Nye retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid

Kunnskapsdepartementet lanserer i dag en ny nettressurs for norske forskere og institusjoner, til hjelp og veiledning for ansvarlig internasjonalt samarbeid.

Nettressursen er basert på retningslinjer som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Forskningsrådet har utviklet på oppdrag fra regjeringen.

– Internasjonalt kunnskapssamarbeid har de siste årene blitt stadig mer krevende. Forsknings- og høyere utdanningssektoren står hver dag i dilemmaet mellom åpenhet og sikkerhet, og de har etterspurt mer informasjon og veiledning fra oss. Vi har lyttet til det ønsket, og jeg er trygg på at dette verktøyet vil være en god hjelp for sektoren, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

Retningslinjene skal sikre ivaretakelse av både akademiske verdier og nasjonale interesser, med vekt på utenlandsk etterretning og innblanding, digital sikkerhet og ulovlig kunnskapsoverføring. Rapporten gir en samlet oversikt over politiske føringer, relevante lov- og regelverk, veiledere og retningslinjer. Den gir konkrete råd til blant annet institusjonsledelse, administrasjon og fagmiljøene i sektoren.

– Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende for tilgang på kunnskap og kompetanse, og for å styrke kvaliteten i utdanning. Vi må sørge for trygge og forutsigbare samarbeid, og det vil disse retningslinjene bidra med, sier direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule.

Bevisstheten om utfordringene ved internasjonalt samarbeid har vært stigende i hele kunnskapssektoren lenge.

– Internasjonalt forskningssamarbeid med land utenfor Europa har blitt mer utfordrende de siste årene. I de nye retningslinjene gir vi konkrete råd til hva både institusjoner og fagmiljøer bør være oppmerksomme på når man inngår internasjonale forskningssamarbeid, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Både rapporten og nettressursen er tilgjengelig på HK-dirs nettsider fra i dag.

Relevante råd for både kunnskapssektoren og bedrifter

Hovedmålgruppen for retningslinjene er universiteter, høyskoler, samt instituttsektoren og andre institusjoner med internasjonalt samarbeid om forskning, innovasjon og høyere utdanning. Mange av anbefalingene vil også være relevante for helseforetakene og norske bedrifter, spesielt kapitlene om eksportkontroll, partnerskap på forskningsfeltet og avtaler om utdannings- og forskningssamarbeid.

Viktige råd for ledelsen og administrasjon ved kunnskapsinstitusjoner

  • Foreta en systematisk verdivurdering, risiko- og sårbarhetsanalyse for å identifisere konkrete sikkerhetsutfordringer og press mot akademisk frihet og forskningsetikk ved institusjonen.
  • Differensier tilgang til verdifull informasjon og infrastruktur.
  • Lag rutiner for bakgrunnssjekk for ansettelser på områder med høy sikkerhetsrisiko.
  • Få oversikt over internasjonale samarbeidsavtaler og forskningssamarbeid ved institusjonen og identifiser samarbeid med land hvor akademisk frihet er truet, land av bekymring basert på nasjonale risiko- og trusselvurderinger (E-tjenesten, PST, og NSM) og land som omfattes av nasjonalt sanksjonsregelverk.
  • Lag rutiner som fanger opp samarbeid som kan omfattes av eksportkontrollforskriften og tilgjengeliggjør støtte til fagmiljøene i vurderingene ved inngåelse av internasjonalt samarbeid, rekruttering av ansatte og invitasjon av gjesteforskere.
  • Bygg kompetanse og bevissthet om akademiske verdier, sikkerhetsrisiko og forskningsetiske dilemma i alle deler av kunnskapsinstitusjonen.
  • Opprett kontaktpunkt med tydelig ansvarsplassering i organisasjonen for forskningsetiske utfordringer, for varsling om press fra eksterne aktører eller for sikkerhetsbrudd. Ved vanskelige vurderinger, ta kontakt med relevante myndigheter.
  • Etabler egne møteplasser for erfaringsdeling og diskusjon av komplekse problemstillinger.

Viktige råd for fagmiljøer

  • Orienter dere om land, politisk kontekst, partnerinstitusjon og fagmiljø ved inngåelse av kunnskapssamarbeid med hensyn til sikkerhetsutfordringer, lover og reguleringer og mulige utfordringer for akademiske verdier og etikk.
  • Ha forventningsavklaringer med partnere med hensyn til akademisk frihet og forskningsetikk i planleggingsprosessen og søk å organisere likeverdige partnerskap med hensyn til finansiering, interesser m.m.
  • Gjør risikovurderinger med hensyn til akademisk frihet, forskningsetikk, og eksportkontroll basert på informasjon om landkontekst, og planlegg mottiltak.
  • Ved samarbeid med utfordrende land, avgrens samarbeidet strategisk, nedfell forventninger til overholdelse av akademisk frihet og forskningsetikk o.a. i avtaleverk. Diskuter på forhånd hvilke brudd som vil føre til at avtalen må avsluttes og hvordan en slik avslutning sikres i samarbeidsavtaler og i praktisk håndtering.
  • Ved vanskelige vurderinger, søk råd hos støttetjenester på institusjonen og/eller hos relevante myndigheter.