Historisk arkiv

Norsk Offshoredag 2019

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen holdt dette åpningsinnlegget hos Norsk Offshoredag 15. mai 2019 på Oslo Radisson BLU.

God morgen! Tusen takk for invitasjonen hit til Norsk Offshoredag 2019. Denne konferansen er etter hvert blitt en tradisjon og arrangeres i dag for 18. gang.

Hver dag i Norge en offshoredag. Historien om Norge er en historie om havet. Vi er havnasjonen Norge.

De siste femti årene er en videreføring av den historien, innen offshore olje- og gassvirksomhet. Vi har utviklet en næring med teknologi og kompetanse i verdensklasse.

Olje og gassvirksomheten er Norges viktigste næring.

Norsk velferd har gått fra å være på nivå med Hellas til å bli høyest i vesten. Siden oppstarten har petroleumsvirksomheten skapt verdier for om lag 14 000 mrd. Kr.

Statens inntekter fra næringen anslås til å bli 286 mrd kr i 2019. Med inntektene dette året alene kan vi bruke godt over 8,5 mrd. over statsbudsjettet i all fremtid.

Analyseselskapet Menon gjorde nylig et arbeid som viser at samtlige av landets kommuner tar del i oljeeventyret, og at olje- og gassindustrien kanskje er vår viktigste distriktsnæring.

Bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet kommer hver krok av landet til gode - (Nevne eksempler)

I 2019 mottar hver familie på fire 175 000 kr fra oljefondets avkastning. Inntektene går til gode formål som gjør Norge til et godt land å leve og bo i.

Verdiskapingen per årsverk i petroleumsnæringen ligger på nesten 10 millioner kroner per ansatt. Dette kan ikke sammenlignes med noen annen virksomhet.

Rundt 170 000 personer over hele landet arbeider direkte eller indirekte i oljenæringen, inkludert store deler av den maritime næringen.

Norge er en relativt liten aktør i de globale energimarkedene, men sett i lys av at vi kun er drøye 5 millioner innbyggere, så er vi likevel store innen energi.

Vår gass leveres i all vesentlig grad til Europa, og produksjonen tilsvarer hele 25 prosent av Europas totale gassforbruk. Norsk gass spiller altså en viktig rolle i den europeiske energiforsyningen.

Vi vet at det gir store, raske og rimelige utslippskutt å bytte kull med gass. Storbritannia er et svært godt eksempel på dette.

Vi må faktisk tilbake til 1888 – samme år som Tower Bridge i London ble bygd – for å finne lavere CO2-utslipp enn hva som var tilfelle i 2018. Norsk gass er med andre ord en del av løsningen når Europa skal nå sine klimamål.

En politisk bestemt begrensning av norsk oljeproduksjon er derfor ikke et godt klimatiltak. Det er ingen grunn til å tro at stengte norske oljekraner vil bidra til lavere globalt olje- og gassforbruk, og lavere globale utslipp.

Norsk produksjon vil i så fall bli erstattet av andre produsenter, ofte med høyere utslipp i produksjonsleddet. Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for andre land. Dette skyldes at norsk olje- og gassproduksjon er – og har vært i mange tiår - underlagt streng virkemiddelbruk for utslipp til luft og sjø.

Vi har et godt grunnlag for oljevirksomhet fremover.

Vi har:

  • Store gjenværende ressurser
  • En rekke småfunn som enda ikke er utbygd
  • Store uutforskede og prospektive områder
  • Et stabilt og forutsigbart rammeverk
  • Mange spennende pågående og fremtidige utbyggingsprosjekter
  • Mange selskaper som ønsker å satse på norsk sokkel
  • En leverandørindustri som er konkurransedyktig både hjemme og ute, og i front på teknologisk utvikling

Vi har også noen utfordringer.

Skal aktivitetsnivået opprettholdes over tid må vi:

  • Gjøre flere drivverdige og store funn
  • Unngå en ny kostnadsspiral
  • bli enda flinkere til å snakke opp næringen
  • og synliggjøre at det å jobbe med energi gir muligheter for alle som er opptatt av teknologi og klima.

Etter at de pågående utbyggingene Sverdrup og Castberg er ferdigstilt, så er det per i dag ingen store funn å bygge ut. Dette understreker viktigheten av at det letes og finnes store, nye funn. (Evt redusert aktivitetsnivå)

Derfor er det å tilby attraktive letearealer en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk. Dette skaper i neste omgang grobunn for høykompetente og produktive arbeidsplasser i leverandørindustrien.

Gjennom de siste konsesjonsrundene har regjeringen tildelt rekordhøye antall utvinningstillatelser. Tidligere i år (januar) tildelte vi 83 nye utvinningstillatelser i årets konsesjonsrunde i våre best kjente leteområder – TFO 2018. Dette er det største antallet utvinningstillatelser noen gang i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Dette viser at oljeselskapene ser et stort potensial for langsiktig og lønnsom aktivitet på norsk sokkel.

I mars i år sendte vi på høring et forslag til utlysning for TFO2019. Forslaget inkluderer en utvidelse av TFO-området både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Olje- og energidepartementet behandler nå høringsuttalelsene

I tillegg til å føre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk og å tilby selskapene attraktive arealer, må vi også satse på forskning og teknologiutvikling.

Olje- og gassektoren investerer årlig store beløp i forskning og utvikling – noe norske forskningsmiljøer drar nytte av. 

Og regjeringen bidrar på sin side, - med betydelige midler til Forskningsrådet og deres programmer for petroleumsforskning – DEMO2000 og PETROMAKS.

Dette er alt fra grunnforskning til testing og demonstrasjon av ny teknologi på norsk sokkel.

Olje- og gassvirksomheten er tett sammenvevd med andre næringer.  Med den maritime næringen, med verkstedindustrien, med finanssektoren. Den er en betydelig bruker av informasjonsteknologi og samarbeider tett med IKT-næringen.

Teknologi utviklet til bruk på sokkelen brukes i mange andre sektorer, som helse, romfart, fornybar energi og havbruk. Måten vi kommer til å produsere mat på i Norge, og til verden, innenfor havbruk er delvis basert på teknologi nettopp fra petroleumsnæringen.

Norge er en havnasjon. Vi har en kystlinje på over 100.000 kilometer og råder over havområder som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal. Så lenge det har bodd mennesker i Norge, har vi visst å ta havet i bruk.

Vi har høstet av havressursene på en bærekraftig måte. Til det beste for alle som bor i lokalsamfunn over hele landet.

Historien om vår bruk av havet er også historien om sameksistens. Vi har klart å sikre plass til alle som lever av havet. Skipsfart, olje og gass, fiskeri etc. Næringene gir hverandre synergier

Den samlede verdiskapingen fra havnæringene var i 2017 på 680 milliarder kroner. Olje og gass stod for tre fjerdedeler av dette.

Innen oppdrettsnæringen beveger man seg lenger til havs, og for større anlegg i åpent hav, bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet.

Vindkraft til havs er en relativ ny næring for norske aktører, men dette er allerede den største eksportnæringen innen fornybar energi.

Regjeringen vil legge til rette for vindkraft til havs på norsk sokkel, og forbereder åpning av ett til to områder for søknader om konsesjon. Vi ønsker at norsk leverandørindustri skal gripe mulighetene etc.

Og det åpner seg enda flere muligheter for å utnytte ressursene til havs. Norsk sokkel kan inneholde viktige mineralforekomster med potensial for lønnsom utvinning i fremtiden.

I april 2017 fikk Olje- og energidepartementet forvaltningsansvaret for undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. En ny lov om havbunnsmineraler er vedtatt av Stortinget og vil tre i kraft 1. juli 2019.

På alle disse områdene åpner det seg nye muligheter og nye markeder for norske leverandørbedrifter.

Norske leverandørbedrifter leverer til alle verdens kontinenter.

I 2017 var leverandørindustriens internasjonale omsetning på 100 milliarder kroner, og vi ser tegn på at det nå ser lysere ut fremover.

Det er ikke mye vi kan si sikkert om fremtiden, men vi vet at vi kommer til å mangle fagarbeidere.

I årene som kommer er det mange som skal pensjoneres og mange stillinger som skal fylles. Derfor er arbeidet vi gjør med rekruttering svært viktig.

Å fortelle de unge om mulighetene som finnes i denne industrien er en svært viktig jobb. Industrien må snakke opp næringen.

Næringen stopper opp uten fagarbeidere – alt arbeidet som skal gjøres før olje og gass kan hentes opp fra Johan Sverdrup-feltet er et eksempel.

Det er også masse spennende synergier mellom petroleumsindustrien, fornybar energi og en rekke andre næringer. Mulighetene for interessante og utfordrende jobber er mange.

Kjære alle sammen!

I år er det 50 år siden det første store oljefunnet på norsk sokkel – Ekofisk.

50 år senere, så er næringen Norges viktigste både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping.

I dag går omlag 170.000 mennesker på jobb i Norges største og viktigste næring.

Disse 170.000 jobber med høyteknologiske prosjekter på norsk sokkel, eller i en av de mange leverandørbedriftene som er spredt over hele landet.

Det er all grunn til å være optimist på vegne av olje- og gassvirksomheten i Norge. Vi har produsert mindre enn halvparten av ressursene på sokkelen – og vi har teknologien og kompetansen som trengs for å fortsette å skape enorme verdier for fellesskapet.

Norge skal fortsette å være en betydelig produsent av olje- og gass - og vi skal være i front når det kommer til å produsere renest mulig, med minst mulig utslipp.

Tusen takk for oppmerksomheten!