bli oppdatert fortløpende.

Til toppen