Nytt utvalgt kulturlandskap i Troms

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har pekt ut 10 nye utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2017. Skallan-Rå i Troms er en av disse, og er et fjordlandskap med intakt teigstruktur.

– For å ta vare på Noreg sitt unike kulturlandskap er det avgjerande med jordbruk over heile landet, kunnskap om områda, og dyktige grunneigare. No gir vi 4 millionar kroner til dei nye utvalde kulturlandskapa. Pengane skal gå til vedlikehald og stell av landskapet. Det er eit bidrag til å ta vare på kulturlandskapet vårt i mange år framover, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

Skallan-Rå i Troms er et fjordlandskap med intakt teigstruktur.
Skallan-Rå i Troms er et fjordlandskap med intakt teigstruktur. Foto: Robert Nygård.

Et av de beste jordbruksområdene i Troms

Området ligger i Kvæfjorden på den sørlige delen av Hinnøya. Kveøya ligger innerst i Kvæfjorden og deler fjorden i to sund. I hellinga på nordsiden av Bygdesundet ligger de fire gamle, sørvendte gårdene Indre og Ytre Gåra, Strand og Rå, som vokste frem ved tre elver. Kombinasjonen av godt klima og godt jordsmonn, gjør dette til ett av de beste jordbruksområdene i Troms.

Området strekker seg fra havet og opp til ca. 208 meter over havet, og skråner oppover mot Kvæfjordeidet og et litt høyere fjellmassiv med fjell på rundt 600 m helt i nord. I bakkant av selve UKL-området er det mange koller, åser og myrer. Flere driftsveger går opp fra gårdene til utmarka i nord. Som helhet består området av en mosaikk av moderne drevet slåttemark, på begge sider av bygdevegen, særlig på nedsida mot sjøen. Videre finnes beitemark og slåttemark, naturlig løvskog og furuer, planta gran og myrområder. Flere rødlista fuglearter er tilknyttet kulturmarka. Man kan blant annet finne både storspove og vipe i området. 

Spor fra jern- og brosealderen og førromersk jernalder

Landskapet er et utpreget landbruksområde som har bevart de karakteristiske lange, smale teigene fra steinvorrene og naustene i fjæra til sommerfjøsene oppe i den slake lia. De bærende elementene i landskapet er de sammenhengende jordene i sørhellingene, organiseringen av bebyggelsen på rekke ved strandterrassen et stykke opp fra sjøen, og sommerfjøsene i overgangen mellom innmark og utmark. Steingjerder, steinvorrer og store rydningsrøyser er markerte, visuelle innslag i landskapet. Graver fra ulike deler av jernalderen finnes i innmarka og på høydene over bygda, og på gårdene er det gårdshauger som trolig kan spores til jernalder. Jordbruk tilbake til bronsealder og førromersk jernalder er dokumentert, og funn av en rekke praktgjenstander tyder på rikdom langt tilbake i tid.

Sauehold er den dominerende driften i området

Den dominerende jordbruksdriften i området i dag er sauehold, men også økologisk melkeproduksjon med lokal foredlingskvote, boergeiter til landskapspleie, grønnsaker, poteter, jordbær og bringebær. Seks av totalt 55 gårdbrukere i Kvæfjord holder til i det utvalgte kulturlandskapet. Melkeproduksjonen drives med den bevaringsverdige storferasen sidet trønder og nordlandsfe. Det er om lag 15-20 landbrukseiendommer inkludert de som ikke er i drift. 

Utvalgt kulturlandskap

Ingen andre steder i Troms har landskapet så tydelig preg av store sammenhengende arealer av dyrket mark, som her. Området fra Gåra til Rå inngår i et større, helhetlig kulturlandskap langs fjorden, med bevart gårdsstruktur fra 1800-tallet, som er i aktiv drift. Kulturlandskapet er karakteristisk og godt bevart med steingjerder, vorrer, bygninger og arkeologiske kulturminner.

Området er en svært rik kilde til den tidligste landbrukshistorien i landsdelen og viser kontinuitet og rikdom langt tilbake i tid. Gårdshaugene og gravene viser at landbruket har vært hovednæring i mer enn tusen år. Strukturene i kulturlandskapet viser også tydelig utviklingen fra sambruk til egne bruk på slutten av 1800-tallet.

Et av de mest særegne jordbrukslandskapene

Dette er et av de beste landbruksområdene i Troms og de eldste dateringene av jordbruk i Troms er fra Kvæfjord. Landskapet er preget av langvarig jordbruk med mange automatisk freda kulturminner i tillegg til nyere tids kulturminner. Området er et av de mest særegne jordbrukslandskapene i Troms, med både godt ivaretatt kulturlandskap og aktiv landbruksdrift. Området har høy formidlingsverdi og er lett tilgjengelig nært Borkenes sentrum og Harstad by. Gjennom prosjektet Fotefar mot Nord er det tilrettelagt og skiltet kultursti gjennom området. Det går flere populære turstier gjennom området. Et privat gårdsmuseum finnes på en av gårdene.

Planer for tiltak i området

Flere tiltak i området er planlagt. Registrering, tilstandsvurdering og restaurering av bygninger, kartlegging av naturverdier, istandsetting av steingjerder, steinvorrer og støer er noe av det som skal bli gjort. I tilegg er det lagt planer om å tilrettelegge turstier og gjøre bygninger i stand slik at de kan brukes til næringsutvikling. 

Nøkkeltall 

Areal: Totalt 4600 daa. Av totalarealet er det et område på knapt 2000 daa som er tidligere kartlagt naturbeitemark, der noe senere er oppdyrka.