Norske 10-åringer leser dårligere enn før

Det kommer frem i den internasjonale undersøkelsen PIRLS, som har kartlagt leseferdighetene til 10-åringer i 65 land. I Norge ble undersøkelsen gjennomført våren 2021 (se faktaboks).

– Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu. Vi skal få flere barn til å lese mer og bedre, men det holder ikke å bare se på det lærerne og skolene gjør i klasserommet. De siste årene har digitaliseringen gått raskere og raskere i hele samfunnet, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Barna bruker stadig mer tid på skjerm både på skolen og hjemme, og mindre tid på papirbøker. Skal vi styrke lesingen, må vi tenke mer helhetlig. Regjeringen er allerede i gang med flere grep. Blant annet har vi gitt mer penger til skolebibliotek, og vi vil gi mer penger til skolebøker. I tillegg er vi i gang med en leselyststrategi, og vi skal ha et utvalg som ser på barnas skjermbruk, sier Brenna.

Regjeringens tiltak:

• I 2023 bevilget regjeringen 25 millioner til å styrke skolebibliotekene, og levekårsutsatte områder blir prioritert.
• Vil bevilge 115 millioner til flere skolebøker i revidert nasjonalbudsjett
• Skal utnevne et utvalg som skal se på skjermbruken og hvordan det blant annet påvirker barnas konsentrasjon, læring og helse. Utredningen blir et samarbeid mellom flere departementer.
• En leselyststrategi er under arbeid, for å få flere unge til å lese mer. Dette er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist ser også med bekymring på nedgangen.

– Dette er alvorlig. Lesing er den viktigste byggesteinen i opplæringen, og mangler du grunnleggende leseferdigheter blir det vanskelig å lære i alle fag. Utdanningsdirektoratet vil nå se på hvordan vi best kan bruke våre virkemidler for å støtte skolene med å snu denne utviklingen, sier Rosenkvist.

Godt over internasjonalt gjennomsnitt i 2021

Leseresultatene fra PIRLS 2021 viser at norske 10-åringer ligger godt over det internasjonale gjennomsnittet. De norske elevene leser på samme nivå som de danske, men noe svakere enn elevene i Finland og Sverige.  

Svakere resultater siden 2016 i nesten alle land, også i Norge

Ser man på utviklingen siden forrige undersøkelse i 2016, er resultatene svakere i nesten alle land. Dette gjelder også de nordiske landene. Norge har hatt størst nedgang av de nordiske landene siden 2016, men den norske nedgangen er ikke vesentlig forskjellig fra nedgangen i Finland.

Laveste leseglede

Norske 10-åringer rapporterer lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen. Kun 13 prosent av norske elever sier det liker å lese godt, mens det internasjonale gjennomsnittet ligger på 42 prosent. Færre elever leser på fritiden i 2021 enn i 2016.

Flere elever på lavt mestringsnivå i lesing  

I 2021 skårer én av fem norske 10-åringer på lavt mestringsnivået eller under. Det er dobbelt så mange som i 2016. Disse elevene vil ha problemer med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet.

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter i 2021, men forskjellen har ikke økt.

Pandemi og mer bruk av digitale løsninger i skolen

Forskerne bak PIRLS antar at nedgangen i leseresultater hos stort sett alle land kan ha sammenheng med at undersøkelsen ble gjennomført under pandemien. Forskerne bak den norske rapporten understreker at resultatene må tolkes med noe varsomhet til man har gjort nærmere analyser. Disse forskerne jobber nå videre med analyser av de norske resultatene, som skal publiseres i 2024 (se faktaboks).

Økningen i digitale løsninger i skolen kan ha påvirket lesingen. I Norge svarte for eksempel 87 prosent av lærerne at skolen gir hver elev en digital enhet. Dette er en stor økning fra 2016, da bare 13 prosent av lærerne svarte det samme.

• Les hele rapporten på Utdanningsdirektoratets nettsider

Deltakerland	Gjennomsnittsskår
Singapore	587
Irland*	577
Hongkong	573
Nord-Irland*	566
England	558
Kroatia*	557
Litauen*	552
Finland	549
Polen	549
USA*	548
Taipei	544
Sverige	544
Australia	540
Bulgaria	540
Tsjekkia	540
Ungarn*	539
Danmark	539
Norge	539
Italia	537
Macao	536
Østerrike	530
Slovakia	529
Latvia*	528
Nederland	527
Tyskland	524
New Zealand	521
Spania	521
Portugal	520
Slovenia	520
Malta	515
Frankrike	514
Serbia	514
Albania	513
Kypros	511
Belgia (flamsk)	511
Israel	510
Kasakhstan*	504
Internasjonalt gjennomsnitt	503
PIRLS skalamidtpunkt	500
Tyrkia	496
Belgia (fransk)	494
Georgia*	494
Montenegro	487
Qatar*	485
De forente arabiske emirater*	483
Bahrain*	458
Saudi Arabia*	449
Nord-Makedonia	442
Asserbajdsjan	440
Usbekistan	437
Oman	429
Kosovo	421
Brasil	419
Iran	413
Jordan	381
Egypt	378
Marokko*	372
Sør-Afrika	288

Land merket med stjerne(*) måtte utsette gjennomføringen av PIRLS til høsten 2021 Elevene var derfor i snitt 6 måneder eldre enn de skulle ha vært dersom undersøkelsen ble gjennomført til planlagt tid. Se mer om tabellen på s. 24 i rapporten.