Norges første språkkommuner er klare
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 43-16 | Dato: 28.04.2016
Utdanningsdirektoratet har valgt ut 27 kommuner som blir språkkommuner i 2016. I alt søkte 48 kommuner og fire fylkeskommuner om å bli med på satsingen.
– Språkkommunene blir viktige for å få en helhetlig satsing på språk, lesing og skriving fra barna begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole, sier kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen.
De i alt 27 kommunene og fylkeskommune som nå får status som språkkommuner, er spredt utover store deler av landet.
Alvorlige lese- og skriveutfordringer
Språkkommuner er del av regjeringens satsing Språkløyper - den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving 2016-2019. Målet er å styrke barnehagens språkmiljø, og gjøre elever bedre til å lese og skrive.
På nasjonale prøver i lesing høsten 2015 var 21 prosent av jentene og hele 27 prosent av guttene på 5. trinn på det laveste mestringsnivået i lesing.
– For mange barn begynner i skolen uten å kunne godt nok norsk, og mange elever har leseferdigheter under kritisk grense. Skal vi styrke arbeidet med språk og få flere elever til å lese og skrive bedre, må vi satse lokalt og vi må starte allerede i barnehagen, sier kunnskapsministeren.
Nylig lanserte kunnskapsministeren ny stortingsmelding om barnehage der bedre språk i barnehage er en av hovedsatsingene.
Helhetlig innsats
Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at språkkommunene har en helhetlig satsing på språk, lesing og skriving i barnehager, skoler og videregående skoler. Om lag 30 millioner kroner er satt av til satsingen med språkkommuner.
– Jeg er glad for at så mange har søkt om å bli språkkommune. Det viser at mange barnehagelærere og lærere i disse kommunene og fylkeskommunene vil være med å ta et helhetlig ansvar for å forbedre barn og unges språk-, lese- og skriveferdigheter, sier kunnskapsministeren.
Faglige nettverk
Språkkommunene får tilskudd som skal brukes til å etablere og drifte lokale faglige nettverk. Lærere og barnehagelærere skal delta i disse faglige nettverkene for å utvikle nye måter å jobbe lokalt med språk, lesing og skriving i barnehage og skole. Kommunene og fylkeskommunene får tilskudd til delvis frikjøp av ressurslærere. De får også faglig støtte underveis fra Lesesenteret og Skrivesenteret.
Om lag 30 millioner kroner er satt av til opprettelsen av språkkommuner i 2016.
Utdanningsdirektoratet har valgt ut 27 kommuner og fylkeskommuner som blir språkkommuner. I alt søkte 48 kommuner og fire fylkeskommuner om å delta.
Et viktig kriterium er at kommunen har klare mål for arbeidet med språk, lesing og skriving i barnehager, skoler og videregående.
Målet er å styrke barnehagens språkmiljø, og gjøre elever bedre til å lese og skrive.
Les mer om språkkommunene på udir.no (
Her er Norges første språkkommuner:
|
Fylke |
Kommune/fylkeskommune |
|
Sogn og Fjordane |
Fjaler |
|
Gulen |
|
|
Hyllestad |
|
|
Sogn og Fjordane fylkes-kommune |
|
|
Telemark |
Telemark Fylkeskommune |
|
Vestfold |
Vestfold fylkes-kommune |
|
Holmestrand |
|
|
Møre og Romsdal |
Kristiansund |
|
Sykkylven |
|
|
Nord-Trøndelag |
Nærøy |
|
Sør-Trøndelag |
Trondheim |
|
Malvik |
|
|
Finnmark |
Deanu gielda/Tana |
|
Unjarga gielda/Nesseby |
|
|
Sør-Varanger |
|
|
Hammerfest |
|
|
Hordaland |
Sveio |
|
Buskerud |
Hurum |
|
Drammen |
|
|
Oslo |
Oslo |
|
Vest-Agder |
Audnedal |
|
Hægebostad |
|
|
Troms |
Bardu |
|
Dyrøy |
|
|
Lavangen |
|
|
Salangen |
|
|
Målselv |