Ny rapport viser status i Kommune-Norge

– Norske kommuner utgjør en bærebjelke i velferdssamfunnet vårt, men det er stor variasjon i hvordan sentrale oppgaver som pleie og omsorg, skole og samfunnsplanlegging ivaretas, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå mottatt en ny forskningsrapport som gir et situasjonsbilde av kommunesektoren i Norge.

Det er Senter for økonomisk forskning ved NTNU (SØF), NIVI Analyse, Handelshøyskolen BI, Samfunnsøkonomisk analyse og Telemarksforsking som har gjennomført en nullpunktsmåling for kommunereformen, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hovedleverandør og prosjektledelse er ved SØF.

– Rapporten underbygger behovet for kommunereform gjennom å synliggjøre utfordringer de minste kommunene har, særlig når det gjelder kompetanse på spesialiserte tjenester som barnevern, psykiatri og rusomsorg. De små kommunene scorer også lavere når det gjelder resultater i grunnskolen, sier Sanner.

Kommunereformen har fire mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, bærekraftige og økonomisk solide kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket demokrati. Prosjektet har definert indikatorer for disse fire målene. Rapporten gir et situasjonsbilde for disse indikatorene i dag. Hensikten med rapporten er å ha et grunnlag for å kunne evaluere effektene av reformen på et senere tidspunkt.

– Endringer i kommunestrukturen er nødvendig for å sikre gode velferdstjenester i dag og i fremtiden. Fremover øker velferdsoppgavene, det blir tøffere kamp om arbeidskraften og vi vil få strammere økonomiske rammer. Da er det viktig at kommunene er godt rustet til å gi gode velferdstjenester, aktiv samfunnsutvikling og sterkt sosialt sikkerhetsnett. Kommunene må være i stand til å ta vare på de mest sårbare blant oss, sier Jan Tore Sanner.

Hvordan kommunene følger opp sitt ansvar som samfunnsutviklere er også sentralt, påpeker Sanner:

– Kommunene har et viktig oppdrag med å skape gode lokalsamfunn, og å legge til rette for næringsliv og trygge arbeidsplasser. Rapporten viser at svært mange kommuner har begrenset kapasitet og kompetanse til å ivareta dette oppdraget, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

Om rapporten

Denne nullpunktsmålingen består av en hovedrapport, fire delrapporter og en database. I hovedrapporten gjengis data for et utvalg av indikatorer som er valgt for de fire målene med kommunereformen. Delrapportene tar for seg interkommunalt samarbeid, en spørreundersøkelse til folkevalgte, en spørreundersøkelse til rådmenn og en dokumentasjon av dagens kommuneinndeling med vekt på geografiske typeinndelinger.

Rapporten gir et fordelingsbilde, og er ikke en årsaksanalyse. Den gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvordan sammenslåing vil påvirke kommunenes virksomhet og samfunnsutvikling. Når forskjeller beskrives etter folketall sier ikke det noe om hvilke faktorer som bestemmer forskjellene.

Noen sentrale funn

Rapporten underbygger behovet for en kommunereform gjennom å synliggjøre utfordringer de minste kommunene har.

  • Kommuner med under 3000 innbyggere kommer godt ut på innsatsfaktorer som gruppestørrelse i skolen, dekningsgrad i pleie og omsorg og legedekning. Ofte har disse kommunene bedre økonomisk handlingsrom på grunn av kraftinntekter og regionalpolitiske tilskudd gjennom inntektssystemet til kommunene.
  • De minste kommunene kommer dårligere ut når det gjelder innholdet i noen av tjenestene. Eksempelvis scorer de minste kommunene dårligere på resultater på nasjonale prøver i 5. og 8. klasse, og de har mindre kompetanse til spesialiserte tjenester som rus, barnevern og psykisk helse. De har også utfordringer knyttet til rekruttering av personell med formell kompetanse.
  • Kommunenes utgangspunkt for å legge til rette for et variert næringsliv varierer betydelig. I undersøkelsen blant rådmenn (delrapport) kommer det fram at nesten 80 prosent av kommunene oppgir at de ikke har næringsfaglig kompetanse i kommunen, utover ordfører, rådmann og generell kompetanse.
  • Kapasiteten innenfor samfunnsutvikling, herunder samfunnsplanlegging og arealplanlegging og næringsutvikling er svært liten i kommuner med under 3000 innbyggere. Samtidig er dette områder der det er minst formalisert samarbeid mellom kommunene.
  • I lokaldemokrati scorer mindre kommuner bedre på noen indikatorer, men det er ellers liten ulikhet mellom kommunegruppene. Det er blant annet ubetydelige forskjeller når det gjelder innbyggernes tilhørighet til sin kommune, tillit til lokale folkevalgte, vurdering av informasjonstilgang, og politikernes vurdering av innflytelse på tjenestetilbudet.
  • Gjennom samarbeid oppnås som regel bredere og mindre sårbare kompetansemiljøer, bedre ressursbruk og økonomisk innsparing. Kommunene rapporterer samtidig om betydelige styringsmessige og demokratiske utfordringer. 

Nullpunktsmåling - Rapport om kommunesektoren i dag

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00