Ønsker enighet om nytt utdanningsprogram i 2012

EU har mål om å heve kompetansen i den europeiske befolkningen med særlig fokus på å øke kunnskapsnivået til unge mennesker. Utdanningspolitikken i EU er et krevende felt å følge. De neste månedene står både nye programforslag og regelverk for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på radaren til EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad.

I tillegg til nye forslag fra Europakommisjonen, følger utdanningsråden ved EU-delegasjonen også hvordan utdanningsfeltet kommer ut i forhandlingene om EUs nye langtidsbudsjett som nå pågår og som trer i kraft i 2014.

Dragkamp om prioriteringer
Utdanningsrådet som består av EU-landenes utdanningsministere presenterte 11. mai sin posisjon til Europakommisjonens forslag til nytt utdanningsprogram Erasmus for alle. Det nye programmet innebærer en sammenslåing av alle EU-program innen utdanning, yrkesopplæring og ungdom. Medlemslandenes posisjon reflekterer det politiske aspektet og ikke det økonomiske siden dette faller under forhandlingene om EUs langtidsbudsjett. Rådet har i det store og hele ikke endret mye på Kommisjonens forslag. Den integrerte programstrukturen er fortsatt beholdt, det samme gjelder vektleggingen av støtte til høyere utdanning, gjerne i form av støtte til samarbeid mellom universiteter og arbeids- og næringsliv.        

Flere medlemsland har vært bekymret for at sammensmelting av de eksisterende programmene vil føre til at støtte til frivillighetssektoren og ungdom nedprioriteres i forhold til andre sektorer. I dag har EU et bredt utdanningsprogram og et program for ikke-formell læring som retter seg mot ungdom og frivillig arbeid. I Rådets posisjon har ungdomstiltak fått egen omtale for å sikre synlighet og budsjett. Enkelte medlemsland mener i tillegg at høyere utdanning har fått for høy prioritet i det nye programforslaget og at det har gått på bekostning av grunn- og fagutdanning. Kommisjonen forsvarer dette med at innsatsen må konsentreres der det gir størst virkning og ikke spres på for mange formål.

Selv om Rådet har kommet med sin posisjon, er det ikke sikkert at det blir det endelige utfallet. Europaparlamentet skal også behandle forslaget før det kan fattes endelig vedtak om programinnholdet. EU-institusjonene har som mål å bli enige i 2012.

Nyttig med programdeltagelse
Et annet nytt program som Europakommisjonen har foreslått er ”Et kreativt Europa” som skal støtte prosjekter og stimulere til politikkutvikling på kultur- og medieområdet. Også her foreslås det å slå sammen to eksisterende programmer samt mål å bli enige i løpet av 2012.

Norge deltar i en rekke EU-program gjennom EØS-avtalen og ønsker å delta i både ”Erasmus for alle” og ” Et kreativt Europa” fra 2014.

- Norge har kunnskap å bidra med til andre europeiske land, og samtidig mye å lære av andre, sier Astad.

Blant annet har Norge fortsatt for stor andel unge med svake leseferdigheter, og det er en større andel ungdom som faller ut av videregående skole i Norge enn gjennomsnittet i EU. Gjennom programdeltagelse kan Norge også dra lærdom av hvordan andre land oppmuntrer elever og studenter til å velge realfag.

- Norge trenger flere realfagskandidater for å dekke opp behov i arbeidsmarkedet, forteller Astad.  

Enklere å jobbe i utlandet
EU vil ha økt mobilitet i Europa for å stimulere til økonomisk vekst og ønsker å fjerne hindringer for fri bevegelse av arbeidskraft ved å modernisere regelverket for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Regelverket gjelder retten til å få autorisasjon og praktisere et regulert yrke i et annet land i EØS-området. Europakommisjonen presenterte i desember 2011 et forslag til nytt regelverk. Målet er at regelverket skal bli vedtatt i EU løpet av 2012. Regelverket er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen og berører svært mange yrkesgrupper.    

- En av utfordringene er å finne en balanse mellom fri bevegelighet av arbeidstakere over landegrensene og høy kvalitetssikring i godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra et annet land. Både høye og ulike standarder kan legge hindringer på den frie flyten, sier Astad.

Samtidig er en del medlemsland redd for at det nye regelverket skal redusere landenes mulighet til å sette egne krav til kvalifikasjoner for autorisasjon til et regulert yrke, særlig i helsesektoren. For eksempel varierer innholdet, nivå og grad av spesialisering i en sykepleierutdanning i Europa mye fra land til land. Norske fagdepartementer og organisasjoner har gitt innspill til utformingen av nytt regelverk.

- Det blir spennende for mange i Norge å se hva utfallet blir av denne prosessen, avslutter Astad.