Samferdselsministeren vil holde kjøretøy tilbake for å sikre betaling

– Inndriving av bøter på tvers av landegrensene kan være utfordrende, særlig utenfor de nordiske landene. Derfor vil muligheten til å holde tilbake et kjøretøy bidra til å sikre at bøter faktisk betales. Dette er et viktig tiltak, både for å øke trafikk¬sikkerheten, bedre fremkommeligheten, samt likebehand¬ling og rettferdig konkurranse mellom aktørene i transportbransjen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Regjeringen fremmer i dag forslag til lovendringer som skal forenkle og effektivisere inndriving av sanksjoner som er ilagt for brudd på vegtrafikkloven og yrkestransportloven.

Det finnes i dag ingen mulighet for politi og Statens vegvesen til å kunne holde tilbake kjøretøy for å sikre at sanksjoner ilagt for brudd på yrkestransportloven, faktisk betales. Regjeringen foreslår nå at det skal bli mulig å holde tilbake et kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller overtredelsesgebyr ilagt for brudd på denne loven med forskrifter, blant annet for brudd på kabotasjereglene.

Vegtrafikkloven har i dag en bestemmelse om tilbakeholdsrett, men etter en avgjørelse i EU-domstolen i 2015 ble Norge nødt til å endre praksis slik at de mulighetene som lå i tilbakeholdsretten ble betydelig svekket. De foreslåtte endringene i vegtrafikkloven vil igjen sikre at kjøretøyene kan holdes tilbake, og disse reglene vil også være i tråd med EU-domstolens tolkning av regelverket.

Kjøretøyet skal bare kunne holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av sanksjoner ilagt for regelverksbrudd. Der det er andre muligheter til å sikre at kravet senere kan inndrives, vil ikke kjøretøyet holdes tilbake. Tilbakeholdet må også være forholdsmessig. Tilbakeholdsretten gjelder videre bare kjøretøyet, ikke lasten, og bare frem til sanksjonen er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet.