Jordvern

Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer.

Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter).

Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.

Det totale jordbruksarealet i Norge har økt de siste 25 årene, men den beste jorda – hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker – er blitt redusert. Forklaringen er at det er blitt mer innmarksbeite, mens fulldyrket jord mange steder er blitt omdisponert eller tatt ut av drift. 

Nydyrking

Norge har lite areal i reserve der vi kan dyrke matkorn. Det finnes 12,5 millioner dekar ubenyttede dyrkbare arealer, men det meste ligger i klimasoner som kun er egnet til å dyrke gress og korn til dyrefôr.

Under to prosent av det ubenyttede arealet ligger i områder som er godt egnet til dyrking av matkorn. Det tilsvarer mindre enn halvparten av Oslo kommune.

Omtrent 35 prosent av det gjenværende dyrkbare arealet er myr. Oppdyrking er i mange tilfeller eneste mulighet for å utvide den enkelte grunneiers produksjonsareal, men det vil gi utslipp av klimagasser. Myrene er dessuten viktige for naturmangfoldet.

Store utfordringer

Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs.

Det har vært mye oppmerksomhet om  betydningen av et sterkt jordvern siden begynnelsen av 1970-tallet.

Samtidig har befolkningsveksten og den generelle samfunnsutviklingen skapt store arealbehov – særlig i områdene rundt tettsteder og byer, der den beste matjorden ligger.

Behovet for boligutbygging, industriutvikling, nye jernbanetraseer og veier har i praksis stadig måttet veies opp mot jordvern. Konfliktnivået er til tider svært høyt, og presset på jordressursene er i dag større enn noen gang.

Forsterket plan- og lovverk

Kommunene har en viktig rolle i å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn, da de har hovedansvaret for arealforvaltningen lokalt.

Jordloven og plan- og bygningsloven regulerer i dag kommunenes forvaltning av jordbruksarealene.

Den reviderte plan- og bygningsloven, som tro i kraft 1. juli 2009, har fått flere virkemidler for å styrke jordvernet. De siste årene har jordvern hatt en mer fremtredende plass i planleggingen av nye samferdselsprosjekter, boligutbygging og næringsutvikling.

For å bedre balansen mellom samfunnets ulike arealbehov, har Landbruks- og matdepartementet utarbeidet en helhetlig jordvernstrategi.