Bevaring av kulturlandskap

Jordbruket bidrar til å pleie og bevare kulturlandskapet, som med sine kulturminner og naturmangfold har betydelig nasjonal verdi.

Landbruket forvalter et kulturlandskap, som er formet gjennom generasjoners bruk. Gården Dølan i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fikk Kulturlandskapsprisen i 2012.
Landbruket forvalter et kulturlandskap, som er formet gjennom generasjoners bruk. Gården Dølan i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fikk Kulturlandskapsprisen i 2012. Foto: Aage Storsve

I tusener av år har menneskers landbruksvirksomhet gitt livsgrunnlag til en økende befolkning. Aktiviteten har påvirket omgivelsene gjennom dyrking av jord, husdyrhold og høsting av brensel og materialer fra skogen.

Dette har igjen etterlatt seg et mangfold av miljøverdier i form av kulturpåvirkede planter, dyr, insekter og naturtyper, samt kulturminner og kulturmiljøer – som for eksempel gravhauger, bygninger og veifar.

Kulturlandskapet er også viktige friluftsområder.

Kulturbærer 

Landbruket forvalter et kulturlandskap, som er formet gjennom generasjoners bruk. Landbruket er derfor en viktig kulturbærer – gjennom videreføring av kunnskap om byggeskikk, materialbruk, håndverk, mattradisjoner og andre kulturhistoriske verdier.

Samlet har for eksempel landets landbrukseiendommer én million bygninger, noe som utgjør en vesentlig del av den norske bygningsarven.

Leveområder

Kulturlandskap som slåttemark og beiter, er leveområder for et bredt spekter av plante- og dyrearter.

Mange såkalte stedegne planter og dyr er avhengig av drift og skjøtsel for å overleve – som slått, beite, brenning og lauving (høsting av trær).

Flere av dem står i fare for å forsvinne. Om lag 22 prosent av de truete og nær truete artene i Norge er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. 

I stadig endring

Bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og naturmangfold i jordbrukslandskapet er avhengig av bruk og vedlikehold.

I takt med den økonomiske og teknologiske utviklingen, samt samfunnsendringer for øvrig, har jordbruket endret seg mot et innmarkbasert landbruk preget av rasjonalisering og effektivisering.

Fra 1949 til 1999 sank antallet jordbruksbedrifter fra 213.400 til 70.700. Siden 1999 er mer enn hvert tredje gjenværende gårdsbruk nedlagt. I dag er det under 45.000 aktive jordbruksbedrifter i Norge. Flere kommuner er i dag helt uten et aktivt jordbruk.

Der landbruksvirksomhet endrer karakter eller opphører, endres også kulturlandskapet. I tillegg påvirkes det av endrede klimaforhold. Viktige arealer gror igjen, uerstattelige bygninger legges forfaller og arter går tapt.

Godt samarbeid

De siste tiårene har miljømyndighetene og landbruksmyndighetene etablert et godt samarbeid. Flere ordninger bidrar til å ivareta kulturlandskapet.

Blant annet var Norge et av de første landene i Europa som etablerte et overvåkingsprogram for jordbrukets kulturlandskap. 3Q-programmet ble opprettet i regi av Norsk institutt for skog og landskap i 1998.

Det er generelt stor interesse i samfunnet for å ta vare på jordbrukets kulturlandskap.

Til toppen