Norge skal kutte utslipp av klimagasser

EU-kommisjonen foreslo i juli hvordan Norge og alle EU-landene sammen kan redusere utslippene av klimagasser fra såkalte ikke-kvotepliktig sektor, i hovedsak transport, landbruk, bygg og avfall. Vårt felles europeiske mål om å kutte de samlede utslippene med til sammen 40 prosent innen 2030 fra 1990, er blant de mest ambisiøse i verden. Forsker Elin Lerum Boasson mener i Dagens Næringsliv 16. august at regjeringen satser på at EU-avtalen fjerner behovet for store innenlandske utslippskutt. Det er feil.

Boasson var kanskje på ferie da jeg i sommer skriftlig og muntlig kommenterte innsatsbeslutningen fra EU: Norge skal kutte utslipp av klimagasser. Hvor stor innsats det enkelte land må gjøre i disse sektorene avgjøres ut fra bruttonasjonalproduktet per innbygger. Det betyr at de rikeste landene – som Norge – må kutte mest. Ingen land må kutte mer enn 40 prosent. Ingen land får øke utslippene.

Da samarbeidspartiene i fjor foreslo at Norges klimamål for 2030 skal gjennomføres sammen med EU, var det flere gode grunner til det. Vi hever ambisjonsnivået, vi øker forutsigbarheten i klimapolitikken, gjennomføringen blir mer systematisk og resultatkravene mer forpliktende. Vi har fra norsk side arbeidet for å bli behandlet mest mulig likt med EU-landene i dette forslaget, og er tilfreds med å ha fått gjennomslag i forslaget fra Kommisjonen.

Uavhengig av hva som blir det endelige måltallet for Norge for ikke-kvotepliktig sektor, vet vi at det trengs betydelig innsats for å redusere norske utslippene. Systemet innebærer at Norge får et utslippsbudsjett som vi årlig må rapportere på om etterlevelsen av. Det vil finnes mekanismer for å oppfylle deler av forpliktelsen gjennom tiltak i andre europeiske land, men hovedgrepene må vi være forberedt på å ta her hjemme.

Vår felles gjennomføring med EU av klimamålene for 2030 innebærer et tidsskille i klimapolitikken. Det kreves sterke tiltak. Heldigvis er vi allerede godt i gang.